Lysakerelvas virksomheter

Lysakerelvas virksomheter er en oversikt over de ulike virksomhetene som har vært langs Lysakerelva, som nederste del av Lysakervassdraget. Det fokuseres på virksomheter som ble etablert ved elva som følge av denne, enten som kraftkilde eller til transport, da særlig fløting.

Oversikten er sortert fra munningen ved Bogstadvannet i nord, til munningen ut i Lysakerfjorden i sør.

Lista er ikke komplett og vil være i stadig utvikling. En del stedsfestinger må ettergås i terrenget.

Virksomheter

Navn	Sted	Koordinater	Fra-til	Merknader	Bilde
Øvre Fossum sag/Ossaga	Oset ved Bogstadvannet	59°57′54,5″ N 10°37′22,6″ Ø	ca. 1550–1688	Kraft fra noen stryk nedenfor den naturlige terskelen fra Bogstadvannet drev en oppgangssag
Bogstadsaga		59°57′55,18″ N 10°37′23,77″ Ø	1870–1913	Etablert på Oslosiden, baserte seg på vannfallet fra kistedammen som lå noen meter ovenfor/vest for dagens steindemning og hevet vannspeilet i Bogstadvannet med rundt to meter. Bygningene revet i 1920.
Fossum Jernverk	Hammerfossen	59°57′42,96″ N 10°37′37,8″ Ø	1788–1874	Stangjernshammer på Vestsiden, masovn på østsiden fra 1791.
Fossum sag	Rett sør for Hammerfossen	59°57′38,8″ N 10°37′38,6″ Ø	1881–1961	Dagens demning ble bygget i 1881 med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av Fossum Bruk
Voksen mølle	Gravdalsveien 10	59°57′17,9″  N°10′37,54″ 6	1600-tallet– 1935	Kistedam i elva med vannrenne som fraktet vannet som drev mølla.
Grini teglverk	Nord for Grinidammen	59°57′4,4″ N 10°37′59,0″ Ø	1792– 1876–1902	Selve teglverkstomta er bebygget med to eneboliger, etter tidligere å ha vært tennisbaner. Arbeiderbolig står
Grini sag, mølle og kraftstasjon	Grinidammen	59°56′58,03″ N 10°38′3,63″ Ø	sag: før 1763–1888 mølle: 1867–1904 kraftstasjon: 1915–1950	Grinidammen anlagt i 1867 som mølledam til mølla. Industribygget huser i dag en rekke virksomheter.
Holtet sag	Nord for Røa idrettsplass	59°56′35,4″ N 10°38′2,4″ Ø	før 1797–1875	Navn etter plassen Holtet under Rød. Sysselsatte i 1885 fire sagmestere og tre arbeidere. Steinfundamenter er synlige.
Røa mølle	Ved Fådveien	59°56′25,63″ N 10°37′57,11″ Ø	1888–1895	Oppført i fem etasjer i 1888, brant i 1895. Stedet hadde tidligere en sag som brant i 1764.
Ullern mølle	Ved Lysejordet	59°56′3,0″ N 10°38′3,0″ Ø	1867–1913	Mølledam med demning bygget av tre. En trerenne ledet vannet fra dammen til mølla.
Jar mølle	Ved Jarfossen	59°55′19,51″ N 10°37′32,24″ Ø	1783–1860	Mølla brant i 1807, bygd opp igjen i 1810, en bygning på seks plan. Bygningsdelene solgt da driften ble avviklet.
Jar sag	200 meter nedenfor Jarfossen	59°55′17,96″ N 10°37′43,81″ Ø	ca 1550–1888	Saga fikk drivkraft ved en 200 meter lang vannrenne fra Jarfossen ned til saga. Idag friområde der hvor saga lå.
Faabro Spikerfabrikk	Øst for Fåbrofossen	59°55′6,0″ N 10°37′53,0″ Ø	1750–1830	Elvevannet førte de svære tannhjulene som drev spikerhammeren.
Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik	Vest for Fåbrofossen	59°55′4,7″ N 10°37′47,43″ Ø	1749–	Stivelsesfabrikken ble før 1900 gjort om til mølle.
Granfos Brug	Sør for Fåbrofossen	59°55′2,66″ N 10°38′0,97″ Ø	1869–1981	Allerede i 1594 beskrev biskop Jens Nilssøn en sag under Fåbrofossen i Lysakerelvas nederste del.
Lysaker sag	Ved Møllefossen	59°54′52,59″ N 10°38′9,35″ Ø	1580–1880	Peder Anker forpaktet saga fra 1783, og moderniserte den i 1788. Den fikk en ramme med tre sagblad, en såkalt silkesag, og den kunne skjære 20 000 bord i året. Sagbruket brant i 1807, men ble bygd opp igjen i form av en enklere sag, som tyder på at det ikke alltid var vann nok til å drive den gamle.
Lysaker Kemiske Fabrik	På østbredden nedenfor Møllefossen	59°54′52,92″ N 10°38′17,88″ Ø	1859–1970	En av landets eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik, skiftet navn til til Lysaker Kemiske Fabrik i 1861 og aksjeselskap i 1864. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen.

Kilder

• Christensen, Trygve: Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen. Utg. T. Christensen. Oslo. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Artiklene under den enkelte virksomhet/sted