Forskjell mellom versjoner av «Landsknekt»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(tusentallskifte)
 
(17 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva|Landsknektsverd fra Grøva]]}}
+
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva|Landsknektsverd]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]].}}
  
'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en stor del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av Danmark og Norge, og da samme konge inndro kirkens jord her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer|pikenérer]].
+
'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer|pikenérer]].
  
=== Liste over landsknekter ===
+
[[Dansk]]e og [[Lübeck|lybske]] skip med 6&nbsp;000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)|Svenskesletta]].
 +
 
 +
== Lister ==
 +
=== Bekreftede landsknekter ===
 
* [[Bernt van Kofarde]]
 
* [[Bernt van Kofarde]]
 
* [[Enno Brandrøk|Enno Brandrøk (Rustung)]]
 
* [[Enno Brandrøk|Enno Brandrøk (Rustung)]]
Linje 18: Linje 21:
 
* [[Wilken von Steding]]
 
* [[Wilken von Steding]]
  
=== Liste over mulige landsknekter ===
+
=== Mulige landsknekter ===
* [[Lidvord Aslaksson]] (Bø i [[Hjartdal kommune|Sauland]], [[Telemark]]])
+
* [[Lidvord Aslakson]] (Bø i [[Hjartdal kommune]], [[Telemark]])
* [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] ([[Grøva (Vefsn gnr. 20)|Grøva]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]], [[Nordland]])
+
* [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]] ([[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]])
 +
 
 +
=== Landsknekter i fiksjon ===
 +
* [[Mattis Sørensen (lanseknekt)|Mattis Sørensen]] – i skuespillet «[[Dyveke, duen på Akershus]]»
 +
 
 +
== Referanser ==
 +
<small>{{Reflist}}</small>
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
 
* [[Ole Jørgen Benedictow|Benedictow, Ole Jørgen]] [[1995]]. ''Fra rike til provins 1448-1536'' <nowiki>[</nowiki>[[Oslo]]<nowiki>]</nowiki>: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014080508056}}
 
* [[Ole Jørgen Benedictow|Benedictow, Ole Jørgen]] [[1995]]. ''Fra rike til provins 1448-1536'' <nowiki>[</nowiki>[[Oslo]]<nowiki>]</nowiki>: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014080508056}}
 +
* [[Peder W. Cappelen|Cappelen, Peder W.]] [[1982]]. ''Dyveke, duen på Akershus'' [[Oslo]]: [[Gyldendal Norsk Forlag]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013013106158}}
 
* Engels, Friedrich [[1952]]. ''Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse'' : ''I tilslutning til Lewis H. Morgans forskning'' [[Oslo]]: [[Forlaget Ny dag]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010070206104}}
 
* Engels, Friedrich [[1952]]. ''Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse'' : ''I tilslutning til Lewis H. Morgans forskning'' [[Oslo]]: [[Forlaget Ny dag]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010070206104}}
 +
* [[Christian R. Kaldager|Kaldager, Christian R.]] [[1993]]. ''Akershus'' : ''Festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051006130}}
 
* [[Lars Hamre|Hamre, Lars]] [[1998]]. ''Norsk politisk historie 1513-1537'' [[Oslo]]: [[Samlaget]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008091200042}}
 
* [[Lars Hamre|Hamre, Lars]] [[1998]]. ''Norsk politisk historie 1513-1537'' [[Oslo]]: [[Samlaget]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008091200042}}
 
* [[Halvdan Koht|Koht, Halvdan]] [[1951]]. ''Olav Engelbriktsson og sjølvstende-tapet 1537'' [[Oslo]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008042804030}}
 
* [[Halvdan Koht|Koht, Halvdan]] [[1951]]. ''Olav Engelbriktsson og sjølvstende-tapet 1537'' [[Oslo]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008042804030}}
Linje 31: Linje 42:
 
* ''[[Store norske leksikon]]'' [[2018]]. «landsknekter». Senest endret [[20. februar]]. https://snl.no/landsknekter
 
* ''[[Store norske leksikon]]'' [[2018]]. «landsknekter». Senest endret [[20. februar]]. https://snl.no/landsknekter
 
* [[Terje A. Tetmo|Tetmo, Terje A.]] [[1999]]. ''Ordbok for slektsforskere'' [[Oslo]]: [[Grøndahl Dreyer]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010050408091}}
 
* [[Terje A. Tetmo|Tetmo, Terje A.]] [[1999]]. ''Ordbok for slektsforskere'' [[Oslo]]: [[Grøndahl Dreyer]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010050408091}}
 +
* [[Stephan Tschudi-Madsen|Tschudi-Madsen, Stephan]] & [[Harald Moberg]] [[1999]]. ''Akershus – vårt riksklenodium 700 år'' [[Oslo]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011011020005}}
 
* ''Wikipedia'' [[2018]]. «Landsknecht». Senest endret [[17. mai]]. https://de.wikipedia.org/wiki/Landsknecht
 
* ''Wikipedia'' [[2018]]. «Landsknecht». Senest endret [[17. mai]]. https://de.wikipedia.org/wiki/Landsknecht
  
 
{{DEFAULTSORT:Landsknekt}}
 
{{DEFAULTSORT:Landsknekt}}
[[Kategori:Landknekter| ]]
+
[[Kategori:Landsknekter| ]]
 
{{bm}}
 
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 24. jun. 2019 kl. 20:44

Landsknekt betegner for Norges del en gruppe yrkesmilitære soldater som fantes på 1500-tallet. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom erkebiskop Olav Engelbrektsson og kong Christian III. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde lavadelig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra Nederland, og tok blant annet del i sjøslaget den 8. og 9. april 1537 utenfor Nordmøre. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra tyskspråklige områder. De var viktige for Christian IIIs erobring av Danmark og Norge, og da samme konge inndro kirkens jord her i landet, var det blant annet for å betale lønn som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av pikenérer.

Danske og lybske skip med 6 000 landsknekter skal ha kommet høvedsmann Mogens Gyldenstierne til unnsetning da Akershus festning fra 1531 til 1532 var beleiret av Christian II.[1] Under den nordiske sjuårskrigen var Akershus i 1567 igjen under beleiring, og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.[2] Det ble blodig rundt festningen og oppover mot Ekeberg, hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet Svenskesletta.

Lister

Bekreftede landsknekter

Mulige landsknekter

Landsknekter i fiksjon

Referanser

  1. Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 37-38.
  2. Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 39-40.

Litteratur