Forskjell mellom versjoner av «Kongsberg kirkegård»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
(Galleri: Erik Jørgensen)
m (Galleri)
Linje 39: Linje 39:
 
Fil:Hans Seeberg Fleischer gravminne Kongsberg.JPG|Offiseren [[Hans Seeberg Fleischer]]s gravminne.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:Hans Seeberg Fleischer gravminne Kongsberg.JPG|Offiseren [[Hans Seeberg Fleischer]]s gravminne.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:Christian Ancher Collett gravminne Kongsberg.jpg|Gravminne, bergråd og sølvverksdirektør [[Christian Ancher Collett]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:Christian Ancher Collett gravminne Kongsberg.jpg|Gravminne, bergråd og sølvverksdirektør [[Christian Ancher Collett]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Erik Jørgensen gravminne Kongsberg.jpg |Børsemaker [[Erik Jørgensen]]s gravminne.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
+
Fil:Erik Jørgensen gravminne Kongsberg.jpg |Børsemaker [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]]s gravminne.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
  
 
</gallery>
 
</gallery>

Revisjonen fra 31. okt. 2013 kl. 12:48

Motiv fra Kongsberg kirkegård. Kongsberg kirke til høyre.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Kongsberg kirkegård (også kalt Gamle Kongsberg kirkegård og Kongsberg gamle kirkegård) er navnet på kirkegården ved Kongsberg kirke. Kirkegården er ikke lenger i bruk, men flere av gravminnene er bevart.

Kirkegården er eldre enn den nåværende kirken (som ble innviet i 1761), da denne erstattet en eldre kirke omtrent samme sted (innviet 1631, revet 1765). Den gamle kirken lå i nordre del av kirkegården.

Kongsberg kirkegård er nokså kvadratisk, med kirken beliggende på vestre del. Vest for kirkegården ligger Kirketorget, nord for den går Stuckenbrocks gate, oppkalt etter kirkens arkitekt, i øst går Myntgata og i sør ligger Sølvverksgata. Like utenfor kirkegårdsgjerdet, ved Stuckenbrocks gate, står et minnesmerke over byens og Sølvverkets grunnlegger, kong Christian IV.

Kirkegården skal alltid ha vært innhegnet med trestakitt, og i 1683 nevnes tre kirkegårdsporter. Da den nye kirken ble reist fikk kirkegården port mot nord, øst og syd i akse med kirkens portaler. Samtidig ble stakittet satt på en gråstensmur. Senere fikk kirkegården stakitt med støpejernsstolper med kors på toppen, fra Drammens jernstøberi. Disse er fortsatt bevart. I 1818 ble det plantet trær på kirkegården, som i 1840 ble beskåret og nye plantet.

Like etter innvielsen av den nåværende kirken ble det anlagt en avlastningskirkegård bak det nærliggende Bergseminaret, kalt Seminarkirkegården. Kongsberg kirkegård og Seminarkirkegården ligger således på hver sin side av Kirketorget på Kongsberg. I 1809 ble det anlagt en ny kirkegård rundt en kilometer rett sør for kirken, Kongsberg nye kirkegård, nær dagens Kongsberg Teknologipark. Denne fungerte som Kongsbergs hovedgravlund helt til Kongsberg gravlund ble etablert på Gomsrud 1972/73.

Nær hjørnet av kirkegården mot Sølvverksgata / Myntgata står et krigsminnesmerke, utført av billedkunstner Finn Eriksen (1909-70), avduket 20. oktober 1951.

Gravlagte

Blant de gravlagte på Kongsberg kirkegård kan nevnes:

Galleri

Kilder og referanser