Ludvig Mathias Lindeman: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:


== Musikalsk virke ==
== Musikalsk virke ==
Mens han studerte teologi, spilte han en tid også cello i orkesteret ved [[Christiania Theater]]. I 1839 ble han organist ved [[Vår Frelsers kirke]], hvor han virket til sin død. Han var også [[kantor]] og sanglærer ved Waisenhuset og lærer i kirkesang og messe ved Universitetets praktisk-teologiske seminar.
Mens han studerte teologi, spilte han en tid også cello i orkesteret ved [[Christiania Theater]]. I 1839 ble han organist ved [[Vår Frelsers kirke]], hvor han virket til sin død, til sammen 47 år. Han var også [[kantor]] og sanglærer ved [[Waisenhuset]] og lærer i kirkesang og messe ved Universitetets praktisk-teologiske seminar.
 
Han var en internasjonalt anerkjent organist, og da det nye, store orgelet i Royal Albert Hall i London skulle innvies i 1871, var Lindeman, sammen med internasjonale størrelser som Anton Bruckner og Camille Saint-Saëns, innbudt til å spille. Lindeman tilbrakte da en uke i London og fremførte daglig en times improvisasjonskonsert. Tilstrømningen var så stor at han måtte holde to ekstrakonserter før han vendte tilbake til Norge.


Han var også direksjonsmedlem i flere musikalske institusjoner.
Han var også direksjonsmedlem i flere musikalske institusjoner.

Sideversjonen fra 10. mai 2017 kl. 09:51

Lindeman og Ole Bull
Brødrene Hals konsertlokale og pianofabrikk, hvor Lindemans «Musik- og Organistskolen» flyttet i 1885

Ludvig Mathias Lindeman (født 28. november 1812 i Trondheim, død 23. mai 1887 i Kristiania) var en norsk komponist, organist og folkemusikksamler. Han var den første i Norge etter Olea Crøger som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og Landstad om utgivelsen av Norske Folkeviser.

Bakgrunn

Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv av en søskenflokk på ti og var sønn og elev av Ole Andreas Lindeman og fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Han fikk undervisning i cello av Fredrik Carl Lemming. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres. For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta examen artium og deretter studere teologi ved Det kgl. Frederiks Universitet i hovedstaden.

Musikalsk virke

Mens han studerte teologi, spilte han en tid også cello i orkesteret ved Christiania Theater. I 1839 ble han organist ved Vår Frelsers kirke, hvor han virket til sin død, til sammen 47 år. Han var også kantor og sanglærer ved Waisenhuset og lærer i kirkesang og messe ved Universitetets praktisk-teologiske seminar.

Han var en internasjonalt anerkjent organist, og da det nye, store orgelet i Royal Albert Hall i London skulle innvies i 1871, var Lindeman, sammen med internasjonale størrelser som Anton Bruckner og Camille Saint-Saëns, innbudt til å spille. Lindeman tilbrakte da en uke i London og fremførte daglig en times improvisasjonskonsert. Tilstrømningen var så stor at han måtte holde to ekstrakonserter før han vendte tilbake til Norge.

Han var også direksjonsmedlem i flere musikalske institusjoner.

Han er representert i Norsk Salmebok med 39 komposisjoner. Blant disse er noen av de mest kjent salmer i norsk tradisjon, som for eksempel «Kirken den er et gammelt hus», «Krist stod opp av døde», «Påskemorgen slukker sorgen», «Apostlene satt i Jerusalem», «Et barn er født i Betlehem» og «No livnar det i lundar».

Musikkskole

Sammen med sin sønn Peter Lindeman stiftet han i 1883 «Organistskolen» i orgelbygger August Nielsens lokaler i Kristiania, en musikk- og organistskole i Oslo, som senere ble Musikkonservatoriet og videreført som Norges musikkhøgskole. det første året hadde skolen 16 elever, men allerede i 1885 flyttet skolen til Brødrene Hals' Pianofabrikk i Stortingsgata 26 (hvor dagens Hotel Continental ligger). Undervisningen ble da utvidet til flere instrumenter og ble omdøpt til «Musik- og Organistskolen». Skolen søkte om statsstøtte og tok opp 60 elever. Allerede i 1887 var også disse lokalene for små, og den flytta videre til Universitetsgata 6.

Anerkjennelser

I 1870 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Lindemans gateFrogner i Oslo fikk i 1891 navn etter ham.

I 1906 ble det reist en byste av Lindeman ved Vår Frelsers kirke.

Kilder