Johan Martin Stenersen (1866–1948): Forskjell mellom sideversjoner
(Satt inn illustrasjon) |
m (strammer inn ingressen litt) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Johan Martin Stenersen faksimile Aftenposten 1936.JPG|Faksimile fra Aftenposten 27. november 1936: Utsnitt av omtale i forbindelse med Stenersens 70-årsdag. }} | ||
'''[[Johan Martin Stenersen (1866–1948)|Johan Martin Stenersen]]''' (født 28. november 1866 i [[Horten]], død 20. juli 1948) var forlegger og forlagsbokhandler. | [[Fil:Annonse fra J.M. Stenersen & Co,s Forlag i Harstad Tidende 12.11. 1900.jpg|miniatyr|Annonse i Harstad Tidender 12. november 1900.]] | ||
'''[[Johan Martin Stenersen (1866–1948)|Johan Martin Stenersen]]''' (født 28. november 1866 i [[Horten]], død 20. juli 1948) var forlegger og forlagsbokhandler, grunnlegger av [[J.M. Stenersens forlag]]. Omfattende trykke- og utgivelsesvirksomhet for offentlige etater og ekspedering av bøker til folkebibliotekene var også del av Stenersens virksomhet. | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Stenersen var gift med Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930), og var far til blant andre kunstsamleren [[Rolf Stenersen]] (1899-1978). | Han var sønn av [[Frants Stenersen (f. 1836)|Frants Stenersen]] (f. 1836) og [[Josephine Stenersen (f. 1846)|Josephine Stenersen]] (f. 1846). | ||
Stenersen var gift med [[Martha Kathrine Stenersen (1869–1930)|Martha Kathrine Eckersberg]] (1869–1930), og var far til blant andre offiseren [[Carl Johan Eckersberg Stenersen (1894–1951)|Carl Johan Eckersberg Stenersen]] (1894–1951), kunstsamleren [[Rolf Stenersen]] (1899-1978) og forlegger [[Gunnar Stenersen (1901–1968)|Gunnar Stenersen]] (1901–1968). | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Stenersen startet i 1889 et bokbinderi i forbindelse med ekspedisjonen av Norges matrikkel, som han hadde fått ansvaret for. I 1892 etablerte han J. M. Stenersens | Stenersen startet i 1889 et bokbinderi i forbindelse med ekspedisjonen av Norges matrikkel, som han hadde fått ansvaret for. I 1892 etablerte han [[J.M. Stenersens forlag]]. Forlaget ga blant annet ut en praktutgave av Snorre i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som [[Halfdan Egedius]], [[Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe]], og [[Erik Werenskiold]]. Forlaget var også kjent for sin utgave av Landstads samlebok. | ||
Ellers hadde forlaget et langvarig samarbeid med Staten, og trykket en rekke trykksaker, blanketter og lover. I tillegg etablerte Stenersen firmaet Folkeboksamlingenes Ekspedisjon, i 1903, som han drev parallelt med eget forslag, og som besørget innbinding og salg av bøker til folkebibliotekene etter århundreskiftet. Da hadde han allerede fra 1895 hatt ansvaret for ekspedisjonen av bøker til landets barneboksamlinger. Arbeidet med materiell og blanketter ble i 1921 organisert i et eget forlag, Sem og Stenersen AS. | Ellers hadde forlaget et langvarig samarbeid med Staten, og trykket en rekke trykksaker, blanketter og lover. I tillegg etablerte Stenersen firmaet Folkeboksamlingenes Ekspedisjon, i 1903, som han drev parallelt med eget forslag, og som besørget innbinding og salg av bøker til folkebibliotekene etter århundreskiftet. Da hadde han allerede fra 1895 hatt ansvaret for ekspedisjonen av bøker til landets barneboksamlinger. Arbeidet med materiell og blanketter ble i 1921 organisert i et eget forlag, Sem og Stenersen AS. | ||
Forlagsvirksomheten var i familien Stenersens eie til 2003, da Kagge Forlag overtok. | På 1930-tallet måtte Johan Martin Stenersen trekke seg tilbake av helsemessige årsaker, og den daglige driften av forlaget ble overtatt av sønnen Gunnar. Forlagsvirksomheten var i familien Stenersens eie til 2003, da Kagge Forlag overtok. | ||
== Enkelte bosteder == | |||
Familien bodde i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 4 fram til sommeren 1916, da familien flyttet til en nybygget staselig villa, tegnet av [[Kristen Rivertz]] med adresse [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 43. Fra 1924 bodde de i et sveitservilla fra 1891 i [[Tostrup terrasse]] 3, av samme arkitekt. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Johan Martin Stenersen gravminne.jpg| Johan Martin Stenersen er gravlagt i familegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
I en artikkel i Aftenposten 27. november 1936 i forbindelse med Stenersens 70-årsdag, ble han beskrevet slik (utdrag): | I en artikkel i Aftenposten 27. november 1936 i forbindelse med Stenersens 70-årsdag, ble han beskrevet slik (utdrag): | ||
| Linje 27: | Linje 33: | ||
