Kristian Birkeland: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Familie) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Forskere» til «Kategori:Akademikere») |
||
| (30 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Kristian Birkeland|Olaf Kristian Bernhard Birkeland]]''' (født 13. desember 1867 i [[Christiania]], død 15. juni 1917 i Tokyo) var fysiker, professor i fysikk ved universitetet i Kristiania fra 1898 til sin død. Han var særlig kjent for sin forskning om nordlyset og for Birkeland–Eyde-metoden for fremstilling av salpeter, som la grunnlaget for [[Norsk Hydro]]. | <onlyinclude>{{thumb|Kristian Birkeland foto 1902.jpg|Kristian Birkeland fotografert i 1902.|[[Ludwik Szacinski]]}} | ||
'''[[Kristian Birkeland|Olaf Kristian Bernhard Birkeland]]''' (født 13. desember 1867 i [[Christiania]], død 15. juni 1917 i Tokyo) var fysiker, professor i fysikk ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Kristiania]] fra 1898 til sin død. Han var særlig kjent for sin forskning om nordlyset og for Birkeland–Eyde-metoden for fremstilling av salpeter, som la grunnlaget for [[Norsk Hydro]]. </onlyinclude> | |||
{{thumb|Asta Nørregaard Kristian Birkeland.jpg|Kristian Birkeland|maler=[[Asta Nørregaard]]/[[Oslo Museum]] (1902)}} | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Kristian Birkeland var sønn av kjøpmann og skipsreder Reinert Tønnesen Birkeland (1838-1899) og Inger Susanne Ege (1841–1913). Han ble gift i 1905 med lærer Ida Augusta Charlotte Hammer (f. 1863), men ekteskapet ble oppløst i 1912. | <onlyinclude>Kristian Birkeland var sønn av kjøpmann og skipsreder Reinert Tønnesen Birkeland (1838-1899) og Inger Susanne Ege (1841–1913). Han ble gift i 1905 med lærer Ida Augusta Charlotte Hammer (f. 1863), men ekteskapet ble oppløst i 1912. Han var fetter av matematikeren [[Richard Birkeland]] (1879–1928). Farsslekten var fra gården Birkeland ved [[Flekkefjord]] i [[Vest-Agder]].</onlyinclude> | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Kristian Birkeland tok examen artium ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1885, en skole han også var tilknyttet som lærer et par år fra 1890. Han ble cand.real. i 1890. | Kristian Birkeland tok examen artium ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1885, en skole han også var tilknyttet som lærer et par år fra 1890. Han ble cand.real. i 1890. | ||
Birkeland ble professor i fysikk ved universitetet i Kristiania | I 1893 ble Birkeland universitetsstipendiat, og fikk støtte til et utenlandsopphold, der han stort sett fulgte samme reiseopplegg som hans medstudent [[Vilhelm Bjerknes]] et par år tidligere. Han var blant annet hos matematikeren Henri Poincaré i Paris, hvor han studerte de maxwellske ligningene. Her utførte han også forsøk med avbøyninger av katodestråler i magnetfelt. Under reisen traff han også nordlysforskere i Geneve. | ||
Som universitetsstipendiat holdt Birkeland forelesninger og demonstrasjoner våren 1896 om røntgenstråling, som den første i Norge, noe som bidro til å gjøre ham kjent ut over fysikernes rekker. | |||
Birkeland ble professor i fysikk ved universitetet i Kristiania i 1898. Han ble særlig kjent for sin forskning om ''nordlyset'', og en rekke originale og banebrytende oppfinnelser. Blant disse var metoden kjent som ''Birkeland–Eydes metode'', for fremstilling av nitrogenbasert kalksalpeter til bruk i kunstgjødsel. Denne metoden la grunnlag for etableringen av [[Norsk Hydro]] i 1905 av ingeniøren og forretningsmannen [[Sam Eyde]]. | |||
Birkeland gikk med i driften av Norsk Hydro, men trakk seg ut allerede i 1907. Han fortsatte sitt liv innen forskning, men nå med et betydning forbedret økonomisk handlerom. | Birkeland gikk med i driften av Norsk Hydro, men trakk seg ut allerede i 1907. Han fortsatte sitt liv innen forskning, men nå med et betydning forbedret økonomisk handlerom. | ||
Birkeland døde uventet i Tokyo i 1917 på vei hjem til Norge fra | Birkeland døde uventet i Tokyo i 1917 på vei hjem til Norge fra et opphold i [[Egypt]], hvor han drev forskning. | ||
Kristian Birkeland var kommandør av [[St. Olavs Orden]]. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Birkeland har prydet den norske 200-seddelen | {{thumb|Byste Kristian Birkeland Alta.JPG|En byste av Kristian Birkeland, laget av Henning Olav Espedal, ble avduket i Nordlysparken i Alta i 2015.|Lars Egil Sørsdal (2016)}} | ||
I en redaksjonell nekrolog over Kristian Birkeland på Aftenpostens forside 16. juni 1917 ble han beskrevet slik (utdrag): | |||
{{sitat|Professor Birkelands bortgang er et stort og smertelig tab. Først og fremst for Norge og norsk videnskab. Han har gjort landet uvurderlige tjenester i praktisk henseende. Og han har kastet glans over dets videnskabelige liv. Tabet er den internationale forsknings, videnskabens i det hele. Thi professor Kr. Birkeland stod i første rekke blant banebryderne. Over hele den videnskabelige verden fulgtes hans arbeide paa elektricitetens omraade, hans iagttagelser over nordlyset, zodiakallyset og solpletterne og de vidtrækkende slutninger, han drog heraf, med den største opmerksomhed.}} | |||
Birkeland ble kremert i Tokyo. Urnen hans ble satt ned på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i 1919. 3. november 1952 ble det avduket et gravminne med minneplate på Birkelands grav. Gravminnet ble reist av Universitetet i Oslo og har følgende tekst: ''Han bandt luftens kvelstoff i den elektromagnetiske lysbue, han utforsket sollysets natur, solens elektriske stråling og jordens magnetiske felt.'' | |||
Birkeland prydet den norske 200-seddelen fra 1994 til 2017. Norges Bank begrunnet dette blant annet med at Birkeland hadde vært ''en eksponent for innovasjon og nyskaping som hadde satt varige spor innen en rekke naturvitenskapelige områder''. | |||
I 2004 opprettet [[Universitetet i Oslo]], inspirert av arbeidet til Kristian Birkeland, ''Birkeland Innovasjon'' som skal hjelpe forskere å patentere resultater av forskningen sin. | I 2004 opprettet [[Universitetet i Oslo]], inspirert av arbeidet til Kristian Birkeland, ''Birkeland Innovasjon'' som skal hjelpe forskere å patentere resultater av forskningen sin. | ||
Birkelands | Flere gater og veier i landet har navn etter Kristian Birkeland, som [[Birkelands gate (Rjukan)|Birkelands gate]] på [[Rjukan]], [[Birkelands gate (Notodden)|Birkelands gate]] i Notodden og [[Professor Birkelands vei (Oslo)|Professor Birkelands vei]] i bydel Alna i Oslo. | ||
[[ | En byste av Kristian Birkeland, laget av Henning Olav Espedal, ble avduket i Nordlysparken i Alta i 2015. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Kristian Birkeland seddel 200 kroner.JPG|Kristian Birkeland prydet den norske 200-seddelen fra 1994 til 2017.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Kristian Birkeland dødsannonse Aftenposten.jpg|Faksimile fra Aftenposten 20. juni 1917: dødsannonse for Kristian Birkeland | |||
Kristian Birkeland gravminne 2.jpg|Kristian Birkelands gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*Aftenposten 16. juni 1917: nekrolog over Kristian Birkeland på avisens forside. | |||
* Aftenposten 4. november 1952 om avdukningen av minneplaten på Birkelands grav. | * Aftenposten 4. november 1952 om avdukningen av minneplaten på Birkelands grav. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Kristian_Birkeland/utdypning Trygve Holtebekk i Norsk Biografisk Leksikon om Kristian Birkeland]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Kristian_Birkeland/utdypning Trygve Holtebekk i Norsk Biografisk Leksikon om Kristian Birkeland]. | ||
| Linje 30: | Linje 50: | ||
*[http://snl.no/Birkeland-Eydes_metode Om Birkeland-Eydes metode hos Store Norske Leksikon ]. | *[http://snl.no/Birkeland-Eydes_metode Om Birkeland-Eydes metode hos Store Norske Leksikon ]. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01037045226449|Kristian Birkeland}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Birkeland, Kristian}} | {{DEFAULTSORT:Birkeland, Kristian}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Fysikere]] | ||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Akademikere]] | ||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1867]] | [[Kategori:Fødsler i 1867]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1917]] | [[Kategori:Dødsfall i 1917]] | ||
{{bm}} | |||
{{F2}} | |||
Nåværende revisjon fra 2. okt. 2023 kl. 08:09
Olaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania, død 15. juni 1917 i Tokyo) var fysiker, professor i fysikk ved universitetet i Kristiania fra 1898 til sin død. Han var særlig kjent for sin forskning om nordlyset og for Birkeland–Eyde-metoden for fremstilling av salpeter, som la grunnlaget for Norsk Hydro.
Familie
Kristian Birkeland var sønn av kjøpmann og skipsreder Reinert Tønnesen Birkeland (1838-1899) og Inger Susanne Ege (1841–1913). Han ble gift i 1905 med lærer Ida Augusta Charlotte Hammer (f. 1863), men ekteskapet ble oppløst i 1912. Han var fetter av matematikeren Richard Birkeland (1879–1928). Farsslekten var fra gården Birkeland ved Flekkefjord i Vest-Agder.
Liv og virke
Kristian Birkeland tok examen artium ved Aars og Voss skole i Kristiania i 1885, en skole han også var tilknyttet som lærer et par år fra 1890. Han ble cand.real. i 1890.
I 1893 ble Birkeland universitetsstipendiat, og fikk støtte til et utenlandsopphold, der han stort sett fulgte samme reiseopplegg som hans medstudent Vilhelm Bjerknes et par år tidligere. Han var blant annet hos matematikeren Henri Poincaré i Paris, hvor han studerte de maxwellske ligningene. Her utførte han også forsøk med avbøyninger av katodestråler i magnetfelt. Under reisen traff han også nordlysforskere i Geneve.
Som universitetsstipendiat holdt Birkeland forelesninger og demonstrasjoner våren 1896 om røntgenstråling, som den første i Norge, noe som bidro til å gjøre ham kjent ut over fysikernes rekker.
Birkeland ble professor i fysikk ved universitetet i Kristiania i 1898. Han ble særlig kjent for sin forskning om nordlyset, og en rekke originale og banebrytende oppfinnelser. Blant disse var metoden kjent som Birkeland–Eydes metode, for fremstilling av nitrogenbasert kalksalpeter til bruk i kunstgjødsel. Denne metoden la grunnlag for etableringen av Norsk Hydro i 1905 av ingeniøren og forretningsmannen Sam Eyde.
Birkeland gikk med i driften av Norsk Hydro, men trakk seg ut allerede i 1907. Han fortsatte sitt liv innen forskning, men nå med et betydning forbedret økonomisk handlerom.
Birkeland døde uventet i Tokyo i 1917 på vei hjem til Norge fra et opphold i Egypt, hvor han drev forskning.
Kristian Birkeland var kommandør av St. Olavs Orden.
Ettermæle
I en redaksjonell nekrolog over Kristian Birkeland på Aftenpostens forside 16. juni 1917 ble han beskrevet slik (utdrag):
| Professor Birkelands bortgang er et stort og smertelig tab. Først og fremst for Norge og norsk videnskab. Han har gjort landet uvurderlige tjenester i praktisk henseende. Og han har kastet glans over dets videnskabelige liv. Tabet er den internationale forsknings, videnskabens i det hele. Thi professor Kr. Birkeland stod i første rekke blant banebryderne. Over hele den videnskabelige verden fulgtes hans arbeide paa elektricitetens omraade, hans iagttagelser over nordlyset, zodiakallyset og solpletterne og de vidtrækkende slutninger, han drog heraf, med den største opmerksomhed. | ||
Birkeland ble kremert i Tokyo. Urnen hans ble satt ned på Vestre gravlund i 1919. 3. november 1952 ble det avduket et gravminne med minneplate på Birkelands grav. Gravminnet ble reist av Universitetet i Oslo og har følgende tekst: Han bandt luftens kvelstoff i den elektromagnetiske lysbue, han utforsket sollysets natur, solens elektriske stråling og jordens magnetiske felt.
Birkeland prydet den norske 200-seddelen fra 1994 til 2017. Norges Bank begrunnet dette blant annet med at Birkeland hadde vært en eksponent for innovasjon og nyskaping som hadde satt varige spor innen en rekke naturvitenskapelige områder.
I 2004 opprettet Universitetet i Oslo, inspirert av arbeidet til Kristian Birkeland, Birkeland Innovasjon som skal hjelpe forskere å patentere resultater av forskningen sin.
Flere gater og veier i landet har navn etter Kristian Birkeland, som Birkelands gate på Rjukan, Birkelands gate i Notodden og Professor Birkelands vei i bydel Alna i Oslo.
En byste av Kristian Birkeland, laget av Henning Olav Espedal, ble avduket i Nordlysparken i Alta i 2015.
Galleri
Kristian Birkeland prydet den norske 200-seddelen fra 1994 til 2017.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Faksimile fra Aftenposten 20. juni 1917: dødsannonse for Kristian Birkeland
Kristian Birkelands gravminne på Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Kilder og referanser
- Aftenposten 16. juni 1917: nekrolog over Kristian Birkeland på avisens forside.
- Aftenposten 4. november 1952 om avdukningen av minneplaten på Birkelands grav.
- Trygve Holtebekk i Norsk Biografisk Leksikon om Kristian Birkeland.
- Om Norsk Hydro hos Store Norske Leksikon .
- Om Birkeland-Eydes metode hos Store Norske Leksikon .