Johan Norberg Bolstad (1852–1916): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010120905021 0037 2.jpg|Johan Norberg Bolstad (1852–1916)|Ukjent fotograf. Illustrasjon hentet fra boken ''Norges gejstlighet i 1914.''}} | {{thumb|No-nb digibok 2010120905021 0037 2.jpg|Johan Norberg Bolstad (1852–1916)|Ukjent fotograf. Illustrasjon hentet fra boken ''Norges gejstlighet i 1914.''}} | ||
'''[[Johan Norberg Bolstad (1852–1916)|Johan Norberg Bolstad]]''' (født [[8. oktober]] [[1852]] i [[Ålesund]], død [[7. juli]] [[1916]] på [[Grorud]] i [[Oslo]]) var teolog. Han virket noen år som lærer i Porsgrunn (1878–1884), deretter som sogneprest i [[Stryn]] | '''[[Johan Norberg Bolstad (1852–1916)|Johan Norberg Bolstad]]''' (født [[8. oktober]] [[1852]] i [[Ålesund]], død [[7. juli]] [[1916]] på [[Grorud]] i [[Oslo]]) var teolog. Han virket noen år som lærer i Porsgrunn (1878–1884), deretter som sogneprest i [[Stryn]] 1885–1907, prost i [[Nordfjord]] 1904–1907, og så sogneprest i [[Varteig prestegjeld|Varteig]] i [[Østfold]] 1907–1915. I 1915 søkte han avskjed på grunn av sykdom, og han og familien flyttet til Grorud ([[Furuset]]) i daværende [[Aker herred]]. | ||
Bolstads livshistorie gir innblikk i et miljø og et familienettverk der østland og vestland, embetsstand, borgerskap og bondestand møttes. | Bolstads livshistorie gir innblikk i et miljø og et familienettverk der østland og vestland, embetsstand, borgerskap og bondestand møttes. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
*Maren Olave (1860–?) | *Maren Olave (1860–?) | ||
Da moren og faren døde, henholdsvis i 1863 og 1864, var Johan bare 11-12 år gammel. I folketellingen 1865 bor Johan, Ragnvald Olai og Jens Martin fremdeles i hjemmet i Ålesund med sin morsøster [[Laura Andrea Norberg]] (født 1835) som «Husbestyrerinde». De tre guttene er «skolediscipler». Christian Emil og Maren Olave kjenner vi ikke nærmere skjebnen til. Videre søk i folketellinga har ikke gitt resultater. Etter alt å dømme var de døde som småbarn før folketellingstidspunktet. | Da moren og faren døde, henholdsvis i 1863 og 1864, var Johan bare 11-12 år gammel. I folketellingen 1865<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038276000432 Folketellingen 1865, Johan Norberg Bolstad]</ref> bor Johan, Ragnvald Olai og Jens Martin fremdeles i hjemmet i Ålesund med sin morsøster [[Laura Andrea Norberg]] (født 1835) som «Husbestyrerinde». De tre guttene er «skolediscipler». Christian Emil og Maren Olave kjenner vi ikke nærmere skjebnen til. Videre søk i folketellinga har ikke gitt resultater. Etter alt å dømme var de døde som småbarn før folketellingstidspunktet. | ||
Tanten Laura Andrea Norberg fulgte med de tre guttene da de skulle studere i Christiania. I folketellingen 1875 bor de i Keysers gate 5. Guttene er oppført som studenter som «lever af sin Formue», og med tanten som husholderske. Johan hadde planer om å studere filologi, men valget falt til slutt altså på teologi. Ragnvald Olai studerte medisin og den yngste broren Jens Martin juss. | Tanten Laura Andrea Norberg fulgte med de tre guttene da de skulle studere i Christiania. I folketellingen 1875<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055031203 Folketellingen 1875, Johan Norberg Bolstad.]</ref> bor de i Keysers gate 5. Guttene er oppført som studenter som «lever af sin Formue», og med tanten som husholderske. Johan hadde planer om å studere filologi, men valget falt til slutt altså på teologi. Ragnvald Olai studerte medisin og den yngste broren Jens Martin juss. | ||
== Egen familie == | == Egen familie == | ||
