Josef Faaland

Josef Faaland (født 30. november 1891 i Kristiansand, død 10. november 1965) var lektor.

Josef Faaland.
Foto: Norges filologer og realister 1933

Oppvekst og skolegang

Han var sønn av hotelleier Tobias Gunstensen Faaland (1850–1925) og Tarjer (Thea) Knudsdatter Eikenes (1857–1907). Både faren og mora var fra Hægebostad, men faren eide nå hotellet i Rådhusgata 12. I henhold til folketellinga 1900 hadde Josef minst ni søsken, født mellom 1879 og 1899. Ifølge samme kilde var Josef også den eneste av de ti søsknene som ikke hadde to fornavn.

Etter examen artium på latinlinja ved Kristiansand katedralskole i 1910, som «i særklasse den beste elev» det kullet, innrullerte han seg på universitetet. Han ble gift i desember 1917 med en annen kristiansander, Elna Hansen, og fikk tre sønner og en datter. De to eldste sønnene var tvillinger, hvorav bare én vokste opp. Familien bosatte seg etter hvert i Vollsveien 54 på Jar i Bærum.

Professor Edgar Schieldrop kom inn på Faaland i et jubileumsskrift om deres felles klassekamerat, redaktør Herman Smitt Ingebretsen:

Vi var en trio i kjære, gamle Kristiansand. Tredjemann var den senere så høyt fortjente skolemann og lærde klassiker Josef Faaland. Det må likegodt først som sist sies at vi var ikke helt ut som gutter helst bør være. Litt for brave, litt for skikkelige, å jo, vi var nok det. På toppen av det og med risiko for å bringe hele vår fremtid i fare, dessuten noen motbydelige skolelys. [...] Om eftermiddagene var jeg kanskje den mest normale av oss. Når vi ikke var sammen, spilte jeg fotball i gamle «Gyldenløve». Josef satt hjemme og skrev ekstra-stiler som han bad om å få. Av interesse! Kan man tenke seg?

Universitetsstudiene begynte med forberedende prøver høsten 1910, og varte til 1917. Faaland bodde for det meste på Studenterhjemmet i Underhaugsveien, men underveis hadde han også studieopphold i Frankrike og Berlin underveis mot cand.philol.-graden, som han fullførte høsten 1917. Samme vår tok han pedagogisk eksamen. Hovedfagsoppgaven i tysk—Zur Sprache einiger deutsch-schweizerischer Schriftsteller—skal ha blitt fullført under oppholdet i et krigspreget Berlin, og måtte bli sendt til Norge med kurér.

Med bifag fransk og latin ble Faaland en ekte språklærer. Etter krigen ble det sagt at det var disse språkene, og ikke tysk, som «sto lektor Faaland nærmest». Han fikk i det meste av skoleåret 1920–21 et stipend for å oppholde seg i Frankrike, Italia og Spania. Faaland skal tillike ha behersket det greske språk til husbruk, det vil si egen lesning av evangeliene.

Lærerkarriere

Lærerkarrieren begynte tidlig: «jeg er og blir lærer; elever har jeg hatt siden jeg tok middelskoleeksamen», skreiv Faaland. Under studietida jobbet han imidlertid mest ved Stortingets bibliotek og arkiv som assistent. Karrieren begynte for alvor som overlærer ved Tromsø offentlige høyere almenskole fra 1918, før han ble lektor ved Stabekk kommunale høyere almenskole i 1924. Skolen var da kun ett år gammel.

Faaland var medlem av Klassisk forening, seinere sekretær, og hadde tillitsverv i Norges Lektorlag. Her var han kretsformann to ganger og styremedlem i mange år. I 1939 ble han også innvalgt i sentralstyret. Dette varte til organisasjonen ble nyordnet etter Terbovens aksjon mot organisasjonene sommeren 1941.

Lærerstriden i 1942

Enn så lenge beholdt Faaland lærerjobben på Stabekk, men i mai 1942 under lærerstriden slo myndighetene spesielt ned på skolen. Stabekk ble avlagt et spesielt besøk fredag den 22. mai 1942, nesten to måneder etter den store arrestasjonsbølgen landet over (30. mars). Ragnar Skancke, Vidkun Quisling og mange andre møtte opp på skolen—som hadde sitt midlertidige tilhold i lokalene til Jar skole—for å irettesette og arrestere personellet. De fleste Stabekk-lærerne som myndighetene fikk tak i, ble fengslet, og Faaland ble da satt i Bredtveit fangeleir fra 22. mai til 23. november 1942. Yngstesønnen Just ble seinere tatt under aksjonen mot studentene i november 1943, men overlevde et påfølgende Tysklands-opphold.

For øvrig var Faaland ansvarlig for å skrive ned et notat om hendelsene på Stabekk den 22. mai 1942. Det dreier seg om et «notat om arrestasjonen som mine kolleger og jeg skrev ned, og hvori ble medtatt de viktigste momenter». Historien er skrevet ned i Stabekk kommunale høgre skole ved 25-årsjubileet 1948—som han også var med på å utgi. Det er vesentlig gjennom denne versjonen at vi kjenner historien i dag, og sitater herfra har spredd seg i mye sekundærlitteratur. Faaland var således også vitne under landssviksaken mot Vidkun Quisling, som er opptrykt. Videre bidro Faaland til boka Livet på Bredtvedt i 1942 (1953).

