Lagmenn i Christiania: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (litt innledning) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Liste over '''[[lagmenn i Christiania]]'''. | Liste over '''[[lagmenn i Christiania]]''', tidligere [[Middelalderens Oslo|Oslo]]. | ||
På 1500-tallet het det at lagmennene i Oslo hadde [[Marker|Marker len]] i forlening, en ordning Mogens Bårdson i 1585 søkte om å få gjenopprettet i 1585 med henvisning til at fire av hans forgjengere fram til Niels Stub hadde hatt lenet. Da hadde lagmannen 100 daler av [[Akershus slott og festning|Slottet]], mens lenet ville gi omkring 150 dlr. | |||
==Lagmenn før 1607== | ==Lagmenn før 1607== | ||
| Linje 57: | Linje 58: | ||
* ''Store Norske Leksikon'' | * ''Store Norske Leksikon'' | ||
* Gustav Heber: ''Våre lagmenn 1660-1797'', Oslo 1953, stensil. Lagmennene i Oslo før 1624. | * Gustav Heber: ''Våre lagmenn 1660-1797'', Oslo 1953, stensil. Lagmennene i Oslo før 1624. | ||
*E.A. Thomle Norske Herredags-Dombøger 1578-1610, [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=herredag&sideid=367&storleik=150 ''Dombog for 1585''], 1894, s. 220. | |||
{{Fiat justitia}} | {{Fiat justitia}} | ||
Sideversjonen fra 15. okt. 2015 kl. 08:27
Liste over lagmenn i Christiania, tidligere Oslo. På 1500-tallet het det at lagmennene i Oslo hadde Marker len i forlening, en ordning Mogens Bårdson i 1585 søkte om å få gjenopprettet i 1585 med henvisning til at fire av hans forgjengere fram til Niels Stub hadde hatt lenet. Da hadde lagmannen 100 daler av Slottet, mens lenet ville gi omkring 150 dlr.
Lagmenn før 1607
- Tord Gunnarsen, nevnt 1322.
- Guthorm Gudbrandssøn, nevnt 1360.
- Trond Bjarnessøn, nevnt 1368.
- Torbjørn Asgeirson, nevnt 1384.
- Harald Kolbiørnson, nevnt 1390, 1394, 1403.
- Simon Bjørnson, nevnt 1437.
- Herlaug Matteson, nevnt 1448.
- Håvard Askeson, nevnt 1458–1466.
- Eirik Eirikson Gyldenhorn, nevnt flere ganger 1476–1534.
- Dyre lagmann, nevnt 1535.
- Nils Knudsson, nevnt 1529.
- Hans eller Johan Krukow, nevnt 1536.
- Peder Herlaugson, nevnt 1537–1547.
- Niels Lystrup, nevnt 1549–1554.
- Pros Lauritsen 1559–1562, senere til Nordlandene (1576) og Skien 1577.
- Per Lauritsson, nevnt 1563.
- Tjøstolf Bårdsen, nevnt 1563.
- Niels Stub, 1571–1580.
- Peder Knudsen, 1581
- Mogens Bårdsen Rosensverd, 1582–1593.
- Tjøstolf Bårdsen Rosensverd, 1593–1599.
Lagmenn 1607–1797
- Peder Jørgensen, 1599–1619.
- Jacob Hansen, 1619–1631.
- Nils Hansen Hammer, 1631–1654.
- Wittiken Gundersen Huus, viselagmann fra 1653.
- Wittiken Gundersen Huus, 1654–1668.
- Niels Nielsen Toller, fullmektig i 1665.
- Peter Hegerfeldt, 1668–1671.
- Laurits Christensen Wendel, viselagmann fra 1670.
- Laurits Christensen Wendel, 1671–1686.
- Hannibal de Stockfleth, viselagmann med suksesjonsrett 1680–1687.
- Hannibal de Stockfleth, 1687–1721.
- Laurits Jacobsen, viselagmann 1687–omkr. 1704.
- Henrich Jacobsen Schmidt, viselagmann fra 1704.
- Peter Vogt, viselagmann med suksesjonsrett fra 1720.
- Peter Vogt, 1721–1762.
- Balthazar Sechmann Fleischer, viselagmann 1740.
- Paul Nilsen, viselagmann med suksesjonsrett fra 1746.
- Jørgen Mathiesen, 1762–1764.
- Christian de Schouboe, 1765–1774.
- Herman Colbjørnsen, 1774–1794.
- Fredrik Julius Kaas, viselagmann 1790–1794.
- Peder Rosenstand-Goiske, viselagmann 1794.
- Balthazar Sechmann Fleischer, fung. lagmann 1794–1795.
- Peder Rosenstand-Goiske, 1794–1797.
Litteratur
- Langes embetskalender, i Riksarkivet.
- Store Norske Leksikon
- Gustav Heber: Våre lagmenn 1660-1797, Oslo 1953, stensil. Lagmennene i Oslo før 1624.
- E.A. Thomle Norske Herredags-Dombøger 1578-1610, Dombog for 1585, 1894, s. 220.
|
Lagmenn i Christiania er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |