Lillestrøm middelskole

Lillestrøm middelskole ble opprettet i 1884 av cand. theol. Sverre F. Johnsen og cand. philos. Jens Skogvold med navnet Lillestrømmens Middelskole. Skolen var privat, og den var eid og ble drevet av Johnsen og Skogvold. Det var økonomisk vanskelig å drive privatskole i Lillestrøm, og derfor hadde den flere eiere fram til 1922 da den ble kommunal. En lov i 1938 avløste den gamle middelskolen med realskole, og det siste kullet på middelskolen i Lillestrøm gikk ut i 1941. Fra da av ble skolen en fullstendig videregående skole med realskole og gymnas.

Elever og lærere ved Lillestrøm middelskole i 1892. Navnet på skolen de første årene var Lillestrømmens Middelskole
Foto: MiA.

Bakgrunnen

Bakgrunnen for å opprette middelskolen var at Johnsen og Skogvold mente at Lillestrøm ”have trang til og ogsaa betingelser for opprettelsen af en saadan skole, da stedet før kun havde en almueskole.» [1]. De ble dessuten oppmuntret til å opprette skolen, trolig av den lille middel- og overklassen som bodde her. Lillestrøm hadde på dette tidspunktet omkring 1800 innbyggere, de fleste arbeiderfamilier, og man kunne derfor ikke regne med rekruttering fra arbeiderklassen som gjennomsnittlig hadde lave inntekter. Derimot regnet de med tilslutning fra bygdene omkring.

 
Jens Skogvold opprettet den private Lillestrøm middelskole i 1884 sammen med Sverre F. Johnsen.
Foto: MiA

Elevgrunnlaget

De fleste elevene i de første kullene var barn av over- og middelklassen i Lillestrøm som bruksfullmektiger og brukseiere, kjøpmenn, lærere og fra velstående bondefamilier i Skedsmo og i nabobygdene. Men også fra arbeiderne hadde skolen «ikke ubetydelig tilslutning» [2].

Elevenes skolebakgrunn var forskjellig. Av de 40 elevene som begynte i 1884, hadde de fleste fått undervisning av guvernanter og huslærere. Bare en minoritet hadde gått på den kommunale allmueskolen.

Seksårig skole

Loven for den høyere skolen av 1869 bestemte at middelskolen skulle være seksårig og bygge på 3. klasse i allmueskolen. Det vil si at elevene begynte på middelskolen som niåringer og tok eksamen som 15-åringer. På de to øverste trinnene var skolen delt i to linjer: Latinlinje og engelsklinje. Etter middelskolen kunne man fortsette med treårig gymnas som ga adgang til høyere studier. Skolen hadde ikke eksamensrett, så elevene måtte ta eksamen ved tre skoler i Kristiania. Våren 1885 tok fire elever eksamen ved Gjertsens Skole, og alle greide seg.

Økonomiske problemer

Skolen fikk økonomisk støtte fra sagbrukseierne og fra Øl- og vinsamlaget, men økonomiske problemer oppsto etter kort tid. Den lave månedlige inntekten skulle benyttes til å lønne de to bestyrerne og de tre lærerne. Dessuten skulle det betales husleie og renter og avdrag på banklån. Eierne søkte derfor Skedsmo kommune om økonomisk støtte. Som i flere andre saker som gjaldt midler til Lillestrøm, ble det igjen en opphisset debatt i kommunestyret. Med to stemmers overvekt ble saken vedtatt, og skolen fikk 200 kroner i årlig støtte. Vedtaket ble innanket til regjeringen av det sterke mindretallet, men midlene ble ikke utbetalt før den hadde gitt sitt samtykke.

Som takk for det kommunale bidraget stilte skolen ni friplasser til disposisjon for begavede elever fra folkeskolen i kommunen. Kommunestyret bestemte sammen med presten hvem som skulle få plassene etter at lærerne hadde attestert at elevene hadde gode evner og god oppførsel.

Nye eiere

De økonomiske vanskelighetene førte til at Johnsen og Skogvoll ga opp drifta, og skolen ble overtatt av H. Holt og J. Brattelid i 1888. De klarte ikke å opprettholde standarden, og derfor ble flere misfornøyd med skolen. Fra en foreldregruppe kom det forslag om å gjøre skolen kommunal. Dette protesterte særlig bygdefolket i Skedsmo mot fordi «denne Middelskole ikke i noen vesentlig Grad kunne søges af Bygdens Børn. Det vil saaledes blive en en ligefrem Uretfærdighed at paalægge samtlige Bygdens Skatteydere at bære Udgifterne ved denne Middelskole». [3] Protesten ble tatt til følge, og forslaget om opprettelse av en kommunal middelskole ble forkastet mot Lillestrøm-representantenes stemmer.

De misfornøyde fikk Einar Schibbye til å opprette en ny skole, og Holt og Brattelids skole måtte legges ned i 1892. Schibbye greide heller ikke å drive skolen, og Nils Kittelsen og Hans Krogsrud kjøpte skolen i 1896. Kittelsen sluttet ved skolen i 1897, og Krogsrud var skolestyrer også etter at den ble kommunal i 1922. Lillestrøm var nå egen kommune.

 
Elever og lærere ved Lillestrøm middelskole i 1926.
Foto: MiA.

Flytting til ulike lokaler

Middelskolen holdt til i flere ulike lokaler, men i 1922 flyttet den inn i den gamle Lillestrøm Brugsskoles lokaler, og holdt til der til den ble nedlagt i 1941. Bruksskolebygningen sto tom fordi den nye Volla skole var tatt i bruk. Fra nå av fikk skolen både eksamensrett og statsbidrag. Elevene fra Lillestrøm fikk fritt skolemateriell og slapp å betale skolepenger. Likevel var det få elever fra arbeiderhjem, og grunnen kan blant annet være at flere arbeidere fremdeles så på skolen som en rikmannsskole. Derfor kom elevene som før fra middelklasse- og overklassehjem og fra velstående bondefamilier i nabobygdene. Kommunistene krevde at skolen skulle nedlegges fordi Lillestrøm ikke «skulde holde skole for bedre folks barn fra nabobygdene». [4]

Middelskolekrets opprettet

I 1928 dekket nabokommunene sin del av utgiftene til skolen, og det ble opprettet en middelskolekrets for kommunene Lillestrøm, Fet, Rælingen, Skedsmo og Lørenskog. Søkningen til skolen økte, og elevtallet som i 1929 skulle være på 35, ble økt ved at det ble opprettet parallellklasser, og i 1931 hadde skolen 147 elever. Dette året var skolens personale bestyreren og fem lærere. Tilsynet med skolen hadde et forstanderskap som var sammensatt av en representant fra hver av kommunene, skolens bestyrer og et medlem (formannen) som ble oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet.

Den økonomiske krisen i landet førte til at kommunene måtte skjære ned bevilgningene til skolen, og en etter en trakk seg ut av middelskolekretsen. Den tidligere ordningen med skolepenger og friplasser ble gjeninnført fram til Lillestrøm kommune fikk bedre økonomi i slutten av 30-årene.

Elever ved skolen 1884-1941

Det var store svingninger i elevtallet ved skolen.[5]

År Elever
1884 40
1892 50
1896 30
1920 154
1929 31
1931 147
1941 48

Middelskolen avløst av realskolen

I 1938 ble det bestemt ved lov at den gamle middelskolen skulle avløses av realskole og gymnas, og at realskolen skulle bygge på avsluttet folkeskole. I 1941 tok det siste kullet på 48 elever avgangseksamen, og året etter tok det første kullet realskoleeksamen. I Lillestrøm hadde det vært jobbet med gymnassaken, men gymnasplanene ble utsatt pga krigsutbruddet og dårlig økonomi. Realskolen kunne tas separat, eller den kunne danne grunnlaget for det treårige gymnaset som ble etablert i Lillestrøm i 1941.

Referanser

  1. Sitert etter Hals I 1978 s. 209
  2. Sitert etter Hals I 1978 s. 209
  3. Henvendelse til kommunestyret underskrevet av 154 personer i april 1882. Sitert etter Hals I 1978 s. 211
  4. Lokalavisa Akershus 1.juli 1927
  5. Hals 1978 I s. 209, II s. 89, Kiær 1921 s. 414

Kilder og litteratur