Johan Norberg Bolstad giftet seg 9. juni 1891 med [[Susanne Albertine Bolstad|Susanne Albertine Mellbye]] (17.11.1866–22.12.1952). Hun var fra [[Trøgstad]], datter av gårdbruker, veterinær og lensmann [[Andreas August Mellbye]] (16.10.1831–6.3.1913) og [[Hedevig Magdalena Mellbye|Hedevig Magdalena f. Stillesen]] (24.2.1843–18.7.1918). Susanne var født og oppvokst på garden Nordre Hov i [[Båstad sogn]]. | Johan Norberg Bolstad giftet seg 9. juni 1891 med [[Susanne Albertine Bolstad|Susanne Albertine Mellbye]] (17.11.1866–22.12.1952). Hun var fra [[Trøgstad]], datter av gårdbruker, veterinær og lensmann [[Andreas August Mellbye]] (16.10.1831–6.3.1913) og [[Hedevig Magdalena Mellbye|Hedevig Magdalena f. Stillesen]] (24.2.1843–18.7.1918). Susanne var født og oppvokst på garden Nordre Hov i [[Båstad sogn]]. Hun hadde lærerutdannelse fra [[Hartvig Nissens skole]] ([[guvernanteeksamen]]). | ||
Johan og Susanne fikk 10 barn, alle født i Stryn bortsett fra den yngste, Ragnvald, som kom etter at familien var etablert i Varteig. | Johan og Susanne fikk 10 barn, alle født i Stryn bortsett fra den yngste, Ragnvald, som kom etter at familien var etablert i Varteig. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
*Hedvig (1893–1896) | *Hedvig (1893–1896) | ||
*Laura (f. 1895, død samme år) | *Laura (f. 1895, død samme år) | ||
*August (1896–1966) | *[[August Mellbye Bolstad|August]] (1896–1966) | ||
*Hedvig (1898–1988) | *Hedvig (1898–1988) | ||
*Laura (Lull) (1900–1996) | *Laura (Lull) (1900–1996) | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== Utdanning og første yrkesgjerning == | == Utdanning og første yrkesgjerning == | ||
Johan Norberg Bolstad fikk grunnskoleutdannelsen ved [[Borgerskole|borgerskolen]] i Ålesund 1860–1864, og deretter den studieforberedende [[latinskole|latinskolen]] samme sted. Han tok examen artium i 1870, [[Anneneksamen|anneneksamen]] i 1871 og fullførte teologisk embetseksamen i 1877. Han var lærer ved [[middelskolen]] i Porsgrunn i 6 ½ år (1878–1884) før han bestemte seg for å søke arbeid i kirken. Han gjennomførte teologisk | Johan Norberg Bolstad fikk grunnskoleutdannelsen ved [[Borgerskole|borgerskolen]] i Ålesund 1860–1864, og deretter den studieforberedende [[latinskole|latinskolen]] samme sted. Han tok examen artium i 1870, [[Anneneksamen|anneneksamen]] i 1871 og fullførte teologisk embetseksamen i 1877. Han var lærer ved [[middelskolen]] i Porsgrunn i 6 ½ år (1878–1884) før han bestemte seg for å søke arbeid i kirken. Han gjennomførte teologisk practicum i 1883. Høsten 1884 dro han på et halvt års studiereise i Holland og Tyskland, der han bl.a. fulgte teologiske forelesninger ved universitetet i Leipzig. | ||
I juni 1885 ble Bolstad utnevnt til sogneprest i Stryn, ble presteviet ved domkirken i Kristiansand den 17. juli og begynte i kallet seinere samme sommer. | I juni 1885 ble Bolstad utnevnt til sogneprest i Stryn, ble presteviet ved domkirken i Kristiansand den 17. juli og begynte i kallet seinere samme sommer. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
I Stryn ble han værende i 21 år, lenger enn noen annen prest hadde vært i kallet før ham. De siste årene (1904–1906) var han også prost i Nordfjord prosti. | I Stryn ble han værende i 21 år, lenger enn noen annen prest hadde vært i kallet før ham. De siste årene (1904–1906) var han også prost i Nordfjord prosti. | ||
De første seks årene bodde Bolstad som ungkar på prestegården på [[Visnes]] (nær nåværende Stryn sentrum). Folketellingen 1891<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053027000602 Folketellingen 1891, Johan Norberg Bolstad.]</ref> har registrert hans morsøster Tomine Petrine Norberg (f. 1828) som «ulønnet Husholderske». Ellers er det litt uoversiktlig i folketellingen hvem som tilhører prestens husholdning på det tidspunktet. Men innen et halvt år var gått siden folketellingstidspunktet, giftet Bolstad seg med Susanne. Ved neste folketelling, 1900,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037369000528 Folketellingen 1900, Johan Norberg Bolstad.]