Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt inn FT 1801)
(Redigert teksten)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Lønhøyden midtre
| navn = Lønnhøgda midtre
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
Linje 7: Linje 7:
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|utskilt=1951|sokn=Vinger}}
|utskilt=1951|sokn=Vinger}}
Den første vi vet om på  husmannsplassen [[Lønhøyden midtre under Skinnarbøl|Lønhøyden midtre]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] var '''Johan Paulsen''' fra Sverige. Han var gift med '''Kari Mattisdatter''' som var norsk. De overlot plassen i 1805 til sønnen Johan og fikk [[føderåd]]. Selv var Johan Paulsen da omkring 75 år. Sønnen Johan Johansen møtte to ganger på tinget med skinn av ulv han hadde tatt. Den ene var tatt i snare skjærtorsdag i 1818 og den andre skutt i desember 1824.
'''Lønnhøgda midtre''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre husmannsplasser, alle med navnet Lønnhøgda og ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. De skal ha fått navnet fordi det vokste lønn der. Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda. Dette navnet har blitt brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert som Lønhøgda midtre, Lønhøgda nordre og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda


== Samme familie i fem generasjoner ==
Den første vi vet om på husmannsplassen Lønhøyden midtre var Johan Paulsen (1724 – 1809) fra Sverige som var gift med Kari Mathtisdatter (1723 – 1809). Denne familien ble på plassen i fem generasjoner.  
I fem generasjoner var denne familien på plassen. Den tredje i rekken av brukere, som også het Johan Johansen, tok føderåd tidlig, og hans sviger­sønn Kristian [[Nystellet under Skinnarbøl|Nystellet]] ble bruker. De gamle bodde i hus sammen med de andre, men hadde egen husholdning.


Kårfolkene hadde også sine egne dyr, 2 kyr og 4 sauer, og sine egne åkrer der de sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn og 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter. Brukeren selv hadde 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde ¼ tønne bygg, ½ tønne [[blandkorn]] og 2 tønner havre og satte 5 tønner poteter. Dette var i 1865.
De overlot plassen i 1805 til sønnen Johan Johansen (1774 – 1837), den yngste av i alt seks barn, og fikk [[føderåd]]. Johan Paulsen var da omkring 75 år, og døde i oktober 1709 en uke etter kona Kari. Sønnen Johan hadde i 1804 giftet seg med Anne Halvorsdatter født 1783 fra Pisut og de fikk i årene fram til 1826 tre jenter og fire gutter.


I 1875 fødde Kristian Andersen 1 hest, 4 kyr, 1 kalv, 10 sauer og 1 geit, sådde 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre og satte 4 tønner poteter, og så hadde han noe grasfrø i attlegget.
Johan Johansen møtte to ganger på tinget med skinn av ulv han hadde tatt. Den ene var tatt i snare skjærtorsdag i 1818 og den andre skutt i desember 1824.


I. Johan Paulsen født i Sverige (1724 – 1809) gift med Kari Matthisdatter (1723 – 1809) (6 barn)
Den tredje i rekken av brukere fra denne familien het også Johan Johansen (1804 – 1868). Han og kona Karen Andersdatter (1815 – 1902) fra Langrekken i Eidskog, tok føderåd tidlig. Datteren Ingeborg Johansdatter (1837 – 1920), den av eldste de fem barna, og sviger­sønnen Kristian Andersen (1838 – 1876) fra [[Nystellet under Skinnarbøl|Nystellet]] og ble brukere etter dem. De giftet seg i 1859 og fikk seks barn der den yngste var født i 1875.


II. Johan Johansen Lønhøiden (I, 6) (1774 – 1837) gift med 1804 Anne Halvorsdatter [[Pisud under Skinnarbøl|Pisud]] født 1783 (7 barn)
I 1865 bodde kårfolket i hus sammen som resten av familien, men hadde egen husholdning og også sitt eget husdyrhold. De fødde 2 kyr og 4 sauer, og hadde egne åkrer der de sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn og 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter.


III. Johan Johansen Lønhøiden (II, 1) (1804 – 1868) gift med Karen Andersdatter Langrekken, [[Eidskog]] (1815 – 1902) (6 barn)
Kristian Andersen kunne som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' dette året fø 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, så 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, ½ tønne [[blandkorn]] og 2 tønner havre og sette 5 tønner poteter.


IV. Kristian Andersen [[Nystellet under Skinnarbøl|Nystellet]] (1838 – 1876) gift med 1859 Ingeborg Johansdatter Lønhøiden (III, 1) (1837 – 1920) (6 barn)
''”Føderaadsmand”'' Johan Johansen døde i 1868, og i 1875 var det ''en'' husholdning i Lønnhøgda midtre.  Familien fødde da 1 hest, 4 kyr, 1 kalv, 10 sauer og 1 geit, sådde 3 skjepper bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre, noe grasfrø og satte 4 tønner poteter.


V. Engebret Kristiansen Lønhøiden (IV, 3) 1866 gift med 1894 Olivia Olsdatter Hansen, Eidskog (1867 – 1942) (7 barn)
Den eldste av sønnene til Ingeborg og Kristian, Engebret Kristiansen Lønhøiden født 1866, ble den siste brukeren av plassen fra familien som nå hadde vært her i fem generasjoner. Engebret giftet seg i 1894 med Olivia Olsdatter Hansen (1867 – 1942) fra Eidskog, og ingen av de sju barna deres ble brukere av Lønnhøgda midtre.


== Nye brukere i 1910 ==
Etter Engebret Kristiansen kom Kasper Olsen til Lønnhøgda. Han var født i 1881, og gift med Gunda Olsen født 1880 og hadde fem barn ved folketellingen i 1910. Ved samme folketelling bodde det sju skogsarbeidere fra Sør-Odal og Vinger oppe ved Lønnhøgda. Disse holdt trolig på med tømmerdrift.
Etter Engebret Kristiansen kom Kasper Olsen til Lønhøiden midtre. Han var født i 1881, gift med Gunda Olsen født 1880 og hadde 5 barn ved folketellingen 1910. Ved samme folketelling bodde det 7 skogsarbeidere fra Sør-Odal og Vinger oppe ved Lønhøyden. Disse holdt trolig på med tømmerdrift.


Omkring 1920 flyttet Sigvart Martinussen hit, og sønnen Ivar (1909 – 1974) kjøpte bruket i 1952. Den har 60 øre i skyld.
Omkring 1920 flyttet Sigvart Martinussen (1879 – 1965) fra [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] og kona Ida Olsdatter Sletten (1880 – 1953) fra Solbergsæter på Aust­marka til Lønnhøgda midtre. De ble foreldre til ni barn, og sønnen Ivar (1909 – 1974) kjøpte eiendommen i 1952. Den fikk 60 øre i skyld.
 
Sigvart Martinussen Lønhøiden (1879 – 1965) var født på [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] og gift med1905 med Ida Olsdatter Sletten (1880 – 1953) fra Solbergsæter, Aust­marka  (9 barn)


[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:

Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 08:32

Lønnhøgda midtre
Utskilt: 1951
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 19
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Lønnhøgda midtre under Skinnarbøl er en av tre husmannsplasser, alle med navnet Lønnhøgda og ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere Vinger kommune mot Austmarka. De skal ha fått navnet fordi det vokste lønn der. Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda. Dette navnet har blitt brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert som Lønhøgda midtre, Lønhøgda nordre og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda

Den første vi vet om på husmannsplassen Lønhøyden midtre var Johan Paulsen (1724 – 1809) fra Sverige som var gift med Kari Mathtisdatter (1723 – 1809). Denne familien ble på plassen i fem generasjoner.

De overlot plassen i 1805 til sønnen Johan Johansen (1774 – 1837), den yngste av i alt seks barn, og fikk føderåd. Johan Paulsen var da omkring 75 år, og døde i oktober 1709 en uke etter kona Kari. Sønnen Johan hadde i 1804 giftet seg med Anne Halvorsdatter født 1783 fra Pisut og de fikk i årene fram til 1826 tre jenter og fire gutter.

Johan Johansen møtte to ganger på tinget med skinn av ulv han hadde tatt. Den ene var tatt i snare skjærtorsdag i 1818 og den andre skutt i desember 1824.

Den tredje i rekken av brukere fra denne familien het også Johan Johansen (1804 – 1868). Han og kona Karen Andersdatter (1815 – 1902) fra Langrekken i Eidskog, tok føderåd tidlig. Datteren Ingeborg Johansdatter (1837 – 1920), den av eldste de fem barna, og sviger­sønnen Kristian Andersen (1838 – 1876) fra Nystellet og ble brukere etter dem. De giftet seg i 1859 og fikk seks barn der den yngste var født i 1875.

I 1865 bodde kårfolket i hus sammen som resten av familien, men hadde egen husholdning og også sitt eget husdyrhold. De fødde 2 kyr og 4 sauer, og hadde egne åkrer der de sådde ½ tønne blandkorn og 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter.

Kristian Andersen kunne som "Husmand med Jord" dette året fø 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, så 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn og 2 tønner havre og sette 5 tønner poteter.

”Føderaadsmand” Johan Johansen døde i 1868, og i 1875 var det en husholdning i Lønnhøgda midtre.  Familien fødde da 1 hest, 4 kyr, 1 kalv, 10 sauer og 1 geit, sådde 3 skjepper bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre, noe grasfrø og satte 4 tønner poteter.

Den eldste av sønnene til Ingeborg og Kristian, Engebret Kristiansen Lønhøiden født 1866, ble den siste brukeren av plassen fra familien som nå hadde vært her i fem generasjoner. Engebret giftet seg i 1894 med Olivia Olsdatter Hansen (1867 – 1942) fra Eidskog, og ingen av de sju barna deres ble brukere av Lønnhøgda midtre.

Etter Engebret Kristiansen kom Kasper Olsen til Lønnhøgda. Han var født i 1881, og gift med Gunda Olsen født 1880 og hadde fem barn ved folketellingen i 1910. Ved samme folketelling bodde det sju skogsarbeidere fra Sør-Odal og Vinger oppe ved Lønnhøgda. Disse holdt trolig på med tømmerdrift.

Omkring 1920 flyttet Sigvart Martinussen (1879 – 1965) fra Ladderud og kona Ida Olsdatter Sletten (1880 – 1953) fra Solbergsæter på Aust­marka til Lønnhøgda midtre. De ble foreldre til ni barn, og sønnen Ivar (1909 – 1974) kjøpte eiendommen i 1952. Den fikk 60 øre i skyld.

Matrikkelutkastet av 1950:

19 Lønhøgda midtre 0 mark 60 øre Ivar Lønhøiden

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.14629165° N 12.23625395° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lønnhøgda_midtre_(Kongsvinger_gnr._7/19)&oldid=1563460»