Lerdal (Oslo gnr. 189/1)
| Lerdal | |
|---|---|
| |
| Våningshuset Foto: Leif-Harald Ruud (2003).
| |
| Alt. navn: | Leirdal, Søndre Lerdal |
| Sted: | Prinsdal |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 189 |
| Bnr: | 1 |
Lerdal (gnr. 189/1) er en tidligere gård på Prinsdal, Bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Gården har i dag adressa Berglyveien 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage.
I Norske Gaardnavne oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes forma Søndre Lerdal for å skille gården fra Nordre Lerdal (gnr. 114).
Lerdal er nevnt i Rødeboka fra 1390-åra. Gården var seinere krongods, fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.
Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i folketellinga 1910 gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i Indre Østfold, i henholdsvis Eidsberg og Spydeberg, og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til Aker kommune, men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og OBOS satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune.
Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, Lerdalsgrenda, Lerdalstoppen og Lerdalsveien.
Kilder og litteratur
- Lerdal i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet
- Oslo byleksikon (nettutgaven).
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 340.
- Kommunekart for Norge