Marie Foss Slettemoen (1880–1943): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Marianne Wiig flyttet siden Marie Emilie Foss til Marie Emilie Foss (1880-1943): tilføyd år)
(utvidet)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Marie Emilie Foss]]''' (født 2. november 1880 i Vestfossen i [[Øvre Eiker]], død 28. november 1943 på [[Vestvoll (gard i Hol)|Vestvoll]] i Moen, [[Hol kommune]]) var lærerinne, utdannet ved [[Holmestrand offentlige lærerskole]], [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo|Statens kvinnelige industriskole]] og [[Statens lærerskole i husstell]]. Hun virket som lærer i Ringebu, på Eidsvoll og fra 1905 til 1916 ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]]. Marie giftet seg i 1916 med [[Lars Olson Slettemoen]] (født 1885) som hadde gården Vestvoll i Hol, [[Hallingdal]]. De hadde ingen barn. I Hallingdal var hun lærer i Kvinnegardslia i Ål og fra 1917 til 1942 i Moen krets. Hun var en av de første kvinnelige lærerne i storskolen i Hol og også med i styret for Hol lærarlag.  
'''[[Marie Slettemoen (1880-1943)|Marie Emilie Slettemoen]]''' (fødd Foss, 2. november 1880 i Vestfossen, [[Øvre Eiker]], død 28. november 1943 på [[Vestvoll (gnr. 5/15 Hol)|Vestvoll]] i Moen, [[Hol kommune]]) var utdanna lærarinne og verka i yrket i nesten førti år. Dei flest av dei var ho på Østre Toten og i Hol.  


Lars skriver om kona at "Ho var svært interessert i arbeidet sitt og gjekk heilt opp i det. Det låg henne sterkt på hjarta å hjelpe elevane til å koma vel fram. Ho var glad i folkehøgskulen og gledde seg når nokon av hennar elevar tok ein vinter på ein slik skule."<ref>Slettemoen, s. 41.</ref>
== Oppvekst og utdanning ==
Marie vaks opp på garden Foss(esholm?) (gnr. 33) i Vestfossen, Øvre Eiker. Foreldra Regine (1846-1932) og Theodor (f. 1852) dreiv gardsbruket som sjølveigar. I folketeljinga for 1891 bur også syskjena Klara (f. 1878) og Hans (f. 1884) på garden, i tillegg til enka Kari Foss (f. 1824).  


På Toten var hun med i styret for kristelige lag i 11 år, både for indre- og ytremisjonen. Og på Vestvoll holdt de basarer til inntekt for misjonen. Marie arbeidet også for avholdssaken og var engasjert i sangerlaget. Åshild Reinton Åmellom (f. 1928) forteller om musikkinteressen til Marie: "Alltid gildt å vera med ho Marie, ho kunna so mange sangar, i tillegg spelte ho piano. Her fekk eg lære sangar som eg seinarer har hatt glede av."<ref>Åmellom, s. 8.</ref>
I folketeljinga for 1900 er Foss oppført som seminarelev i Holmestrand, og ho tok ifølgje Reinton eksamen (“lærarprøve”) i 1902. I tillegg til [[Holmestrand offentlige lærerskole|lærarskulen]], tok ho [[Statens lærerskole i husstell]] og det Reinton kallar Industriskulen, som kan ha vore [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo|Statens kvindelige Industriskole i Christiania]].  


Åshild besøkte Vestvoll med moren sin da hun var omkring fem år gammel og nettopp var blitt fotografert i sin første bunad. På 17. mai hadde Marie sagt til moren at hun ville gjerne se nærmere på bunaden til Åshild. "Du veit 17. mai var ho så oppteken med skuleungane at det vart ikkje tid til meir." Åshild ville gjerne til Vestvoll og vise fram bunaden sin. Hun hadde tidligere vært med moren dit på bakst.  
== Lærargjerninga ==
Dei fyrste åra verka Foss som lærarinne i Ringebu og på Eidsvoll. Frå 1905 til 1916 var ho tilsett ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]]. I 1916 kom ho til Hallingdal, der ho fyrst var lærarinne i Kvinnegardslia i Ål. I 1917 vart Marie Slettemoen tilsett i Moen krins, der ho var i nesten 25 år, til ho søkte avskil i 1942. Det var få kvinnelege lærarar i Hol før 1940, men Slettemoen var ei av seks som var i same posten i meir enn ti år. Ho var også ei av dei fyrste kvinnene i Hol som fekk jobb i storskulen.  


Marie var også interessert i hagearbeid. "Om sumaren var det hennar største hug å stelle i hagen. Ho likte å sjå det spira og vekse og bløme kring seg," skriver mannen Lars.<ref>Slettemoen, s. 41.</ref>  
I 1916 gifte Marie seg med gardbrukar [[Lars Olson Slettemoen]] (1885-1975). Han hadde sjølv hatt eit ynskje om å gå lærarskule. Det ga ikkje til familieøkonomien rom for, men han gjekk eit år på Voss folkehøgskule. Om kona skriv han at "Ho var svært interessert i arbeidet sitt og gjekk heilt opp i det. Det låg henne sterkt på hjarta å hjelpe elevane til å koma vel fram. Ho var glad i folkehøgskulen og gledde seg når nokon av hennar elevar tok ein vinter på ein slik skule."<ref>Slettemoen, s. 41.</ref> Marie var også med i styret for Hol lærarlag.
 
I adresseboka for Buskerud fylke for 1938 og 1940 står Marie som oppført lærarinne i landsmål ved Moen skule, og ho var ein ivrig forkjempar for nynorsk. I 1919 vart det fleirtal for nynorsk ved avstemminga i Moen skulekrins, etter godt forarbeid av Slettemoen. Moen var blant dei fyrste krinsane som gjekk over til nynorsk i Hol. Tidlegare ordførar Osvald Mehus skriv i sine memoarar at Slettemoen frå 1920 let elevene skrive på dialekt for å gjere overgangen til landsmål lettare.
 
== Friviljug arbeid og fritid ==
Slettemoen deltok også aktivt i fråhaldslag og kristeleg lagsarbeid. I dei elleve åra ho budde på Toten var ho med i styra for fleire kristelige lag, både for indre- og ytremisjonen. Også i Hol arbeidde ho for fråhald og misjon. På garden Vestvoll heldt dei mellom anna basarar til inntekt for misjonen.
 
Også musikk var ho engasjert i. Ho spela piano og var med i songarlaget. [[Åshild Reinton Åmellom (f. 1928)|Åshild Reinton Åmellom]] (f. 1928) fortel om musikkinteressa til Slettemoen: "Alltid gildt å vera med ho Marie, ho kunna so mange sangar, i tillegg spelte ho piano. Her fekk eg lære sangar som eg seinare har hatt glede av."<ref>Åmellom, s. 8.</ref>
 
Åshild vitja Vestvoll med mora då ho var kring fem år gamal og nett hadde vorte fotografert i sin fyrste bunad. Slettemoen hadde sagt til mora at ho gjerne ville sjå nærare på bunaden til Åshild, men det kunne ikkje bli på nasjonaldagen. "Du veit 17. mai var ho så oppteken med skuleungane at det vart ikkje tid til meir", minnest Åshild, som også var med mor si til Vestvoll på bakst.
 
Slettemoen hadde også glede av hagearbeid. "Om sumaren var det hennar største hug å stelle i hagen. Ho likte å sjå det spira og vekse og bløme kring seg," skriv mannen Lars.<ref>Slettemoen, s. 41.</ref>


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
Linje 13: Linje 26:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*{{folketelling|pf01037129000421|Marie Foss|1900|Holmestrand kjøpstad}}.
*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 601. ''Totens bygdebok''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017060148039}}.
*{{folketelling|pf01036441006019|Marie Foss|1910|Østre Toten herred}}.
*{{hbr1-1|pf01036441006019|Marie Foss}}.
*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 601.
*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. B3 s. 108-109  
*[http://www.slettemoen.com/slekt/original/13651.htm Slektshistorie]
* Reinton, Lars: ''Folk og fortid i Hol''. Utg. I kommisjon hos Grøndahl. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012032208000}}. b2 s. 430.
*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. B3 s. 108-109 og b2 s. 430.  
*[[Lars Olsen Slettemoen|Slettemoen, Lars O.]]: Minne, tankar og meiningar. I: Under Hallingskarvet, 2005. S. 39-46.
*[[Lars Olsen Slettemoen|Slettemoen, Lars O.]]: Minne, tankar og meiningar. I: Under Hallingskarvet, 2005. S. 39-46.  
*[[Kåre Olav Solhjell|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}. S. 483, 501.
*Åmellom, Åshild Reinton: Oppvekst i 1930-åra - del 2. I: Under Hallingskarvet, 2008. S. 8.
*Åmellom, Åshild Reinton: Oppvekst i 1930-åra - del 2. I: Under Hallingskarvet, 2008. S. 8.


==Eksterne lenker==
{{DEFAULTSORT:Slettemoen, Marie Emilie}}
 
* {{hbr1-1|pf01036441006019|Marie Foss}}.
 
{{DEFAULTSORT:Foss, Marie Emilie}}


[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 36: Linje 45:
[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}
{{nn}}

Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 21:16

Marie Emilie Slettemoen (fødd Foss, 2. november 1880 i Vestfossen, Øvre Eiker, død 28. november 1943 på Vestvoll i Moen, Hol kommune) var utdanna lærarinne og verka i yrket i nesten førti år. Dei flest av dei var ho på Østre Toten og i Hol.

Oppvekst og utdanning

Marie vaks opp på garden Foss(esholm?) (gnr. 33) i Vestfossen, Øvre Eiker. Foreldra Regine (1846-1932) og Theodor (f. 1852) dreiv gardsbruket som sjølveigar. I folketeljinga for 1891 bur også syskjena Klara (f. 1878) og Hans (f. 1884) på garden, i tillegg til enka Kari Foss (f. 1824).

I folketeljinga for 1900 er Foss oppført som seminarelev i Holmestrand, og ho tok ifølgje Reinton eksamen (“lærarprøve”) i 1902. I tillegg til lærarskulen, tok ho Statens lærerskole i husstell og det Reinton kallar Industriskulen, som kan ha vore Statens kvindelige Industriskole i Christiania.

Lærargjerninga

Dei fyrste åra verka Foss som lærarinne i Ringebu og på Eidsvoll. Frå 1905 til 1916 var ho tilsett ved Hoffsvangen skole i Østre Toten. I 1916 kom ho til Hallingdal, der ho fyrst var lærarinne i Kvinnegardslia i Ål. I 1917 vart Marie Slettemoen tilsett i Moen krins, der ho var i nesten 25 år, til ho søkte avskil i 1942. Det var få kvinnelege lærarar i Hol før 1940, men Slettemoen var ei av seks som var i same posten i meir enn ti år. Ho var også ei av dei fyrste kvinnene i Hol som fekk jobb i storskulen.

I 1916 gifte Marie seg med gardbrukar Lars Olson Slettemoen (1885-1975). Han hadde sjølv hatt eit ynskje om å gå lærarskule. Det ga ikkje til familieøkonomien rom for, men han gjekk eit år på Voss folkehøgskule. Om kona skriv han at "Ho var svært interessert i arbeidet sitt og gjekk heilt opp i det. Det låg henne sterkt på hjarta å hjelpe elevane til å koma vel fram. Ho var glad i folkehøgskulen og gledde seg når nokon av hennar elevar tok ein vinter på ein slik skule."[1] Marie var også med i styret for Hol lærarlag.

I adresseboka for Buskerud fylke for 1938 og 1940 står Marie som oppført lærarinne i landsmål ved Moen skule, og ho var ein ivrig forkjempar for nynorsk. I 1919 vart det fleirtal for nynorsk ved avstemminga i Moen skulekrins, etter godt forarbeid av Slettemoen. Moen var blant dei fyrste krinsane som gjekk over til nynorsk i Hol. Tidlegare ordførar Osvald Mehus skriv i sine memoarar at Slettemoen frå 1920 let elevene skrive på dialekt for å gjere overgangen til landsmål lettare.

Friviljug arbeid og fritid

Slettemoen deltok også aktivt i fråhaldslag og kristeleg lagsarbeid. I dei elleve åra ho budde på Toten var ho med i styra for fleire kristelige lag, både for indre- og ytremisjonen. Også i Hol arbeidde ho for fråhald og misjon. På garden Vestvoll heldt dei mellom anna basarar til inntekt for misjonen.

Også musikk var ho engasjert i. Ho spela piano og var med i songarlaget. Åshild Reinton Åmellom (f. 1928) fortel om musikkinteressa til Slettemoen: "Alltid gildt å vera med ho Marie, ho kunna so mange sangar, i tillegg spelte ho piano. Her fekk eg lære sangar som eg seinare har hatt glede av."[2]

Åshild vitja Vestvoll med mora då ho var kring fem år gamal og nett hadde vorte fotografert i sin fyrste bunad. Slettemoen hadde sagt til mora at ho gjerne ville sjå nærare på bunaden til Åshild, men det kunne ikkje bli på nasjonaldagen. "Du veit 17. mai var ho så oppteken med skuleungane at det vart ikkje tid til meir", minnest Åshild, som også var med mor si til Vestvoll på bakst.

Slettemoen hadde også glede av hagearbeid. "Om sumaren var det hennar største hug å stelle i hagen. Ho likte å sjå det spira og vekse og bløme kring seg," skriv mannen Lars.[3]

Fotnoter

  1. ↑ Slettemoen, s. 41.
  2. ↑ Åmellom, s. 8.
  3. ↑ Slettemoen, s. 41.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Marie_Foss_Slettemoen_(1880–1943)&oldid=1412844»