Ljanskollen leir: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Portal) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Ljanskollen leir.png|Oppstilling i leiren ved frigjøringen 7. mai 1945, med heising av det norske flagget. Litt av kjøkkenbygningen i venstre bildekant, av badstua og revierbygningen, samt arresten.|fra ''Griniboka'', bind II, side 599}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Stedet for Ljanskollen leir.JPG|Leirstedet idag|KImsaka|2013}} | |||
{{thumb| | <onlyinclude>'''[[Ljanskollen leir]]''' var en tysk brakkeleir beregnet på 250 fanger som arbeidet på det planlagte tank- og drivstoffanlegget ved [[Ljanskollen]] i [[Oslo]]. Leiren lå på sletta mot [[Fiskevollbukta]], og ingenting av den er bevart. </onlyinclude> | ||
'''[[Ljanskollen leir]]''' var en tysk brakkeleir | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
<onlyinclude>Leiren var en underleir av [[Grini fangeleir]] og ble etablert da anleggsområdet lå såpass langt fra Grini. På denne måten kunne en slippe den daglige lange transporten. | |||
Leiren ble åpnet 26. oktober [[1944]], etter at arbeidet med denne hadde startet i april.</onlyinclude> | |||
== Selve leiren == | == Selve leiren == | ||
Innenfor piggtråden bestod leiren av fem fangebrakker samt bygninger som rommet kjøkken og vaskerom. Utenfor gjerdet lå et bygg for kjøkken og kontor, et for vaktmannskaper og et med vaktstue - samt vakttårn. | Innenfor piggtråden bestod leiren av fem fangebrakker samt bygninger som rommet kjøkken og vaskerom. Utenfor gjerdet lå et bygg for kjøkken og kontor, et for vaktmannskaper og et med vaktstue - samt vakttårn. | ||
Også italienske, polske, franske og russiske fanger var tilknyttet leiren | Også italienske, polske, franske og russiske fanger var tilknyttet leiren og anleggsarbeidet. De utenlandske bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. I tillegg hadde tyskerne en vaktstyrke på 60 mann. | ||
<onlyinclude>På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget, herunder de utenlandske fangene. Til sammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av de månedene den eksisterte. | |||
</onlyinclude> | |||
== Arbeidet == | == Arbeidet == | ||
Fangene arbeidet på et drivstofflager inne i fjellet, og med å sprenge ut en pumpestasjon i fjellet på den andre siden av [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]], slik at drivstoffet kunne pumpes opp til et sidespor av [[Østfoldbanen]] og slik kunne transporteres videre. Arbeidet var | Fangene arbeidet på et drivstofflager inne i fjellet, og med å sprenge ut en pumpestasjon i fjellet på den andre siden av [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]], slik at drivstoffet kunne pumpes opp til et sidespor av [[Østfoldbanen]] og slik kunne transporteres videre. Arbeidet var nesten ferdigstilt da freden kom. | ||
Tunnelinnslaget og den store hallen inne i fjellet eksisterer fortsatt. Innslaget kan sees fra Mosseveien/[[Europavei 18|E 18]] og er i dag adkomst til klubblokalene til en motorsykkelklubb inne i fjellet hvor det er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha | Tunnelinnslaget og den store hallen inne i fjellet på østsiden av veien eksisterer fortsatt. Innslaget kan sees fra Mosseveien/[[Europavei 18|E 18]] og er i dag adkomst til klubblokalene til en motorsykkelklubb inne i fjellet hvor det er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjonen. | ||
== Soningsforhold == | == Soningsforhold == | ||
| Linje 22: | Linje 26: | ||
== Etterbruk == | == Etterbruk == | ||
Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble fra 14. juni brukt til internering av 90 såkalte «[[tyskertøser]]» inntil [[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]] åpnet 1.oktober 1945. | Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble fra 14. juni brukt til internering av 90 såkalte «[[tyskertøser]]» inntil [[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]] åpnet 1.oktober 1945. | ||
== Fangearbeider == | |||
<gallery widths=200 heights=200> | |||
Fangeleir trearbeid fugl.jpeg||Fugl laget av trefliser og malt. Laget av en sovjetisk krigsfange Ljanskollen fangeleir ved [[Fiskevollbukta]] i bytte mot mat eller andre varer.{{Byline|Siri Iversen}} | |||
Fangeleir metallarbeid.JPG|Skrin av aluminium og skål av messing. Laget av sovjetiske fanger under andre verdenskrig. Det ene skrinet (med damen) og skåla kommer fra Ljanskollen fangeleir.{{Byline|Siri Iversen}} | |||
Fangeleir trearbeid syskrin.JPG|Syskrin laget av en krigsfange i Ljanskollen fangeleir.{{Byline|Siri Iversen}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
* {{kulturminne|215499}} | |||
* Diesen, Terje R.: ''Tysk okkupasjon av Søndre Aker 1940-1945. [[Sør i Aker]] 1989-90''. Utg. [[Søndre Aker historielag]]. 1990. ISSN 0900-3319. | * Diesen, Terje R.: ''Tysk okkupasjon av Søndre Aker 1940-1945. [[Sør i Aker]] 1989-90''. Utg. [[Søndre Aker historielag]]. 1990. ISSN 0900-3319. | ||
* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind II, side 590–601, utg. Gyldendal. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041600002|side=591}}. | |||
* Oslo kommunes turkart, Oslo sør, 2010 | * Oslo kommunes turkart, Oslo sør, 2010 | ||
* Thune-Holm, Anton: [http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_80_lokalhist.htm Som fange i arbeidsleieren ved Ljanskollen leir syd for Oslo] på Lurøy lokalhistorie og fotoarkiv | * Thune-Holm, Anton: [http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_80_lokalhist.htm Som fange i arbeidsleieren ved Ljanskollen leir syd for Oslo] på Lurøy lokalhistorie og fotoarkiv | ||
* [[Kjeldearkiv:Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket]] | |||
{{Forside|andre verdenskrig}} | |||
{{Artikkelkoord|59.8401|N|10.7770|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.8401|N|10.7770|Ø}} | ||
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Grini fangeleir]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
| Linje 35: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Opphør i 1945]] | [[Kategori:Opphør i 1945]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F2}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 08:52
Ljanskollen leir var en tysk brakkeleir beregnet på 250 fanger som arbeidet på det planlagte tank- og drivstoffanlegget ved Ljanskollen i Oslo. Leiren lå på sletta mot Fiskevollbukta, og ingenting av den er bevart.
Bakgrunn
Leiren var en underleir av Grini fangeleir og ble etablert da anleggsområdet lå såpass langt fra Grini. På denne måten kunne en slippe den daglige lange transporten.
Leiren ble åpnet 26. oktober 1944, etter at arbeidet med denne hadde startet i april.
Selve leiren
Innenfor piggtråden bestod leiren av fem fangebrakker samt bygninger som rommet kjøkken og vaskerom. Utenfor gjerdet lå et bygg for kjøkken og kontor, et for vaktmannskaper og et med vaktstue - samt vakttårn.
Også italienske, polske, franske og russiske fanger var tilknyttet leiren og anleggsarbeidet. De utenlandske bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. I tillegg hadde tyskerne en vaktstyrke på 60 mann.
På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget, herunder de utenlandske fangene. Til sammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av de månedene den eksisterte.
Arbeidet
Fangene arbeidet på et drivstofflager inne i fjellet, og med å sprenge ut en pumpestasjon i fjellet på den andre siden av Mosseveien, slik at drivstoffet kunne pumpes opp til et sidespor av Østfoldbanen og slik kunne transporteres videre. Arbeidet var nesten ferdigstilt da freden kom.
Tunnelinnslaget og den store hallen inne i fjellet på østsiden av veien eksisterer fortsatt. Innslaget kan sees fra Mosseveien/E 18 og er i dag adkomst til klubblokalene til en motorsykkelklubb inne i fjellet hvor det er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjonen.
Soningsforhold
Leiren var bedre enn mange andre tyske fangeleire, ikke minst fordi fangene fikk inn en del mat og tobakk utenfra, og man hadde noe kontakt med omverdenen. Fanger som satt i leiren fortalte at særlig på nyåret 1945 var de tyske vaktene vennligsinna og liberale, fordi de forsto at krigen var tapt.
Etterbruk
Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble fra 14. juni brukt til internering av 90 såkalte «tyskertøser» inntil Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya åpnet 1.oktober 1945.
Fangearbeider
Fugl laget av trefliser og malt. Laget av en sovjetisk krigsfange Ljanskollen fangeleir ved Fiskevollbukta i bytte mot mat eller andre varer.Foto: Siri Iversen
Skrin av aluminium og skål av messing. Laget av sovjetiske fanger under andre verdenskrig. Det ene skrinet (med damen) og skåla kommer fra Ljanskollen fangeleir.Foto: Siri Iversen
Syskrin laget av en krigsfange i Ljanskollen fangeleir.Foto: Siri Iversen
Kilder og litteratur
- Ljanskollen leir på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Diesen, Terje R.: Tysk okkupasjon av Søndre Aker 1940-1945. Sør i Aker 1989-90. Utg. Søndre Aker historielag. 1990. ISSN 0900-3319.
- August Lange, Johan Schreiner (red): Griniboken, bind II, side 590–601, utg. Gyldendal. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo kommunes turkart, Oslo sør, 2010
- Thune-Holm, Anton: Som fange i arbeidsleieren ved Ljanskollen leir syd for Oslo på Lurøy lokalhistorie og fotoarkiv
- Kjeldearkiv:Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket