Karl Høie: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Karl Høie|Karl Henrik Høie]]''' (født [[17. mars]] [[1868]] i [[Eidsberg]], død [[8. januar]] [[1939]] i Oslo) var byggmester og arkitekt i Kristiania/Oslo. | '''[[Karl Høie|Karl Henrik Høie]]''' (født [[17. mars]] [[1868]] i [[Eidsberg]], død [[8. januar]] [[1939]] i Oslo) var byggmester og arkitekt i Kristiania/Oslo. | ||
Høie hadde utdannelse fra [[Ingeniørvåpenet]]s skole fra 1891 og var ansatt som sersjant fra 1. mars 1893 til han fratrådte i 1900. | Høie hadde utdannelse fra [[Ingeniørvåpenet]]s skole fra 1891 og var ansatt som [[sersjant]] fra 1. mars 1893 til han fratrådte i 1900. | ||
Høie etablerte egen praksis i [[Oslo|Kristiania]] i 1894 og tegnet mange leiegårder under byggeboomen på 1890-tallet, ikke minst på østkanten. De er gjerne holdt i tidens nyrenessanse/nybarokk med blanding av pussede og upussede flater. Noen gårder har et drag av jugendstil. Nærmere århundreskiftet tegnet Høie også noe mer luksuriøse leiegårder på vestkanten. | Høie etablerte egen praksis i [[Oslo|Kristiania]] i 1894 og tegnet mange leiegårder under byggeboomen på 1890-tallet, ikke minst på østkanten. De er gjerne holdt i tidens nyrenessanse/nybarokk med blanding av pussede og upussede flater. Noen gårder har et drag av jugendstil. Nærmere århundreskiftet tegnet Høie også noe mer luksuriøse leiegårder på vestkanten. | ||
Sideversjonen fra 15. feb. 2021 kl. 16:53
Karl Høie
Foto: Mathias Røstad/NTNU Universitetsbiblioteket (1906).
Karl Henrik Høie (født 17. mars 1868 i Eidsberg, død 8. januar 1939 i Oslo) var byggmester og arkitekt i Kristiania/Oslo.
Høie hadde utdannelse fra Ingeniørvåpenets skole fra 1891 og var ansatt som sersjant fra 1. mars 1893 til han fratrådte i 1900.
Høie etablerte egen praksis i Kristiania i 1894 og tegnet mange leiegårder under byggeboomen på 1890-tallet, ikke minst på østkanten. De er gjerne holdt i tidens nyrenessanse/nybarokk med blanding av pussede og upussede flater. Noen gårder har et drag av jugendstil. Nærmere århundreskiftet tegnet Høie også noe mer luksuriøse leiegårder på vestkanten.
Etter krakket i 1899 tegnet Høie en rekke villaer og leiegårdsvillaer på vestkanten, det være seg i mur eller tre. Etter ca. 1910 var de fleste av tre.
Bygninger i utvalg
(Alle i det nåværende Oslo)
- Bygård i Fredensborgveien 17 (1894)
- Bygård i Markveien 38 (1894)
- Bygård i Wilses gate 10 (1894)
- Bygårder i Sverdrups gate 14 og 16 (1896)
- Bygård i Bernt Ankers gate 2 (1896)
- Bygård i Briskebyveien 26 1897)
- Bygård i Conradis gate 8 (1897)
- Bygård i Ebbells gate 2 og 4 (1897)
- Bygårder i Elisenbergveien 9 og 11 (1897)
- Bygård i Tostrups gate 24 (1898)
- Bygård i Sverdrups gate 22 (1898; i 1995 fornyet etter økologiske prinsipper for OBOS ved GASA AS)
- Misjonshotellet Augustin i Tollbugata 24 (1898–1900)
- Bygård i Camilla Colletts vei 9 (1899)
- Hjortlandgården, Markveien 59 (1899)
- Bygård i Hagegata 39 (1899)
- Bygård i Kjølberggata 24 (1899)
- Dobbeltvilla i Lyder Sagens gate 22 (1901; her holdt Bjørknes Privatskole til en periode)
- Villaleiegård i Kirkeveien 7 (1902)
- Villa i Eckersbergs gate 16 (1902, ominnredet til tomannsbolig 1980)
- Villaer i Nordraaks gate 24 og 26 (1902)
- Villaer i Nordraaks gate 12 og 14 (1903)
- Villa i Thomas Heftyes gate 14 (1903)
- Villa i Thomas Heftyes gate 22 (1904)
- Villaer Gyldenløves gate 44 (1903), 46 (1904), 48 (1905) og 51 (1907)
- Fabrikkbygning Nygård fabrikker (1906)
- Villaer Madserud allé 2, 4, 6 og 24 (1910)
- Våningshus og uthus på Munkerud gård, Nordstrandveien 71 (1911)
- Villa i Aschehougs vei 6 (1914)
- Tilbygg til det første Folkets hus, Youngs gate 13 (1914, revet 1954)
- Villa i Brannfjellveien 110 (1916)
- Villa i Starveien 4 (1922)
- Villa i Holmenkollveien 120 (1924)
- Kombinert bolig- og forretningseiendom i Etterstadgata 9 oppført for Oslo Samvirkelag (1926)
Kilder
- Karl Henrik Høie hos Arc!
- Karl Henrik Høie, Ingeniørvåpenets underofficerer 1887 – 1931, historier.no
- Karl Henrik Høie i Historisk befolkningsregister