Leksikonredaktør

Josef Faaland var blant dem som heller ikke ved løslatelsen seinhøstes 1942 ville sverge lojalitet til regimet og Norges Lærersamband, og fikk dermed sparken. I stedet begynte han å jobbe under Ernst Mortensen i E. G. Mortensens forlag og Norsk Korrespondanseskole (NKS). Særlig huskes denne perioden for konversasjonsleksika som Faaland sto bak, sammen med kollega og medfange David Lærum Hansen. Faaland var først redaktør og Lærum Hansen «fast medarbeider» i NKS Oppslagsbok, som kom i 1946. Dette var det første nye norske leksikon på en del år, og således det første norske leksikon som hadde stikkord fra andre verdenskrig, dog lite gjennomarbeidet. I 1947 og 1948 fulgte konversasjonsleksikonet Fakta i to bind på E. G. Mortensens forlag, som var mer ment for et allment publikum og hvor det var lagt ned mer arbeid i krigs-oppslagsordene. Nå var Faaland og Lærum Hansen likestilte redaktører, dessuten med Herlof Harstad som redaksjonssekretær for andre bind. Et supplementsbind av Fakta kom i 1953. I tillegg til dette brukte Faaland krigstida til å holde foredrag om Ibsen, i Folkeakademiet og andre steder, og utga boka Henrik Ibsen og antikken i 1943.

Etterkrigstid

Etter å ha jobbet i Mortensen-systemet på fulltid fra 1943, fikk Faaland også tilbake lærerjobben i 1945. Ikke bare det, han var også konstituert rektor fra 8. mai 1945 til 1946. NS-rektor Toralf Nordberg ble avsatt på dagen den 8. mai, og dessuten hadde den forrige legale rektor Johan Hertzberg nådd pensjonsalder samme år som NS avsatte ham i 1942. Ikke før i 1946 ble en fast rektor ansatt: Otto Minde.

Faaland gikk av med pensjon som lektor i 1961. Noe av det siste han fikk gjort, var å ta med latinelevene—Stabekk hadde gjeninnført latinlinja i 1950 etter noen år uten—til Vatikanstaten hvor seksten elever «hvorav hele 2 piker» fikk audiens hos pave Johannes XXIII. I tillegg til alt det andre hadde Faaland vært skolens kontakt med FN-sambandet, og ble husket av mange elever for å gjøre ulike gymøvelser i fritimer, ja sågar delta i enkelte gymtimer med gutteklasser. Sin internasjonale innstilling oppsummerte han således:

Ingen begivenhet har rystet mig så sterkt som [den første] verdenskrigen. Den skulde ha lært oss alle at chauvinismen, nasjonalismen eller like frem patriotismen er en arv fra barbariet. 17. mai-feiringen er jeg derfor en prinsipiell motstander av. Leve internasjonalismen!

Faaland var også aktiv på kildesiden innen historiefaget. Mens han studerte var han som nevnt assistent i Stortingets bibliotek og Stortingets arkiv. Seinere, særlig rundt 1960, reiste han rundt på Sørlandet på oppdrag fra Privatarkivkommisjonen under Kjeldeskriftinstituttet. Særlig var det i slektas hjemkommune Hægebostad samt i nabosognet Eiken «han fikk samlet dokumenter og fikk eierne til å gi dem fra seg», ble det fortalt, og Statsarkivet i Kristiansand fikk fruktene av dette arbeidet.

Han døde i november 1965 og er gravlagt på Haslum kirkegård.

Kilder og litteratur

  • Josef Faaland i folketelling 1900 for Kristiansand kjøpstad fra Digitalarkivet
  • Josef Farland i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  • Studentene fra 1910 (1935), s. 93-94
  • Studentene fra 1910 (1960), s. 68-69
  • Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling (1946), s. 202
  • Ekrheim, Helga Sverdrup, Olav Ekrheim og Håkon Norås (red.): Norges filologer og realister (andre utgave), Stavanger 1950. Digital versjonNettbiblioteket, s. 228-229.
  • «Herman Smitt Ingebretsen» av Edgar Schieldrop, Aftenposten 6. mars 1961 s. 3
  • «Stabekk-gymnasiaster i audiens hos pave Johannes 23. i Vatikanet», Asker og Bærums Budstikke 7. juni 1961 s. 1-2
  • Dødsannonse, Fædrelandsvennen 12. november 1965 s. 16
  • «Lektor J. Faaland er død», Asker og Bærums Budstikke 12. november 1965 s. 2
  • «Lektor J. Faaland død», Aftenposten 13. november 1965 s. 18
  • «Kjent Kristiansands-lektor i Oslo død», Fædrelandsvennen 13. november 1965 s. 3
  • «Lektor Josef Faalands bisettelse», Asker og Bærums Budstikke 15. november 1965 s. 2
  • «Bisettelser», Aftenposten 15. november 1965 s. 20
  • Ottosen, Kristian (1995). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (1.utg., s. 219). Digital versjonNettbiblioteket.
  • Haave, Morten (2015). «Bæringer med krigsleksikon». Årbok for Asker og Bærum historielag, s. 143-152.
  • DIS-Norge gravminnedatabase
  • Mor: Tarjer Knudsdatter Eikenes: Digitalarkivet, Gards- og ættesoge for Eiken, side 75.

Eksterne lenker


Forgjenger:
 Toralf Nordberg (NS) 
Rektor ved Stabekk høyere skole
(konstituert)

(1945–1946)
Etterfølger:
 Otto Minde