</ref> framgår det at ekteparet driver prestegården for egen regning, da presten er betegnet også som gårdbruker, og de har ansatt budeie og gårdsdreng. | De første seks årene bodde Bolstad som ungkar på prestegården på [[Visnes]] (nær nåværende Stryn sentrum). Folketellingen 1891<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053027000602 Folketellingen 1891, Johan Norberg Bolstad.]</ref> har registrert hans morsøster Tomine Petrine Norberg (f. 1828) som «ulønnet Husholderske». Ellers er det litt uoversiktlig i folketellingen hvem som tilhører prestens husholdning på det tidspunktet. Men innen et halvt år var gått siden folketellingstidspunktet, giftet Bolstad seg med Susanne Albertine. Ved neste folketelling, 1900,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037369000528 Folketellingen 1900, Johan Norberg Bolstad.]</ref> framgår det at ekteparet driver prestegården for egen regning, da presten er betegnet også som gårdbruker, og de har ansatt budeie og gårdsdreng. | ||
Den tiden Bolstad virket i Stryn var preget av sterke politiske og kulturelle motsetninger i landet. I Nordfjordsoga refererer [[Jacob Aaland]] | Den tiden Bolstad virket i Stryn var preget av sterke politiske og kulturelle motsetninger i landet. I ''Nordfjordsoga'' refererer [[Jacob Aaland]] Bolstads forgjenger i embetet, [[Eilert Patrick Juul]], som var sterkt kritisk til den politiske og frilynte radikalismen som etter hans mening hadde fått innpass i prestegjeldet.<ref>Aaland, J. 1932, s. 180 og 182.</ref> Ikke minst ungdommen var i følge Juul blitt «opfanatiseret» av venstrekreftene. Aaland mener at Bolstad hadde en helt annen holdning til bygdefolket, og siterer følgende utsagn fra sognepresten: «Arbeidet blant den opvakte og lærenemme vestlandsbefolkning havde sin interesse, og jeg tror, mange der endnu bevarer mig i trofast erindring». Men bygdebokforfatteren (og venstremannen) Aaland presiserer også at Bolstad ellers var «sterkt konservativ». Aaland tilføyer for øvrig at Bolstad «…hadde sterk sans for soge- og ættegransking, og synte sterk medhug med Nordfjordsoge-arbeidet.» | ||
== I Varteig == | == I Varteig == | ||
I 1906 søkte og fikk Johan Bolstad sognekallet Varteig i Østfold, med tiltredelse i 1907. Mye tyder på at han iallfall til å begynne med ikke fikk det samme gode forholdet til bygdefolket her som i Stryn. Menigheten, med tilslutning fra herredsstyret, hadde ønsket å beholde den konstituerte sognepresten, noe som ikke ble tatt til følge av ansettelsesmyndighetene. Det gjorde kanskje saken enn mer ubehagelig for Bolstad at lærer Tonning i Varteig, som sjøl var fra Stryn, hadde stilt seg i spissen for en direkte henvendelse til Bolstad om ikke å ta over kallet. Bygdebokforfatter Spydevold <ref>Spydevold, O. 1956, s. 129–130</ref> | I 1906 søkte og fikk Johan Bolstad sognekallet Varteig i Østfold, med tiltredelse i 1907. Mye tyder på at han iallfall til å begynne med ikke fikk det samme gode forholdet til bygdefolket her som i Stryn. Menigheten, med tilslutning fra herredsstyret, hadde ønsket å beholde den konstituerte sognepresten, noe som ikke ble tatt til følge av ansettelsesmyndighetene. Det gjorde kanskje saken enn mer ubehagelig for Bolstad at lærer Tonning i Varteig, som sjøl var fra Stryn, hadde stilt seg i spissen for en direkte henvendelse til Bolstad om ikke å ta over kallet. Bygdebokforfatter Spydevold <ref>Spydevold, O. 1956, s. 129–130</ref> framholder at selv om Bolstad «til å begynne med ble misforstått og møtt av mangel på sympati, forstod han likevel å vinne vartingenes hengivenhet.» Spydevold påpeker videre at Bolstads forhold til legfolket var noe annerledes enn forgjengerens, «og det var især dette som førte til at han i noen tid manglet full tillit fra visse deler av sin menighet». Også bygdebokforfatter Dehli<ref>Dehli, M. 1994 s. 170</ref> er inne på at Bolstad ikke kom så godt overens med legfolket. Bolstad hadde en medfødt skavank i det ene beinet (klumpfot?) som gjorde ham avhengig av krykke. Også denne nedsatte førligheten ble brukt som argument i ansettelsesstriden. | ||
