Landhandleriet i Smørvika

Landhandleriet i Smørvika i Østre Toten ble etablert i 1855 av vaktmester Nils Narum (1820-62) fra Kolbu. Smørvika lå ved Mjøsa, litt øst for det seinere industristedet Kapp, og her var det midt på 1800-tallet anløpssted for dampbåtene. Trafikken på Mjøsa skapte grunnlag for handel, gjestgiveri og en skysstasjon for viderebefordring av de reisende. Narum fikk leid et jordstykke av sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs), der han bygde flere hus.

Narum døde alt i 1862, og en annen opprinnelig kolbuing, Svend Dysthe (1828-72), overtok virksomhetene i Smørvika. Dyste, som var far til generalagent Carl Schøyen Dysthe, kom fra Christiania, der han blant annet hadde vært i lære hos Gunerius Pettersen i Storgata. Dysthe fikk imidlertid økonomiske problemer, noe som førte til at han måtte innstille forretningen.

I 1866 ble den leid bort til handelsfullmektig Alf Th. Hurum. Han dreiv til 1872, da Dysthe døde, og arvingene leide borte husa til nesningen Gulbrand Hovelsrud (1843-77). Virksomheten i Smørvika var temmelig omfattende, og i 1875 hadde Hovelsrud budeie, husholderske, to handelsbetjenter og tre sjauere.

Den siste kremmeren i Smørvika var Herman Præsterud (1835-1900), som dreiv til rundt 1885. Grunnen til at butikkdrifta opphørte, var at dampskipsstoppestedet ble flytta til Kapp. I 1885 solgte Schøyen-familien bygningene i Smørvika til Dampskipet Vikens Interessentskap.

Kilder og litteratur

• Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn i Østre Toten», i Totens bygdebok III, Gjøvik 1968, s. 596-598.
• Smørvigen i folketelling 1865 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
• Smørvigen (Dampskibsstoppested) i folketelling 1875 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet