Lars Olufsson Hummer

Lars Olufsson Hummer (født senest 1527, død før 7. mai 1567) var biskop Mogens Lauritsson av Hamars tjener og hadde senere prebende i Hallvardskatedralen i Oslo.

Ruinene av Antvorskov kloster ved Slagelse på Sjælland, der Lars Hummer tilbrakte fem år som biskop Mogens tjener.
Foto: Nils Jepsen (2012).
Lars Hummer fikk prebende ved Hallvardskatedralen i Oslo, og ble dermed tilknytta domkapitlet der.

Han var sønn av Oluf Trugelsson Hummer og Birgitte Olufsdatter Skaktavl, og ble født i eller nær Hamar. Begge foreldre var nært knytta til bispesetet. Faren var gårdsfogd hos biskop Mogens, og ble i 1532 adla med navnet Hummer for sine tjenester. Mora omtales som frenke av biskop Mogens. Dette er et vagt begrep som kan brukes om mange slags slektskap, men de to må i hvert fall ha vært såpass nært beslekta at de kjente til det. Paret fikk to sønner, Lars (også kalt Lauritz) og Thure Olufsson Hummer, som begge ble omtalt som adelsmenn i sin samtid. De hadde også ei datter, Brynhild Olufsdatter Hummer.

Første gang man møter Lars Hummer i kildene er i Hamarkrøniken. Krøniken omtaler biskopens avreise fra Hamar og husarrest i Danmark i forbindelse med reformasjonen; Mogens var Hamars siste katolske biskop. Det står følgende: «Saa tog Bispen med seg en dreng, ved Nauffn Larß Hummer, hand var hoes Bispen til hans døde daug i Andersskouff Closter».[1] I moderne språkdrakt blir dette: «Så tok biskopen med seg en dreng ved navn Lars Hummer; han var hos biskopen til hans dødsdag i Antvorskov kloster». Ordet 'dreng' betyr i utgangspunktet gutt, men kan også være en tjener i ung voksen alder. Ut fra hva vi vet om farens alder kan ikke Lars ha vært særlig gammel i 1537, men han må nok ha vært minst ti år for at de skulle sende ham med til Danmark og for at han skulle kunne gjøre nytte for seg som biskopens tjener. Dermed ender vi med at Lars må ha blitt født senest i 1527. Biskopen døde i 1542.

Det ble tidligere antatt av flere at Lars Hummer var forfatteren av Hamarkrøniken. Blant annet slutta Gustav Storm seg til denne teorien. Senere har den blitt forlatt av alle som har forska på krøniken. Det er mulig at han har bidratt på en eller annen måte. Vi vet at hans farfar Trugels kantor var involvert, og alt tyder på at også andre fra slekta Hummer var med på møtet i bispeborgen i 1553 da krøniken ble samla. Lars' far Oluf Trugelsson kan ha vært med, og det kan også Lars' yngre bror Thure.

Neste spor kommer ikke før i 1554, da Lars Hummer ble innskrevet ved universitetet i Rostock. Han tok ingen grad der, og i 1557 står han ikke lenger i listene. B.O. Stuve skrev i sin artikkel om slekta Hummer at han kan ha latt seg verve som offiser; som adelsmann hadde han rett til det, og det er også å forvente at han hadde en viss innsikt i våpenbruk og andre militære ferdigheter.

Den 17. mai 1565 fikk han så brev på at han skulle få det første ledige prebende i Norge.[2] Et par måneder senere, den 18. juli, ble så et prebende ved Hallvardskatedralen, som den gang var Oslos domkirke, ledig og han fikk dette.[3]

Vi vet at han må ha dødd før 7. mai 1567, da hans prebende ble gitt til en annen «efter Laurits Hummers død».[4]

Referanser

  1. Pettersen 1986: 66.
  2. NRR I: 454.
  3. NRR I: 462.
  4. NRR I: 553.

Litteratur og kilder