Som i Stryn drev Bolstad prestegården (Brunsby) for egen regning, og han er oppført i folketellingen 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036340000292 Folketellingen 1910, Johan Norberg Bolstad]</ref> som «sogneprest og gaardbr». De har ansatt budeie og gårdsdreng, den første fra Stryn, gårdsdrengen fra Stryns nabokommune [[Hornindal]]. Husholdet er ellers omfattende og standsmessig. Den aldrende moster Tomine Norberg har blitt med fra Stryn. De har ansatt guvernante for de eldste av de fem hjemmeværende barna, og barnepike (også fra Hornindal) for de små. Det er en kokke og en «mellempige» til forefallende stuepike- og kjøkkentjeneste, begge fra Stryn, og nok en hushjelp fra Varteig. De to eldste guttene i familien, Martin og August, har flyttet hjemmefra til Kristiania for skolegang. Martin er i folketellingen oppført som kadett, dvs. elev ved [[Krigsskolen]]. Han gikk seinere inn i utenrikstjenesten. August er middelskolelev, og utdannet seg seinere til prest. Han er i folketellingen 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392064543 Folketellingen 1910, August Mellbye Bolstad.]</ref> registrert som losjerende hos enkefru Gabrielle Østgaard i Jacob Aallsgt. 9, dvs. hos familien til Astrid Østgaard som på samme tidspunkt er guvernante for Augusts søsken i Varteig. August Mellbye Bolstad ble seinere gift med en yngre søster av guvernanten, Solveig. | Som i Stryn drev Bolstad prestegården (Brunsby) for egen regning, og han er oppført i folketellingen 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036340000292 Folketellingen 1910, Johan Norberg Bolstad]</ref> som «sogneprest og gaardbr». De har ansatt budeie og gårdsdreng, den første fra Stryn, gårdsdrengen fra Stryns nabokommune [[Hornindal]]. Husholdet er ellers omfattende og standsmessig. Den aldrende moster Tomine Norberg har blitt med fra Stryn. De har ansatt guvernante for de eldste av de fem hjemmeværende barna, og barnepike (også fra Hornindal) for de små. Det er en kokke og en «mellempige» til forefallende stuepike- og kjøkkentjeneste, begge fra Stryn, og nok en hushjelp fra Varteig. De to eldste guttene i familien, Martin og August, har flyttet hjemmefra til Kristiania for skolegang. Martin er i folketellingen oppført som kadett, dvs. elev ved [[Krigsskolen]]. Han gikk seinere inn i utenrikstjenesten. August er middelskolelev, og utdannet seg seinere til prest. Han er i folketellingen 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392064543 Folketellingen 1910, August Mellbye Bolstad.]</ref> registrert som losjerende hos enkefru Gabrielle Østgaard i Jacob Aallsgt. 9, dvs. hos familien til Astrid Østgaard som på samme tidspunkt er guvernante for Augusts søsken i Varteig. [[August Mellbye Bolstad]] ble seinere gift med en yngre søster av guvernanten, Solveig. | ||
Sogneprest Johan Norberg Bolstad dyrket også i Varteig sin interesse for slekt og historie. Bygdebokforfatter Spydevold fikk anledning til å benytte det stoffet som Bolstad hadde samlet inn. | Sogneprest Johan Norberg Bolstad dyrket også i Varteig sin interesse for slekt og historie. Bygdebokforfatter Spydevold fikk anledning til å benytte det stoffet som Bolstad hadde samlet inn. | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
Sommeren 1914 ble Bolstad syk av noe som viste seg å være strupekreft. Han måtte ha vikar i embetet inntil han tok avskjed fra nyttår 1915. | Sommeren 1914 ble Bolstad syk av noe som viste seg å være strupekreft. Han måtte ha vikar i embetet inntil han tok avskjed fra nyttår 1915. | ||
== | == Soleglad på Grorud == | ||
Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til Soleglad. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte. | Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til [[Soleglad (Oslo)|Soleglad]]. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte. | ||
Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård [[Nedre Furuset]], utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad (f. 1900) kunne i et intervju med Akers Avis i 1988 minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073680062318 Folketellingen 1920, Susanne Bolstad.]</ref> bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted. | Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård [[Nedre Furuset]], utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad (f. 1900) kunne i et intervju med Akers Avis Groruddalen i 1988 minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073680062318 Folketellingen 1920, Susanne Bolstad.]</ref> bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted. | ||
Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916. | Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916. | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_akersavisgroruddalen_null_null_19881223_61_102_1 Akers Avis Groruddalen 23.12.1988] (intervju med Laura Bolstad f. 1900) | * [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_akersavisgroruddalen_null_null_19881223_61_102_1 ''Akers Avis Groruddalen'' 23.12.1988] (intervju med Laura Bolstad f. 1900) | ||
* Dehli, Martin. ''Varteig kommune''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. | * Dehli, Martin. ''Varteig kommune''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448160}}. | ||
* Jensen, Hedevig Poppe: ''Spredte opptegnelser om familien Mellbye lensmannsslekten fra Trøgstad''. Oslo 1952. Trykt i 200 nummererte eksemplarer. Oscar Andersens boktrykkeri, Oslo. | * Jensen, Hedevig Poppe: ''Spredte opptegnelser om familien Mellbye lensmannsslekten fra Trøgstad''. Oslo 1952. Trykt i 200 nummererte eksemplarer. Oscar Andersens boktrykkeri, Oslo. | ||
* ''Norges gejstlighet i 1914''. Utg. Hanche. | * ''Norges gejstlighet i 1914''. Utg. Hanche. 1915. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120905021}}. | ||
* Skjelbred, Anne Helene Bolstad: «En ‘fotsoldat’ i konsulatsaken. Jens Martin Bolstad i tjeneste for de forenede riker 1883–1905» i ''Mennesket og havet''. no. 2016. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072881172_001}}. | * Skjelbred, Anne Helene Bolstad: «En ‘fotsoldat’ i konsulatsaken. Jens Martin Bolstad i tjeneste for de forenede riker 1883–1905» i ''Mennesket og havet''. no. 2016. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072881172_001}}. | ||
* [[Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager'', s. 132. [Varteig]. 1956. {{ | * [[Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager'', s. 132. [Varteig]. 1956. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091708032}}. | ||
* ''Studenterne fra 1870''. Utg. 1895. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014042406051}}. | * ''Studenterne fra 1870''. Utg. 1895. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014042406051}}. | ||
* ''Studenterne fra 1870''. Utg. Grøndahl. 1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014040708072}}. | * ''Studenterne fra 1870''. Utg. Grøndahl. 1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014040708072}}. | ||
| Linje 85: | Linje 85: | ||
[[Kategori:Varteig]] | [[Kategori:Varteig]] | ||
[[Kategori:Prester]] | [[Kategori:Prester]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:F-merkingsforslag]] | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 08:56
Johan Norberg Bolstad (født 8. oktober 1852 i Ålesund, død 7. juli 1916 på Grorud i Oslo) var teolog. Han virket noen år som lærer i Porsgrunn (1878–1884), deretter som sogneprest i Stryn 1885–1907, prost i Nordfjord 1904–1907, og så sogneprest i Varteig i Østfold 1907–1915. I 1915 søkte han avskjed på grunn av sykdom, og han og familien flyttet til Grorud (Furuset) i daværende Aker herred.
