Marie Foss Slettemoen (1880–1943)

Marie Emilie Slettemoen (fødd Foss, 2. november 1880 i Vestfossen, Øvre Eiker, død 28. november 1943 på Vestvoll i Moen, Hol kommune) var utdanna lærarinne og verka i yrket i nesten førti år. Dei fleste av dei var ho på Østre Toten og i Hol.

Oppvekst og utdanning

Marie vaks opp på garden Foss (Fossesholm?, gnr. 33) i Vestfossen, Øvre Eiker. Foreldra Regine (1846-1932) og Theodor (f. 1852) dreiv gardsbruket som sjølveigar. I folketeljinga for 1891 bur også syskjena Klara (f. 1878) og Hans (f. 1884) på garden, i tillegg til enka Kari Foss (f. 1824).

I folketeljinga for 1900 er Marie oppført som seminarelev i Holmestrand, og ho tok ifølgje Reinton eksamen (“lærarprøve”) i 1902. I tillegg til lærarskulen i Holmestrand, tok ho Statens lærerskole i husstell og det Reinton kallar Industriskulen, som kan ha vore Statens kvindelige Industriskole i Christiania.

Lærargjerninga

Dei fyrste åra verka Foss som lærarinne i Ringebu og på Eidsvoll. Frå 1905 til 1916 var ho tilsett ved Hoffsvangen skole i Østre Toten. I 1916 kom ho til Hallingdal, der ho fyrst var lærarinne i Kvinnegardslia i Ål. I 1917 vart Marie Slettemoen tilsett i Moen krins, der ho var i nesten 25 år, til ho søkte avskil i 1942. Det var få kvinnelege lærarar i Hol før 1940. Slettemoen var ei av seks som var i same posten i meir enn ti år. Ho var også ei av dei fyrste kvinnene i Hol som fekk jobb i storskulen.

I 1916 gifte Marie seg med gardbrukar Lars Olson Slettemoen (1885-1975). Paret busette seg på garden Vestvoll, som Lars hadde kjøpt og rydda. Lars hadde sjølv hatt eit ynskje om å gå lærarskule. Det ga ikkje økonomien til familien hans rom for, men han fekk eit år på Voss folkehøgskule. Om kona skriv han at "Ho var svært interessert i arbeidet sitt og gjekk heilt opp i det. Det låg henne sterkt på hjarta å hjelpe elevane til å koma vel fram. Ho var glad i folkehøgskulen og gledde seg når nokon av hennar elevar tok ein vinter på ein slik skule." Marie var også med i styret for Hol lærarlag.

I adresseboka for Buskerud fylke for 1938 og 1940 står Marie som oppført lærarinne i landsmål ved Moen skule, og ho var ein ivrig forkjempar for nynorsk. I 1919 vart det fleirtal for nynorsk ved avstemminga i Moen skulekrins, etter godt forarbeid av Slettemoen. Moen var blant dei fyrste krinsane som gjekk over til nynorsk i Hol. Tidlegare ordførar Osvald Mehus skriv i sine memoarar at Slettemoen frå 1920 let elevane skrive på dialekt for å gjere overgangen til landsmål lettare.

Friviljug arbeid og fritid

Slettemoen deltok aktivt i fråhaldslag og kristeleg lagsarbeid. I dei elleve åra ho budde på Toten, var ho med i styra for fleire kristelige lag, både for indre- og ytremisjonen. Også i Hol arbeidde ho for fråhald og misjon. På garden Vestvoll heldt dei mellom anna basarar til inntekt for misjonen.

Musikk var ho også opptatt av. Ho spela piano og var med i songarlaget. Åshild Reinton Åmellom (f. 1928) fortel om musikkinteressa til Slettemoen: "Alltid gildt å vera med ho Marie, ho kunna so mange sangar, i tillegg spelte ho piano. Her fekk eg lære sangar som eg seinare har hatt glede av."

Åshild vitja Vestvoll med mora då ho var kring fem år gamal og nett hadde vorte fotografert i sin fyrste bunad. Slettemoen hadde sagt til mora at ho gjerne ville sjå nærare på bunaden til Åshild, men det kunne ikkje bli på nasjonaldagen. "Du veit 17. mai var ho så oppteken med skuleungane at det vart ikkje tid til meir", minnest Åshild, som også hadde vore med mor si til Vestvoll på bakst.

Slettemoen hadde også glede av hagearbeid. "Om sumaren var det hennar største hug å stelle i hagen. Ho likte å sjå det spira og vekse og bløme kring seg," skriv mannen Lars.

Kilder og litteratur

• Buskerud fylkes adressebok. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 282.
• Buskerud fylkes adressebok. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 311
• Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok. Utg. [s.n.]. Oslo. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket Bd 2, s. 601.
• Marie Foss i Historisk befolkningsregister.
• Medhus, Osvald: Tema i tida. Utg. O. Medhus. Hol. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 40
• Reinton, Lars og Sigurd: Folk og fortid i Hol. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982.
  • Bd. 2, 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 430.
  • Bd. 3, 1972: Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 108-109.
• Slettemoen, Lars O.: Minne, tankar og meiningar. I: Under Hallingskarvet, 2005. S. 39-46.
• Solhjell, Kåre Olav: Hol i hundre år. Utg. Hol kommune. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket. S. 483, 501.
• Åmellom, Åshild Reinton: Oppvekst i 1930-åra - del 2. I: Under Hallingskarvet, 2008. S. 8.