Larvik og Sandefjord tollsted: Forskjell mellom sideversjoner
(Lenker og nye kategorier) |
(formatering, tabell) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg|Sandefjord 1801|Juell /kilde}} | {{thumb|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg|Sandefjord 1801|Juell /kilde}} | ||
Mye av handelsaktiviteten i Larvik tollsted var tett knyttet opp mot godset Fritzøe og dets eier greven av Laurvig. I 1633 ble Larvik eget tollsted, men handelen fra strandstedet hadde foregått i en tid før dette. Navnet på byens eldste strøk, Tollerodden, vitner om de statlige aktørenes tilstedeværelse. I 1665 fikk stedet rettigheter som ladested under [[Tønsberg]] og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter samtidig med at Gyldenløve kjøpte Fritzøe gods. | Mye av handelsaktiviteten i '''[[Larvik og Sandefjord tollsted|Larvik tollsted]]''' var tett knyttet opp mot godset [[Fritzøe]] og dets eier greven av Laurvig. I 1633 ble [[Larvik]] eget tollsted, men handelen fra strandstedet hadde foregått i en tid før dette. Navnet på byens eldste strøk, Tollerodden, vitner om de statlige aktørenes tilstedeværelse. I 1665 fikk stedet rettigheter som ladested under [[Tønsberg]] og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter samtidig med at [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] kjøpte Fritzøe gods. Gyldenløve grunnla et jernverk som kom til å prege industrien og handelstrafikken i havna. Handelen foregikk i stor grad med andre norske havner hvor jernverket hentet sin jernmalm fra, stort sett [[Kragerø]] og [[Arendal]], og med [[Danmark]] hvor jernet ble eksportert til. Norge hadde monopol på å levere jern til Danmark mellom 1730 og 1794. Det ble også fraktet noe trelast fra [[Larvik]] til [[England]] og [[Frankrike]] på 1700-tallet. Kjøpmennene i Larvik hadde også et rikt utvalg av importvarer i sine kramboder. Til Larvik kom i 1786 varer som kamelullgarn, kaffebønner og kardemomme. | ||
== | ==Tollister for Larvik og Sandefjord tollsted== | ||
Tollister for Larvik og Sandefjord som er transkribert som del av prosjektet [[Historiske toll- og skipsanløpslister]]: | |||
{|class="wikitable" | |||
!Nr. | |||
!Sted | |||
!År | |||
!Retning | |||
!Handel | |||
!Ant. varer | |||
|- | |||
|- | |||
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=5553 1] ||Larvik og Sandefjord ||1731 ||Inn ||Samlet ||0 | |||
|- | |||
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=5554 2] ||Larvik og Sandefjord ||1731 ||Ut ||Samlet ||0 | |||
|- | |||
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1378 3] ||Larvik og Sandefjord ||1756 ||Inn ||Samlet ||531 | |||
|- | |||
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1379 4] ||Larvik og Sandefjord ||1756 ||Ut ||Innenriks ||81 | |||
|- | |||
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1055 5] ||Larvik og Sandefjord ||1786 ||Inn ||Innenriks ||274 | |||
|- | |||
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1054 6] ||Larvik og Sandefjord ||1786 ||Inn ||Utenriks ||37 | |||
|- | |||
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1267 7] ||Larvik og Sandefjord ||1786 ||Ut ||Innenriks ||156 | |||
|- | |||
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1056 8] ||Larvik og Sandefjord ||1786 ||Ut ||Utenriks ||7 | |||
|} | |||
== Kilder == | |||
*[https://snl.no/Larvik Larvik] i ''Store norske leksikon''. | |||
*Odd Bjerke: ''Byen mellom elvene'', 1996. | |||
*Tollprotokollen 1786. | |||
{{historisk toll}} | {{historisk toll}} |
Sideversjonen fra 30. jun. 2015 kl. 07:55
Mye av handelsaktiviteten i Larvik tollsted var tett knyttet opp mot godset Fritzøe og dets eier greven av Laurvig. I 1633 ble Larvik eget tollsted, men handelen fra strandstedet hadde foregått i en tid før dette. Navnet på byens eldste strøk, Tollerodden, vitner om de statlige aktørenes tilstedeværelse. I 1665 fikk stedet rettigheter som ladested under Tønsberg og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter samtidig med at Ulrik Frederik Gyldenløve kjøpte Fritzøe gods. Gyldenløve grunnla et jernverk som kom til å prege industrien og handelstrafikken i havna. Handelen foregikk i stor grad med andre norske havner hvor jernverket hentet sin jernmalm fra, stort sett Kragerø og Arendal, og med Danmark hvor jernet ble eksportert til. Norge hadde monopol på å levere jern til Danmark mellom 1730 og 1794. Det ble også fraktet noe trelast fra Larvik til England og Frankrike på 1700-tallet. Kjøpmennene i Larvik hadde også et rikt utvalg av importvarer i sine kramboder. Til Larvik kom i 1786 varer som kamelullgarn, kaffebønner og kardemomme.
Tollister for Larvik og Sandefjord tollsted
Tollister for Larvik og Sandefjord som er transkribert som del av prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister:
Nr. | Sted | År | Retning | Handel | Ant. varer |
---|---|---|---|---|---|
1 | Larvik og Sandefjord | 1731 | Inn | Samlet | 0 |
2 | Larvik og Sandefjord | 1731 | Ut | Samlet | 0 |
3 | Larvik og Sandefjord | 1756 | Inn | Samlet | 531 |
4 | Larvik og Sandefjord | 1756 | Ut | Innenriks | 81 |
5 | Larvik og Sandefjord | 1786 | Inn | Innenriks | 274 |
6 | Larvik og Sandefjord | 1786 | Inn | Utenriks | 37 |
7 | Larvik og Sandefjord | 1786 | Ut | Innenriks | 156 |
8 | Larvik og Sandefjord | 1786 | Ut | Utenriks | 7 |
Kilder
- Larvik i Store norske leksikon.
- Odd Bjerke: Byen mellom elvene, 1996.
- Tollprotokollen 1786.
Larvik og Sandefjord tollsted er basert på en artikkel fra prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Prosjektet har også egen hjemmeside. |