Bolstads livshistorie gir innblikk i et miljø og et familienettverk der østland og vestland, embetsstand, borgerskap og bondestand møttes.
Bakgrunn. Barndom og oppvekst
Foreldrene var Martinus Johnsen Bolstad (1818–1864) og Jensine Marie Jensdatter Norberg (1832–1863). Faren var bondesønn, født og oppvokst på Jo-bruket av garden Bolstad i Hjelledalen i Stryn. Han fikk handelsutdannelse i Ålesund, ble kjøpmann der og gjorde det godt på klippfiskeksport til Spania. Moren Jensine kom fra en etablert kjøpmannsfamilie i Ålesund, muligens innflyttet fra Kristiansund. (Jensines eldre søster Tomine var født i Kristiansund, Jensine i Ålesund.)
Johan var den eldste av fem søsken:
- Johan (1852–1916)
- Ragnvald Olai (1854–1881, norsk sjømannslege i Brooklyn, New York)
- Christian Emil (1856–?)
- Jens Martin (1858–1905, generalkonsul i Rio de Janeiro)
- Maren Olave (1860–?)
Da moren og faren døde, henholdsvis i 1863 og 1864, var Johan bare 11-12 år gammel. I folketellingen 1865[1] bor Johan, Ragnvald Olai og Jens Martin fremdeles i hjemmet i Ålesund med sin morsøster Laura Andrea Norberg (født 1835) som «Husbestyrerinde». De tre guttene er «skolediscipler». Christian Emil og Maren Olave kjenner vi ikke nærmere skjebnen til. Videre søk i folketellinga har ikke gitt resultater. Etter alt å dømme var de døde som småbarn før folketellingstidspunktet.
Tanten Laura Andrea Norberg fulgte med de tre guttene da de skulle studere i Christiania. I folketellingen 1875[2] bor de i Keysers gate 5. Guttene er oppført som studenter som «lever af sin Formue», og med tanten som husholderske. Johan hadde planer om å studere filologi, men valget falt til slutt altså på teologi. Ragnvald Olai studerte medisin og den yngste broren Jens Martin juss.
Egen familie
Johan Norberg Bolstad giftet seg 9. juni 1891 med Susanne Albertine Mellbye (17.11.1866–22.12.1952). Hun var fra Trøgstad, datter av gårdbruker, veterinær og lensmann Andreas August Mellbye (16.10.1831–6.3.1913) og Hedevig Magdalena f. Stillesen (24.2.1843–18.7.1918). Susanne var født og oppvokst på garden Nordre Hov i Båstad sogn. Hun hadde lærerutdannelse fra Hartvig Nissens skole (guvernanteeksamen).
Johan og Susanne fikk 10 barn, alle født i Stryn bortsett fra den yngste, Ragnvald, som kom etter at familien var etablert i Varteig.
