Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelSigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise.
Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artikleneNEG 129 Krigstradisjon er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1979 med tittel Krigstradisjon. Utsendar var Bjarne Hodne. Les mer … Roa sanitetsforening på Roa i Lunner kommune på Hadeland ble stiftet 12. mars 1940 og var et lokallag av Norske kvinners sanitetsforening. Foreningens første formann var Astrid Askersrud, og hun ble formann sammenhengende i 26 år. Andre verdenskrigForeningens første oppgave var å gi pleie og hjelp til sårede og slitne soldater aprildagene 1940. Det var krigshandlinger både på Bjørgeseter og på Stryken. Kvinnene strikket også strømper, votter, «geværvotter» og pulsvanter til soldatene. Senere hadde de aktiviteter til inntekt for krigsrammede. Og de samlet inn laken, putetrekk og sengetøy som de delte ut til krigsrammede og vanskeligstilte familier. Alle skolene i Roa krets fikk utdelt tran, marmelade og «kunsthonning» fra foreningen under krigen. Les mer …Hegra festning ligger i bygda Hegra i Stjørdal kommune i Trøndelag. Opprinnelig hadde den navnet Ingstadkleiven fort. Festningen ble anlagt i perioden 1907 til 1910 med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter unionsoppløsningen i 1905. Hegra ble bestykket med kanoner fra Ørje fort som ble demontert etter Karlstadforliket i 1905. Festningen fikk to 7,5 cm og fire 10,5 cm kanoner. De hadde en rekkevidde på 10 000 meter. Les mer …
Hverdagslivet under andre verdenskrig var preget av smalhans, kontroller og frykt for hva framtida ville bringe. Men krigstid vekker også kreativitet hos folk, i forhold til alt fra matlaging til motstandskamp. Allerede før krigen kom til Norge den 9. april 1940 hadde man begynt å rasjonere noen varer: Mel, kaffe og sukker. I løpet av det første krigsåret ble denne lista lenger, og omfattet alle importerte matvarer, brød, fett, sukker, kaffe, kakao, sirup og kaffeerstatning. I løpet av den andre krigsåret ble det også rasjonering på kjøtt, flesk, egg, melk og meieriprodukter, og sommeren 1942 begynte man å rasjonere poteter og alle typer grønnsaker. Den beste måten å sørge for bedre mat på bordet var å drive matauk selv. Mens man mange steder sultet under krigen var det stort sett nok mat i Norge. Det var riktignok slik at man stadig måtte gå til sengs sultne, men underernæring var det lite av. Dette skyldes først og fremst poteten og kålrota, som er svært rike på vitaminer og som kan gi gode avlinger på små haveflekker. De fleste som hadde en hageflekk spadde den opp for å dyrke poteter og andre grønnsaker. Allerede den 9. april 1940 kom det ordre fra tyskerne om at blending skulle gjennomføres, slik at allierte fly ikke skulle kunne orientere seg. Man måtte skaffe spesielle blendingsgardiner. Disse tykke, sorte gardinene ble festet i vinduskarmene, slik at ikke noe lys slapp ut. Brudd på forskriftene førte til bøter på fra tyve til femti kroner, et betydelig innhogg i lommeboka. Les mer …
|
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 262 artikler og 217 670 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
