Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble gjennomført den 9. september 2019, med valgting også 8. september i 154 kommuner. Det ble valgt representanter til alle kommunestyrer og fylkesting i landet.

Valgkretser og gjennomføring

Hver kommune og hvert fylke utgjorde en valgkrets, men i dette valget var det innført en spesiell ordning på grunn av kommunereformen 2014–2018. I og med at 121 kommuner er involvert i sammenslåingsprosesser, og skal bli til 47 nye kommuner, og at antall fylker reduseres fra 18 til 11, er det bestemt at de nye kommunene og fylkene skal fungere som valgkretser. Dette er organisert gjennom endringer i valgloven og tilhørende forskrift, samt gjennom to spesielle forskrifter som gjelder valg i 2018–2019. Valget i september 2019 gjennomføres altså som om endringene som skjer først 1. januar 2020 allerede er på plass.

154 kommuner har som nevnt valgt å ha valgting 8. og 9. september. Dette utgjør noe under halvparten av valgkretsene. Det ble åpna for forhåndsstemming 12. august, med 6. september som siste mulighet for dette. Stemmeberettigede som av helsemessige årsaker ikke kan stemme på annen måte, kan få besøk av en valgmedarbeider og stemme hjemmefra.

Oslo kommune fungerer også som fylke, og stemmeberettigede der kan derfor ikke stemme i fylkestingsvalg. Det er allikevel to valg å forholde seg til i Oslo, da det er parallelt valg til bydelsutvalg.

Valgbarhet og stemmerett

Den som har fylt atten år eller fyller atten år senest i løpet av valgåret, og er registrert bosatt i en valgkrets, har stemmerett i denne kretsen. Det er ikke krav om norsk statsborgerskap, men utenlandske borgere må ha bodd i Norge minst i tre sammenhengende år før valgdagen. Det er en gjensidig unntaksbestemmelse for nordiske borgere, som må ha bodd i Norge siden senest 30. juni 2019. Norske borgere har også stemmerett dersom de bor i utlandet; deres stemme kobles til til kommunen de sist hadde tilhørighet til. Valgmanntallet ble låst 30. juni 2019; personer som flytta etter dette fortsatte å være manntallsført i kommunen de flytta fra.

Den som har stemmerett er også valgbar, og pliktig til å ta imot valg. Denne plikten kan bortfalle dersom man tilhører et annet parti enn de som ønsker å sette en opp på lista, eller dersom det er andre tungtveiende grunner. Enkelte personer er i kraft av sin stilling ikke valgbare; dette gjelder fylkesmann, assisterende fylkesmann, admministrasjonssjef og dennes stedfortreder i fylke eller kommune, leder av forvaltningsgren i fylke eller kommune, sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, samt regnskaps- og revisjonsansvarlig i kommune eller fylke.

Valglister

Valglistene dekker som vanlig i lokalvalg en kombinasjon av etablerte politiske partier, samarbeidslister og bygdelister. De fleste av partiene som står i Partiregisteret var forhåndskvalifisert til å stille liste gjennom resultat i tidligere valg. Dette gjelder Arbeiderpartiet, Demokratene, Fremskrittspartiet, Helsepartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Liberalistene, Miljøpartiet De Grønne, Partiet De Kristne, Pensjonistpartiet, Piratpartiet, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Tidligere i 2019 ble det mye blest omkring motstand mot bompenger. Dette førte til at Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), som ble grunnlagt i Stavanger i 2014, spredte seg til flere steder i landet. De stiller til valg i Stavanger, Sandnes, Sola, Klepp, Bergen, Askøy, (Øygarden, Skien, Porsgrunn og Oslo, samt til fylkestingsvalg i Rogaland, Vestland, Viken og Vestfold og Telemark. I august 2018 kom FNB inn i Partiregisteret. De kunne dermed stille liste etter forenkla regelverk der de hadde lokallag, og slapp å innhente underskrifter.

Fire registrerte partier fikk for lavt stemmetall i forrige valg, og måtte samle inn underskrifter; minimum 300 for å stille i en kommune og minimum 500 i et fylke. Dette gjelder Alliansen, Kystpartiet, Norges Kommunistiske Parti og Samfunnspartiet. Det samme gjelder også ikke-registrerte partier og sammenslutninger.

43 % av kandidatene er kvinner. Blant de etablerte partiene har Sosialistisk Venstreparti høyest kvinneandel med 55 %, mens Fremskrittspartiet har lavest med 28 %. Det er 29 lister som er helt uten kvinnelige kandidater. Disse omfatter sju lister fra Fremskrittspartiet, fem fra Høyre, en fra Kristelig Folkeparti, ni fra Liberalistene, to fra Miljøpartiet De Grønne, en fra Pensjonistpartiet, to fra Piratpartiet og to bygdelister. Det ble ikke levert inn noen lister med kun kvinner; høyest kvinneandel på enkeltlister hadde Venstre i Porsanger kommune med åtte kvinner og én mann, og MDG i Rakkestad kommune med sju kvinner og én mann.

Litteratur og kilder

• Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019 på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019, Regjeringen.no.
• Her kan du bare stemme på menn, VG. Publ. 2019-09-03, lest 2019-09-03.