Knud Bergslien: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Knud Bergslien|Knud Larsen Bergslien]]''' (født [[15. mai]] [[1827]] på [[Voss]], død [[27. november]] [[1908]] i [[Kristiania]]) var en kunstmaler. | '''[[Knud Bergslien|Knud Larsen Bergslien]]''' (født [[15. mai]] [[1827]] på [[Voss]], død [[27. november]] [[1908]] i [[Kristiania]]) var en kunstmaler. | ||
Han var sønn av [[husmann]] og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, bror av billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]] (1830–1898) og onkel til billedhoggeren [[Nils Bergslien]] (1853-1928). De tre er minnet med et felles minnesmerke like ved kirken på hjemstedet Voss. | Han var sønn av [[husmann]] og [[korporal]] Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, bror av billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]] (1830–1898) og onkel til billedhoggeren [[Nils Bergslien]] (1853-1928). De tre er minnet med et felles minnesmerke like ved kirken på hjemstedet Voss. | ||
Han fikk sin kunstutdannelse i [[Antwerpen]] [[1844]]–[[1852]], [[Paris]] [[1850]]–[[1851]] og [[Düsseldorf]] [[1855]]–[[1869]]. Bergslien videreførerte tradisjonen etter [[Adolph Tidemand]] (1814-1876) med sine folkelivs- og historiebilder og ble samtidig opptatt av emner fra norgeshistorien med motiver fra norsk folkeliv og [[middelalderen|middelalderhistorie]] i tillegg til portretter. | Han fikk sin kunstutdannelse i [[Antwerpen]] [[1844]]–[[1852]], [[Paris]] [[1850]]–[[1851]] og [[Düsseldorf]] [[1855]]–[[1869]]. Bergslien videreførerte tradisjonen etter [[Adolph Tidemand]] (1814-1876) med sine folkelivs- og historiebilder og ble samtidig opptatt av emner fra norgeshistorien med motiver fra norsk folkeliv og [[middelalderen|middelalderhistorie]] i tillegg til portretter. | ||
Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 15:11
Knud Larsen Bergslien (født 15. mai 1827 på Voss, død 27. november 1908 i Kristiania) var en kunstmaler.
Han var sønn av husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, bror av billedhuggeren Brynjulf Bergslien (1830–1898) og onkel til billedhoggeren Nils Bergslien (1853-1928). De tre er minnet med et felles minnesmerke like ved kirken på hjemstedet Voss.
Han fikk sin kunstutdannelse i Antwerpen 1844–1852, Paris 1850–1851 og Düsseldorf 1855–1869. Bergslien videreførerte tradisjonen etter Adolph Tidemand (1814-1876) med sine folkelivs- og historiebilder og ble samtidig opptatt av emner fra norgeshistorien med motiver fra norsk folkeliv og middelalderhistorie i tillegg til portretter.
Maleriet «Birkebeinerne», med den unge Håkon Håkonsson, er spesielt kjent. Til Slottet malte han «Oscar 2s kroning» i 1875. Nasjonalgalleriet har et blomsterbilde og et portrett.
Han overtok J.F. Eckersbergs malerskole i Christiania etter Eckersbergs død og drev den en tid; her hadde han kjente elever som Christian Skredsvig, Edvard Munch, Harriet Backer, Lauritz Haaland og Halfdan Egedius.
Galleri
Bergsliens kanskje mest kjente bilde: «Birkebeinerne» fra 1869
Kunstnerens far, malt i 1870
Portrett av malerkollega Johan Fredrik EckersbergFoto: Nasjonalgalleriet
Portrett av familien VæringsaasenFoto: Glomdalsmuseet
Kilder
- Knud Bergslien i Norsk biografisk leksikon
- Knud Larsen Bergslien i Norsk kunstnerleksikon