- Martin (1892–1959)
- Hedvig (1893–1896)
- Laura (f. 1895, død samme år)
- August (1896–1966)
- Hedvig (1898–1988)
- Laura (Lull) (1900–1996)
- Elisabeth (1901–1983)
- Jens (1903–1904)
- Jens (1905–1969)
- Ragnvald (1907–1988)
Utdanning og første yrkesgjerning
Johan Norberg Bolstad fikk grunnskoleutdannelsen ved borgerskolen i Ålesund 1860–1864, og deretter den studieforberedende latinskolen samme sted. Han tok examen artium i 1870, anneneksamen i 1871 og fullførte teologisk embetseksamen i 1877. Han var lærer ved middelskolen i Porsgrunn i 6 ½ år (1878–1884) før han bestemte seg for å søke arbeid i kirken. Han gjennomførte teologisk practicum i 1883. Høsten 1884 dro han på et halvt års studiereise i Holland og Tyskland, der han bl.a. fulgte teologiske forelesninger ved universitetet i Leipzig.
I juni 1885 ble Bolstad utnevnt til sogneprest i Stryn, ble presteviet ved domkirken i Kristiansand den 17. juli og begynte i kallet seinere samme sommer.
I Stryn
I Stryn ble han værende i 21 år, lenger enn noen annen prest hadde vært i kallet før ham. De siste årene (1904–1906) var han også prost i Nordfjord prosti.
De første seks årene bodde Bolstad som ungkar på prestegården på Visnes (nær nåværende Stryn sentrum). Folketellingen 1891[3] har registrert hans morsøster Tomine Petrine Norberg (f. 1828) som «ulønnet Husholderske». Ellers er det litt uoversiktlig i folketellingen hvem som tilhører prestens husholdning på det tidspunktet. Men innen et halvt år var gått siden folketellingstidspunktet, giftet Bolstad seg med Susanne Albertine. Ved neste folketelling, 1900,[4] framgår det at ekteparet driver prestegården for egen regning, da presten er betegnet også som gårdbruker, og de har ansatt budeie og gårdsdreng.
Den tiden Bolstad virket i Stryn var preget av sterke politiske og kulturelle motsetninger i landet. I Nordfjordsoga refererer Jacob Aaland Bolstads forgjenger i embetet, Eilert Patrick Juul, som var sterkt kritisk til den politiske og frilynte radikalismen som etter hans mening hadde fått innpass i prestegjeldet.[5] Ikke minst ungdommen var i følge Juul blitt «opfanatiseret» av venstrekreftene. Aaland mener at Bolstad hadde en helt annen holdning til bygdefolket, og siterer følgende utsagn fra sognepresten: «Arbeidet blant den opvakte og lærenemme vestlandsbefolkning havde sin interesse, og jeg tror, mange der endnu bevarer mig i trofast erindring». Men bygdebokforfatteren (og venstremannen) Aaland presiserer også at Bolstad ellers var «sterkt konservativ». Aaland tilføyer for øvrig at Bolstad «…hadde sterk sans for soge- og ættegransking, og synte sterk medhug med Nordfjordsoge-arbeidet.»
I Varteig
I 1906 søkte og fikk Johan Bolstad sognekallet Varteig i Østfold, med tiltredelse i 1907. Mye tyder på at han iallfall til å begynne med ikke fikk det samme gode forholdet til bygdefolket her som i Stryn. Menigheten, med tilslutning fra herredsstyret, hadde ønsket å beholde den konstituerte sognepresten, noe som ikke ble tatt til følge av ansettelsesmyndighetene. Det gjorde kanskje saken enn mer ubehagelig for Bolstad at lærer Tonning i Varteig, som sjøl var fra Stryn, hadde stilt seg i spissen for en direkte henvendelse til Bolstad om ikke å ta over kallet. Bygdebokforfatter Spydevold [6] framholder at selv om Bolstad «til å begynne med ble misforstått og møtt av mangel på sympati, forstod han likevel å vinne vartingenes hengivenhet.» Spydevold påpeker videre at Bolstads forhold til legfolket var noe annerledes enn forgjengerens, «og det var især dette som førte til at han i noen tid manglet full tillit fra visse deler av sin menighet». Også bygdebokforfatter Dehli[7] er inne på at Bolstad ikke kom så godt overens med legfolket. Bolstad hadde en medfødt skavank i det ene beinet (klumpfot?) som gjorde ham avhengig av krykke. Også denne nedsatte førligheten ble brukt som argument i ansettelsesstriden.
