Ludvig Mathias Lindeman
Ludvig Mathias Lindeman (født 28. november 1812 i Trondheim, død 23. mai 1887 i Kristiania) var en norsk komponist, organist og folkemusikksamler. Han var den første i Norge etter Olea Crøger som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og Landstad om utgivelsen av Norske Folkeviser.
Bakgrunn
Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv av en søskenflokk på ti og var sønn og elev av Ole Andreas Lindeman og fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Han fikk undervisning i cello av Fredrik Carl Lemming. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres. For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta examen artium og deretter studere teologi ved Det kgl. Frederiks Universitet i hovedstaden.
Musikalsk virke
Mens han studerte teologi, spilte han en tid også cello i orkesteret ved Christiania Theater. Samtidig vikarierte han i perioder som organist ved Vår Frelsers kirke for sin eldre bror Jacob Andreas Lindeman. I 1839 fikk broren et prestekall, og Lindeman ble fast ansatt som organist i kirken, en stilling han hadde fram til sin død, til sammen 47 år. Han var også kantor og sanglærer ved Waisenhuset og lærer i kirkesang og messe ved Universitetets praktisk-teologiske seminar.
Han var en internasjonalt anerkjent organist, og da det nye, store orgelet i Royal Albert Hall i London skulle innvies i 1871, var Lindeman, sammen med internasjonale størrelser som Anton Bruckner og Camille Saint-Saëns, innbudt til å spille. Lindeman tilbrakte da en uke i London og fremførte daglig en times improvisasjonskonsert. Tilstrømningen var så stor at han måtte holde to ekstrakonserter før han vendte tilbake til Norge.
Han støttet opprettelsen av Det philharmoniske Selskab i 1846 og var her korleder og visedirigent frem til det ble oppløst i 1865.
Han var også direksjonsmedlem i flere musikalske institusjoner.
Komposisjoner
Allerede i1836 tilbø han for salg et variasjonsverk for orgel, Hvo veed, hvor nær mig er min Ende, uten at dette vakte særlig interesse. I 1841 utgav han et klaverarrangement, Norske Fjeld-Melodier, mens han året før hadde han på anmodning av Jørgen Moe ordnet melodibilaget til Samling af Sange, Folkeviser og Stev, og dette er den første dokumenterte interessen for folkemusikk hos ham.
Han er representert i Norsk Salmebok med 39 komposisjoner. Blant disse er noen av de mest kjent salmer i norsk tradisjon, som for eksempel «Kirken den er et gammelt hus», «Krist stod opp av døde», «Påskemorgen slukker sorgen», «Apostlene satt i Jerusalem», «Et barn er født i Betlehem» og «No livnar det i lundar».
Musikkskole
Sammen med sin sønn Peter Lindeman stiftet han i 1883 «Organistskolen» i orgelbygger August Nielsens lokaler i Kristiania, en musikk- og organistskole i Oslo, som senere ble Musikkonservatoriet og videreført som Norges musikkhøgskole. det første året hadde skolen 16 elever, men allerede i 1885 flyttet skolen til Brødrene Hals' Pianofabrikk i Stortingsgata 26 (hvor dagens Hotel Continental ligger). Undervisningen ble da utvidet til flere instrumenter og ble omdøpt til «Musik- og Organistskolen». Skolen søkte om statsstøtte og tok opp 60 elever. Allerede i 1887 var også disse lokalene for små, og den flytta videre til Universitetsgata 6.
Anerkjennelser
I 1870 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Lindemans gate på Frogner i Oslo fikk i 1891 navn etter ham.
I 1906 ble det reist en byste av Lindeman ved Vår Frelsers kirke.