Kvinnene i motstandsbevegelsen

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Kvinnene i motstandsbevegelsen risikerte livet under andre verdenskrig. Men siden ble det stille om de modige kvinnene i motstandskampen. Kvinnene drev motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort og mange av deres venner ble arrestert, torturert og henrettet. Det er registrert 1003 navngitte kvinner som kjempet, flere tusen satt som politiske fanger og vi vet om en del som døde enten i kamper, i fangenskap, under tortur eller i selvmord.

Antall

• Over 4000 kvinner var politiske fanger
• 26 kvinner mistet livet
• Ca. 150 ble sendt til leire i Tyskland, hvorav 11 av dem døde
• 5 døde i politisk fangenskap i Norge
• 3 døde under kamper på hjemmefronten
• 4 omkom under flukt til England
• 3 avrettet 21. juli 1944

Mørketallene regnes som store. Likevel ble de fleste av motstandskvinnene glemt da freden kom. Norges krigshistorier er først og fremst viet menn.

Kvinner i hjemmefronten

Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra Lise Børsum og Kirsten Bruvoll, som begge var konsentrasjonsleirfanger, og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av Helga Stene i 1976. Cecilie Wormdal kom med den første større gjennomgangen i 'Kvinner i krig' fra 1979. Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn mannfolka. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er Mari Jonassens bok 'Alt hva mødrene har kjempet' fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst. Det var atskillig flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefronten; men kvinnenes rolle er nok ikke skikkelig belyst siden store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn.

I Milorg og andre stridende enheter var det langt færre kvinner og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at kun en kvinne tjenestegjorde i Kompani Linge, nemlig "Nørsa" Ingebjørg Skoghaug). I ledelsen var det få kvinner. I Milorgs etterretningsorganisasjon Mikkeltjenesten var Inger Johanne Strømme leder fra 1943 til hun ble arrestert i mars 1945. I XU satt Anne-Sofie Strømnæs som nestleder og mange ble svært forundret da det viste seg at «Aslak» ikke var en mann, men en vever, ung kvinne.

Den kommunistiske motstandsbevegelsen hadde høyere kvinneandel, selv om det også der tok litt tid før kvinner vant innpass. Mellom tjue og tredve prosent av medlemmene var kvinner, og det var her man først begynte å bruke kvinner som kurerer. Noen kvinnelige medlemmer deltok også i sabotasjeaksjoner og likvideringer. Da Osvald-gruppas gjenlevende medlemmer ble hedra med Deltagermedaljen og/eller sølvfat i 2013 var to av de åtte mottakerne kvinner: Signe Raassum fikk Deltagermedaljen og sølvfat, mens Anne Marie Mamo mottok kun sølvfat ettersom hun ikke oppfylte kravet til å ha vært stridende over en lang nok periode (det samme gjaldt også to av mennene som ble hedra).

Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. Frieda Dalen var 1944–1945 lærernes representant i Koordinasjonskomitéen, og det var i en treårsperiode ett kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. XU hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene.

Sivile kampanjer - Foreldreaksjonen

Jonassen viste i boka si at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til Sivorg, og var aktive i holdningskampen. Foreldreaksjonen ble starta av ei gruppe kvinner i Oslo, og munna ut i at opp mot 300 000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til Kirke- og undervisningsdepartementet. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen.

Dokumentarer og filmer

Lottene på Sørøya

I september 2016 spurte NRK hvilke filmer fra nord som burde bli filmatisert. Ett av forslagene var da lottene fra Sørøya. Rein film tok oppfordringen på alvor og har nå satt i gang. Skuespiller og regissør Maria Bock og produsentene Ken Arne Brox og Mathis Ståle Mathisen ønsker nå å fortelle historien i en tv-serie som er ventet utgitt i 2022.

«Motstandskvinner»

I dokumentaren «Motstandskvinner» fra 2000 forteller tre kvinnelige krigshelter om sin innsats for Norge i årene 1940-45. Gerd Vold Hurum, Wenche Stenersen Holm og Anne-Sofie Strømnæs skildrer ungt mot, farer, redsel, flukt og ikke minst kjærligheten til landet sitt.

Etter 55 år fikk de egen utstilling på Forsvarsmuseet

I motsetning til de fleste menn som ble registrert som motstandsfolk, var det svært mange motstandskvinner som verken fikk medalje, diplom og heller ikke en offisiell takk etter krigen. Gjennom årenes løp er det blitt foreslått at disse kvinnene, som risikerte livet sitt for Norge, burde få en tydeligere anerkjennelse. Den 28. november 2000, 55 år etter krigens slutt, ga Forsvarssjefen dem en offisiell takk for innsatsen i forbindelse med en utstilling på Forsvarsmuseet.

Navn	Pikenavn	Dekknavn	Født	Død	Org	Grini	Ravensbrück
Aasta Stene
Agnes Kiønig
Alette Engelhart
Alfhild Bruvoll
Alfhild Hovdan
Alfrida Gjengset
Anna Petrea Eilertsen Østby			18.10.1894	23.04.1945
Anne Flåten
Anne Knudsdatter Graah
Anne Marie Breien
Anne Marie Mamo
Anne-Sofie Østvedt]]	Strømnæs
Aslaug Ellefsen
Astrid Løken			14.04.1911	19.01.2008	XU
Birgit Christine Nissen			01.06.1899	29.05.1945

Kilder og litteratur

• Borgersrud, Lars: Nødvendig innsats : sabotørene som skapte den aktive motstanden. L. Borgersrud, 2015. ISBN 9788293206187.Mal:Bokhylla

• Brestrup, Britt Tove Berg: Usynlig i krig og fred. Mostandskvinnen Solveig Lystad. Kolofon, 2020. ISBN 978-82-300-2050-0.

• Hatledal, Kristin: Krigsheltinne eller tyskarjente? : historia om Dagmar Lahlum - i lys av andre etterretningskvinner. K. Hatledal, Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo, 2009. Permanent lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22324

• Hatledal, Kristin: Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner. Samlaget, 2011. ISBN 9788252179040. Mal:Bokhylla

• Jonassen, Mari: Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-1945. Aschehoug, 2010. ISBN 9788252575996. Mal:Bokhylla

• Jonassen, Mari: Også kvinnene kjempet under krigen. Aftenposten, 26.04.2015, s. 18-19. Mal:Bokhylla

• Lottene på Sørøya s. 78 i Grethe Vernø og Elisabethg Sveri (red): Kvinnenes forsvarshistorie. Kvinners frivillige beredskap, 1990. ISBN 8299171717. Mal:Bokhylla

• Martinsen, Alf Harald og Allan Klo: Historien om lottene:– Ga meg gåsehud og tårer i øynene. Nrk.no, 15. jan. 2017. Besøkt 06.07.2020.

• Pettersen, Jørn: Kvinnenes glemte kamp. VG, 09.05.2015, s. 18-19. Mal:Bokhylla

• Storvand, Lena: De glemte motstandskvinnene. VG, Oppdatert 2. oktober 2011.

• Værnø, Grethe og Elisabethg Sveri (red): Kvinnenes forsvarshistorie. Kvinners frivillige beredskap, 1990. ISBN 8299171717. Mal:Bokhylla

• Wormdal, Celine: Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie. Aschehoug, 1979. ISBN 820310087. Mal:Bokhylla