Som i Stryn drev Bolstad prestegården (Brunsby) for egen regning, og han er oppført i folketellingen 1910[8] som «sogneprest og gaardbr». De har ansatt budeie og gårdsdreng, den første fra Stryn, gårdsdrengen fra Stryns nabokommune Hornindal. Husholdet er ellers omfattende og standsmessig. Den aldrende moster Tomine Norberg har blitt med fra Stryn. De har ansatt guvernante for de eldste av de fem hjemmeværende barna, og barnepike (også fra Hornindal) for de små. Det er en kokke og en «mellempige» til forefallende stuepike- og kjøkkentjeneste, begge fra Stryn, og nok en hushjelp fra Varteig. De to eldste guttene i familien, Martin og August, har flyttet hjemmefra til Kristiania for skolegang. Martin er i folketellingen oppført som kadett, dvs. elev ved Krigsskolen. Han gikk seinere inn i utenrikstjenesten. August er middelskolelev, og utdannet seg seinere til prest. Han er i folketellingen 1910[9] registrert som losjerende hos enkefru Gabrielle Østgaard i Jacob Aallsgt. 9, dvs. hos familien til Astrid Østgaard som på samme tidspunkt er guvernante for Augusts søsken i Varteig. August Mellbye Bolstad ble seinere gift med en yngre søster av guvernanten, Solveig.
Sogneprest Johan Norberg Bolstad dyrket også i Varteig sin interesse for slekt og historie. Bygdebokforfatter Spydevold fikk anledning til å benytte det stoffet som Bolstad hadde samlet inn.
Sommeren 1914 ble Bolstad syk av noe som viste seg å være strupekreft. Han måtte ha vikar i embetet inntil han tok avskjed fra nyttår 1915.
Soleglad på Grorud
Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen Micheletlund, som nå ble omdøpt til Soleglad. Cæsar Emil Ramel Michelet (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte.
Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård Nedre Furuset, utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad (f. 1900) kunne i et intervju med Akers Avis Groruddalen i 1988 minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920[10] bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted. Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916.
Referanser
- ↑ Folketellingen 1865, Johan Norberg Bolstad
- ↑ Folketellingen 1875, Johan Norberg Bolstad.
- ↑ Folketellingen 1891, Johan Norberg Bolstad.
- ↑ Folketellingen 1900, Johan Norberg Bolstad.
- ↑ Aaland, J. 1932, s. 180 og 182.
- ↑ Spydevold, O. 1956, s. 129–130
- ↑ Dehli, M. 1994 s. 170
- ↑ Folketellingen 1910, Johan Norberg Bolstad
- ↑ Folketellingen 1910, August Mellbye Bolstad.
- ↑ Folketellingen 1920, Susanne Bolstad.
Kilder og litteratur
- Akers Avis Groruddalen 23.12.1988 (intervju med Laura Bolstad f. 1900)
- Dehli, Martin. Varteig kommune. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jensen, Hedevig Poppe: Spredte opptegnelser om familien Mellbye lensmannsslekten fra Trøgstad. Oslo 1952. Trykt i 200 nummererte eksemplarer. Oscar Andersens boktrykkeri, Oslo.
- Norges gejstlighet i 1914. Utg. Hanche. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skjelbred, Anne Helene Bolstad: «En ‘fotsoldat’ i konsulatsaken. Jens Martin Bolstad i tjeneste for de forenede riker 1883–1905» i Mennesket og havet. no. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Spydevold, Olav: Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager, s. 132. [Varteig]. 1956. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studenterne fra 1870. Utg. 1895. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studenterne fra 1870. Utg. Grøndahl. 1920. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johan Norberg Bolstad i Historisk befolkningsregister
- Aaland, Jacob. Nordfjord fraa gamle dagar til no. Utgjeve av ei nemnd ; Brødrene Totland (i komm.). no. 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket.