Longerak kraftverk

Longerak kraftverk, også omtalt som Langerak er et kraftverk i Otravassdraget i Bygland kommune i Setesdal. Kraftverket fra 1916 er et kulturminne i norsk kraftproduksjon.

Stasjonsbygningen er kalt «Eventyrslottet i skogen», her sett mot nordøst. Vannavløpet tilbake til elva til høyre bak det rektangulære jerngjerdet.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2016).
Dammen i Longerakselva, en sideelv til Otravassdraget.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2016).

Longerak kraftverk ble bygget i årene 1914–1916 for å gi elektrisk kraft til Landeskogen tuberkulosesanatorium seks kilometer lenger sør. Arkitekt for stasjonsbygningen og sanatoriet er Kristian Hjalmar Biong.

Bakgrunn

Staten sto bak utbyggingen av kraftverket, primært for å sørge for elektrisk kraft Landeskogen tuberkulosesanatorium, men også til alminnelig forsyning med strøm til hus og gårder i området. Innbyggerne i Longerak var dermed noen av de første i Setesdal som fikk elektrisk strøm, nærmere 40 år før de øvrige bygdene i Setesdal fikk tilsvarende tilgang.

Kraftverket ble i 1925 overtatt av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE), fra 1962 overtok Aust-Agder Kraftverk eierskapet, noe som hang sammen med at fylket også overtok Landeskogen tuberkulosesanatorium, som ble omgjort til en institusjon for utviklingshemmede

Fra 2001 overtok Agder Energi eierskapet til kraftverket.

Utbygging

Både plasseringen av stasjonen og dammen er noe uvanlig og man har ikke utnyttet hele fallet. Stasjonsbygningen er plassert inne i skogen 60 meter over Byglandsfjorden og inntaket er plassert 900 meter nedstrøms nedenfor Longerakvatnet. Dette kan skyldes at utbyggerne forutsatte at det ikke var behov for mer kraft, eller at det var tekniske begrensninger med et større fall enn de utnyttede 298 meter. Imidlertid var det på denne tiden allerede bygget kraftverk med større fallhøyde og vesenlig større installasjon, som eksempelvis Tysso I fra 1904 (fall ca 400 meter) og Vemork fra 1911 (fall 300 meter).

Anlegget

 
Maskinrommet.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2016).

Kraftverkets hoveddeler er magasin, dammer med flom­avledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr.

Dam og rør

Dammen ble bygget i 1914 i Longerakselva omtrent 900 meter nedstrøms fra Longerak­vatnet. Dette gir et magasinvolum på 12,5 mill. m³. Da magasinet har et gjennomsnittlig årlig tilsig på nesten 17 mill. m³, gjør det at kraftverket har en meget god reguleringsevne. Dammen ble rehabilitert i 1971.

Hoveddammen og en liten sperredam demmer opp elva og skaper magasinet. Hoveddammen er en steinkistedam som har en tetting i fronten av plank, og dammen har et fritt overløp på rundt 30 meter. Dammen har en kronelengde på rundt 50 meter, og største høyde fem meter.

Ved inntaket er det bygget en murdam som har en betongplate mot vannet oppstrøms. Denne dammen er rundt 30 meter lang og har største høyde på noe over fire meter. Også denne dammen var ferdig i 1914 og ble ombygget og utbedret i 1953 og 1984.

Fra inntaksdammen går det rør i en 1 195 meter langt tunnel ned til kraftstasjonen og som gir et 298 meters høyt fall. Etter at vannet har vært igjennom turbinene blir det ledet tilbake til Longerakselva og ned til Byglandsfjorden.

Kraftstasjonsbygningen

 
Stasjonsbygningen sett mot nordøst. Inngangen i kroken ved tårnet.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2016).

Stasjonsbygningen er oppført i betong i to etasjer, med tårn og rike detaljer, forblendet med naturstein. Bygningen har en stil som er omtalt som engelsk romantikk eller fransk senmiddelalder, og denne stilen forsterkes av oppdelingen i flere bygningsvolumer og av fasadenes natursteinskledning.

Kraftverket har en årlig produksjon på 8 GWh, med tre peltonturbiner som hver yter 480 kW og er levert av Kværner Brug og påstemplet årstall 1914. Det er tre stående generatorer, hvorav en er fortsatt av de originale, mens de to andre er fra 1981 og 1982, levert av NEBB. Transformatorene er plassert ute, opprinnelig var de plassert i en trebygning like ved kraftstasjonen, men er flyttet ut på grunn av brannfaren.

Kulturminne

Utbyggingen av kraftverket er i det som i prosjektet blir kalt epoke 2: «Storindustri og kommunal utbygging» 1906-1920. Det som gjør dette kraftverket så spesielt er kraftstasjonens arkitektur og beliggenhet. Utstyret er godt bevart og vedlikeholdt, de tre turbinene fra 1915 er omtrent som de var da de ble installert. Den opprinnelige generatoren som fortsatt er i drift har en likestrøms magnetiseringsmaskin og dette er sjeldent da slike er ibruk idag.

De to generatoren med sine kasseformede skall bryter med det ellers gammeldagse interiøret og maskinutstyr. Men dette viser også generatorer fra forskjellige epoker og hvordan nye generatorer kan kombineres med gamle turbiner.

Også rørgata omfattes av vernet.

Kilder


Koordinater: 58.75298° N 7.85709° Ø