Kongsberg kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 31: | Linje 31: | ||
<onlyinclude>'''[[Kongsberg kirke]]''' ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden [[Kongsberg]]. Den var tegna av [[Joachim Andreas Stukenbrock]], og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av [[Michael Heltzen]] (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var [[Gabriel Bätzman]]. Den er oppført i rød tegl i [[barokk]] stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen. | <onlyinclude>'''[[Kongsberg kirke]]''' ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden [[Kongsberg]]. Den var tegna av [[Joachim Andreas Stukenbrock]], og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av [[Michael Heltzen]] (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var [[Gabriel Bätzman]]. Den er oppført i rød tegl i [[barokk]] stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen. | ||
Interiøret er i [[rokokko]]stil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester [[Brede Rantzau]] sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, [[overberghauptmann]]ens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene. | Interiøret er i [[rokokko]]stil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester [[Brede Rantzau]] sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre [[Losje (arkitektur)|losjer]]: Kongelosjen, [[overberghauptmann]]ens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene. | ||
Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren [[Gottfried Heinrich Gloger]], som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av [[Paul Brantzeg]]. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik|J.H. Jørgensen]]. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel.</onlyinclude> | Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren [[Gottfried Heinrich Gloger]], som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av [[Paul Brantzeg]], og stemmene ble renset på slutten av 1870-åra av [[Emil Knudsen (1856–1945)|Emil Knudsen]] da han vikarierte som organist. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i [[Brandenburg]] ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik|J.H. Jørgensen]]. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel.</onlyinclude> | ||
Døpefonten er i [[marmor]] fra [[Kommersøya]] ved [[Holmestrand]]. Den er det eneste innslaget av ekte marmor i kirken; ellers er det bare treverk som er malt for å etterligne marmor. | Døpefonten er i [[marmor]] fra [[Kommersøya]] ved [[Holmestrand]]. Den er det eneste innslaget av ekte marmor i kirken; ellers er det bare treverk som er malt for å etterligne marmor. | ||
Linje 39: | Linje 39: | ||
18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250-årsjubileum. Klokkespillet er støpt hos [[Olsen Nauen klokkestøperi]] ved Tønsberg, og består av består av 24 klokker, den største er på 1400 kg. | 18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250-årsjubileum. Klokkespillet er støpt hos [[Olsen Nauen klokkestøperi]] ved Tønsberg, og består av består av 24 klokker, den største er på 1400 kg. | ||
Arkitektene Stukenbrock og Heltzen ble gravlagt i kirken. Stukenbrock ble begravet ved hovedinngangen, mens Heltzen ble lagt i gravkammeret under sakristiet. I 1930 fikk sakristiet skader, og man antar | Arkitektene Stukenbrock og Heltzen ble gravlagt i kirken. Stukenbrock ble begravet ved hovedinngangen, mens Heltzen ble lagt i gravkammeret under sakristiet. I 1930 fikk sakristiet skader, og man antar at Heltzens kiste da ble flytta til et gravkammer under tårnfoten. | ||
[[Kongsberg kirkegård]], også kalt Kongsberg gamle kirkegård, ligger rett ved kirken. I 1770-åra ble [[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] oppretta for å avlaste hovedkirkegården, og i 1809 ble [[Kongsberg nye kirkegård]] anlagt omkring en kilometer fra kirken. | [[Kongsberg kirkegård]], også kalt Kongsberg gamle kirkegård, ligger rett ved kirken. I 1770-åra ble [[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] oppretta for å avlaste hovedkirkegården, og i 1809 ble [[Kongsberg nye kirkegård]] anlagt omkring en kilometer fra kirken. | ||
Linje 59: | Linje 59: | ||
Fil:No-nb digifoto 20150128 00265 NB WF KBK 183147.jpg|Flyfoto fra 1968. {{byline|Edmond Jaquet / Widerøes Flyveselskap}} | Fil:No-nb digifoto 20150128 00265 NB WF KBK 183147.jpg|Flyfoto fra 1968. {{byline|Edmond Jaquet / Widerøes Flyveselskap}} | ||
Fil:Kongsberg kirke vegg mot øst.jpg|Kirkens østvegg med [[Frederik V]]s monogram og innvielsesåret 1761. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | Fil:Kongsberg kirke vegg mot øst.jpg|Kirkens østvegg med [[Frederik V]]s monogram og innvielsesåret 1761. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Fil:Frederik V monogram vegg Kongsberg kirke.jpg|[[Frederik V]]s monogram på kirkeveggen. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | Fil:Frederik V monogram vegg Kongsberg kirke.jpg|[[Frederik V]]s monogram på kirkeveggen sammen med bergstadens våpenmerke, knyttet til Kongsberg sølvverk; hammer og bergsjern. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Fil:Kongsberg kirke detalj fasade vindu.jpg|Et særegent kirkevindu. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | Fil:Kongsberg kirke detalj fasade vindu.jpg|Et særegent kirkevindu. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Fil:Kongsberg kirke dør 2015.jpg|Inngangsdør mot øst.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | Fil:Kongsberg kirke dør 2015.jpg|Inngangsdør mot øst.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
Linje 79: | Linje 79: | ||
* {{kulturminne|84811}} | * {{kulturminne|84811}} | ||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|59.66582|N|9.64631|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]] | [[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]] | ||
[[Kategori:Valgkirkene]] | [[Kategori:Valgkirkene]] | ||
[[Kategori:Kongsberg kommune]] | [[Kategori:Kongsberg kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Kongsberg kirke | |
---|---|
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
| |
Sted: | Kongsberg |
Byggeår: | 1740–1761 |
Kirkegård: | Kongsberg kirkegård og Seminarkirkegården |
Periode: | Barokk |
Arkitekt: | Joachim Andreas Stukenbrock, fullført av Michael Heltzen |
Materiale: | Rød tegl |
Mål: | 40,5 x 19,3 m |
Alter: | Rokokkostil v/ Brede Rantzau |
Sitteplasser: | 2400 |
Kongsberg kirke ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden Kongsberg. Den var tegna av Joachim Andreas Stukenbrock, og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av Michael Heltzen (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var Gabriel Bätzman. Den er oppført i rød tegl i barokk stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.
Interiøret er i rokokkostil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester Brede Rantzau sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, overberghauptmannens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.
Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren Gottfried Heinrich Gloger, som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av Paul Brantzeg, og stemmene ble renset på slutten av 1870-åra av Emil Knudsen da han vikarierte som organist. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i Brandenburg ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av J.H. Jørgensen. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel.
Døpefonten er i marmor fra Kommersøya ved Holmestrand. Den er det eneste innslaget av ekte marmor i kirken; ellers er det bare treverk som er malt for å etterligne marmor.
18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250-årsjubileum. Klokkespillet er støpt hos Olsen Nauen klokkestøperi ved Tønsberg, og består av består av 24 klokker, den største er på 1400 kg.
Arkitektene Stukenbrock og Heltzen ble gravlagt i kirken. Stukenbrock ble begravet ved hovedinngangen, mens Heltzen ble lagt i gravkammeret under sakristiet. I 1930 fikk sakristiet skader, og man antar at Heltzens kiste da ble flytta til et gravkammer under tårnfoten.
Kongsberg kirkegård, også kalt Kongsberg gamle kirkegård, ligger rett ved kirken. I 1770-åra ble Seminarkirkegården oppretta for å avlaste hovedkirkegården, og i 1809 ble Kongsberg nye kirkegård anlagt omkring en kilometer fra kirken.
I 1814 var Kongsberg kirke valgkirke for byen.
Galleri
- Interiør
- Eksteriør og utendørs
- Kirkens østvegg med Frederik Vs monogram og innvielsesåret 1761.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Frederik Vs monogram på kirkeveggen sammen med bergstadens våpenmerke, knyttet til Kongsberg sølvverk; hammer og bergsjern.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Et særegent kirkevindu.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Inngangsdør mot øst.Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
- Lampe, utvendig vegg, Kongsberg kirke.Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
- Spiret på Kongsberg kirke. 1749 er året da spiret ble satt opp, mens tårnet sto helt ferdig året etter.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Kongsberg kirkegård med kirken i høyre bildekant.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Seminarkirkegården ble oppretta i 1770-åra som avlastningskirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Krigsminnesmerke ved kirken.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Kilder
- Kongsberg kirke på Norske kirkebygg
- Kongsberg kirke på Wikipedia på bokmål og riksmål
Eksterne lenker
- Kongsberg kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no