Kolbein Lauring: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Kolbein Lauring|Kolbein Widrik Lauring]]''' fra [[Ljan]] i [[Oslo]] var en [[Hjemmefronten|motstandsmann]] under [[andre verdenskrig]]. | {{Thumb| Faksimile Vi vil oss et land nr 3 1940.jpg|Lauring var involvert i utgivelsen av «Vi vil oss et land». Her faksimile av forsiden til nr. 3 1940, julenummeret. Hentet fra ''Hirsch 1945, «Norsk presse under hakekorset».''}} | ||
'''[[Kolbein Lauring|Kolbein Widrik Lauring]]''' (1914-87) fra [[Ljan]] i [[Oslo]] var en [[Hjemmefronten|motstandsmann]] under [[andre verdenskrig]]. | |||
I [[1939]] meldte han seg som frivillig til [[Vinterkrigen]], og gjorde der tjeneste på Sallafronten sammen med sin barndomsvenn [[Max Manus]]. De ble dimittert den [[9. april]] [[1940]], og fikk samme dag vite at Norge hadde blitt [[angrepet på Norge 1940|invadert]]. Både Lauring og Manus meldte seg til tjeneste ved [[Kongsvinger]] og deltok i kampene der. | I [[1939]] meldte han seg som frivillig til [[Vinterkrigen]], og gjorde der tjeneste på Sallafronten sammen med sin barndomsvenn [[Max Manus]]. De ble dimittert den [[9. april]] [[1940]], og fikk samme dag vite at Norge hadde blitt [[angrepet på Norge 1940|invadert]]. Både Lauring og Manus meldte seg til tjeneste ved [[Kongsvinger]] og deltok i kampene der. | ||
Etter den norske kapitulasjonen ble han raskt involvert i motstandsarbeid, blant annet utgivelsen av ''[[Vi vil oss et land]]''. I [[1941]] ble Lauring arrestert av [[Gestapo]]. Han ble sendt til [[Grini fangeleir]], hvor han satt to år og ni måneder. Etter løslatelsen kontaktet han straks Manus, og ble med i motstandsarbeidet. Fra [[1944]] og ut krigen var han medlem av sabotasjegruppa [[Oslogjengen]]. | Etter den norske kapitulasjonen ble han raskt involvert i motstandsarbeid, blant annet utgivelsen av ''[[Vi vil oss et land]]''. I [[1941]] ble Lauring arrestert av [[Gestapo]]. Han ble sendt til [[Grini fangeleir]], hvor han satt to år og ni måneder. Etter løslatelsen kontaktet han straks Manus, og ble med i motstandsarbeidet. Fra [[1944]] og ut krigen var han medlem av sabotasjegruppa [[Oslogjengen]]. | ||
Lauring er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]]. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 9: | Linje 12: | ||
* {{Manus 1946 1}} | * {{Manus 1946 1}} | ||
* {{Manus 1946 2}} | * {{Manus 1946 2}} | ||
* {{WP- | * {{WP-lenke|Kolbein Lauring|nb}} | ||
*{{hbr1-1|pf01074248000691|Kolbein Widrik Larssen}} | |||
{{DEFAULTSORT:Lauring, Kolbein}} | {{DEFAULTSORT:Lauring, Kolbein}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Medlemmer av Milorg]] | [[Kategori:Medlemmer av Milorg]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1914]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1987]] | |||
[[Kategori:Grinifanger]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:40
Kolbein Widrik Lauring (1914-87) fra Ljan i Oslo var en motstandsmann under andre verdenskrig.
I 1939 meldte han seg som frivillig til Vinterkrigen, og gjorde der tjeneste på Sallafronten sammen med sin barndomsvenn Max Manus. De ble dimittert den 9. april 1940, og fikk samme dag vite at Norge hadde blitt invadert. Både Lauring og Manus meldte seg til tjeneste ved Kongsvinger og deltok i kampene der.
Etter den norske kapitulasjonen ble han raskt involvert i motstandsarbeid, blant annet utgivelsen av Vi vil oss et land. I 1941 ble Lauring arrestert av Gestapo. Han ble sendt til Grini fangeleir, hvor han satt to år og ni måneder. Etter løslatelsen kontaktet han straks Manus, og ble med i motstandsarbeidet. Fra 1944 og ut krigen var han medlem av sabotasjegruppa Oslogjengen.
Lauring er gravlagt på Nordstrand kirkegård.
Litteratur
- Manus, Max: Det vil helst gå godt. Utg. Steensballe. Oslo. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Manus, Max: Det blir alvor. Utg. Steensballe. Oslo. 1946 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kolbein Lauring på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Kolbein Widrik Larssen i Historisk befolkningsregister