Kolbein Lauring
Kolbein Widrik Lauring (født 15. juni 1914 i Narvik, død 31. mai 1987) var motstandsmann under andre verdenskrig.
Lauring var født i Narvik, men vokste opp på Ljan i Aker. I 1939 meldte han seg som frivillig til Vinterkrigen, og gjorde der tjeneste på Sallafronten sammen med sin barndomsvenn Max Manus. De ble dimittert den 9. april 1940, og fikk samme dag vite at Norge hadde blitt invadert. Både Lauring og Manus meldte seg til tjeneste ved Kongsvinger og deltok i kampene der.
Etter den norske kapitulasjonen ble han raskt involvert i motstandsarbeid, blant annet utgivelsen av Vi vil oss et land. I 1941 ble Lauring arrestert av Gestapo. Han ble sendt til Grini fangeleir, hvor han satt to år og ni måneder. Etter løslatelsen kontaktet han straks Manus, og ble med i motstandsarbeidet. Fra 1944 og ut krigen var han tilknyttet sabotasjegruppa Oslogjengen. Han regnes gjerne ikke med i den såkalte kjernegruppen, som besto av kun 12 mann, muligens fordi han kom sent med, men var en sentral medhjelper.
Lauring er gravlagt på Nordstrand kirkegård.
Litteratur
- Manus, Max: Det vil helst gå godt. Utg. Steensballe. Oslo. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Manus, Max: Det blir alvor. Utg. Steensballe. Oslo. 1946 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kolbein Lauring på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Nordstrands Blad (Oslo: 1999-) 2010.12.06. Digital versjon på Nettbiblioteket. Artikkel om Lauring av Gunnar Pedersen.
- Kolbein Widrik Larssen i Historisk befolkningsregister