*{{folketelling|pf01036392016644|Johan Martin Stenersen|1910|Kristiania kjøpstad}}. | *{{folketelling|pf01036392016644|Johan Martin Stenersen|1910|Kristiania kjøpstad}}. | ||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021300056#121 Ringdal, Nils Johan : Kardinaler og kremmere : norske forleggere gjennom hundre år : Den norske forleggerforening 1895-1995], Forleggerforeningen 1995. | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021300056#121 Ringdal, Nils Johan : Kardinaler og kremmere : norske forleggere gjennom hundre år : Den norske forleggerforening 1895-1995], Forleggerforeningen 1995. | ||
* | * Espen Søbye: ''Rolf Stenersen: en biografi'', Oktober forlag, Oslo 1995, ISBN 82-7094-681-8. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008030400093}} | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Stenersens_Forlag Wikipedia om Stenersens forlag] | *[http://no.wikipedia.org/wiki/Stenersens_Forlag Wikipedia om Stenersens forlag] | ||
| Linje 42: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1866]] | [[Kategori:Fødsler i 1866]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1948]] | [[Kategori:Dødsfall i 1948]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 14. mar. 2024 kl. 17:59
Johan Martin Stenersen (født 28. november 1866 i Horten, død 20. juli 1948) var forlegger og forlagsbokhandler, grunnlegger av J.M. Stenersens forlag. Omfattende trykke- og utgivelsesvirksomhet for offentlige etater og ekspedering av bøker til folkebibliotekene var også del av Stenersens virksomhet.
Familie
Han var sønn av Frants Stenersen (f. 1836) og Josephine Stenersen (f. 1846).
Stenersen var gift med Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930), og var far til blant andre offiseren Carl Johan Eckersberg Stenersen (1894–1951), kunstsamleren Rolf Stenersen (1899-1978) og forlegger Gunnar Stenersen (1901–1968).
Liv og virke
Stenersen startet i 1889 et bokbinderi i forbindelse med ekspedisjonen av Norges matrikkel, som han hadde fått ansvaret for. I 1892 etablerte han J.M. Stenersens forlag. Forlaget ga blant annet ut en praktutgave av Snorre i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som Halfdan Egedius, Christian Krohg, Gerhard Munthe, og Erik Werenskiold. Forlaget var også kjent for sin utgave av Landstads samlebok.
Ellers hadde forlaget et langvarig samarbeid med Staten, og trykket en rekke trykksaker, blanketter og lover. I tillegg etablerte Stenersen firmaet Folkeboksamlingenes Ekspedisjon, i 1903, som han drev parallelt med eget forslag, og som besørget innbinding og salg av bøker til folkebibliotekene etter århundreskiftet. Da hadde han allerede fra 1895 hatt ansvaret for ekspedisjonen av bøker til landets barneboksamlinger. Arbeidet med materiell og blanketter ble i 1921 organisert i et eget forlag, Sem og Stenersen AS.
På 1930-tallet måtte Johan Martin Stenersen trekke seg tilbake av helsemessige årsaker, og den daglige driften av forlaget ble overtatt av sønnen Gunnar. Forlagsvirksomheten var i familien Stenersens eie til 2003, da Kagge Forlag overtok.
Enkelte bosteder
Familien bodde i Hansteens gate 4 fram til sommeren 1916, da familien flyttet til en nybygget staselig villa, tegnet av Kristen Rivertz med adresse Nobels gate 43. Fra 1924 bodde de i et sveitservilla fra 1891 i Tostrup terrasse 3, av samme arkitekt.
Ettermæle
I en artikkel i Aftenposten 27. november 1936 i forbindelse med Stenersens 70-årsdag, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Som forlegger har Stenersen gitt sig i kast med mange betydelige opgaver. Han har blant annet utgitt Landstads samlebok og den store illustrasjonsutgaven av Snorres kongesagaer i oversettelse ved Gustav Storm. Den siste bok hadde banebrytende betydning i arbeidet for å fremme norsk bokkunst. Best kjent er imidlertid I. M. Stenersen for sitt arbeide for biblioteksaken. … I. M. Stenersen har ved sitt handlekraftige initiativ og kloke pågangsmot i mange år været en stimulerende faktor i norsk bibliotekvesen, og fra bokens menn over det hele land vil det derfor bli sendt ham hilsen og hyldest til 70 års dagen. | ||
Johan Martin Stenersen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 27. november 1936, artikkel ifm. Stenersens 70-årsdag.
- Aftenposten 21. juli 1948: nekrolog.
- Johan Martin Stenersen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Ringdal, Nils Johan : Kardinaler og kremmere : norske forleggere gjennom hundre år : Den norske forleggerforening 1895-1995, Forleggerforeningen 1995.
- Espen Søbye: Rolf Stenersen: en biografi, Oktober forlag, Oslo 1995, ISBN 82-7094-681-8. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Wikipedia om Stenersens forlag