Martin Edvard Nord

Martin Edvard Nord (født 9. mai 1817 i Larvik, død 15. juni 1889 i Aker) var forretningsmann, en pionér innen bruken av naturis til kjøling. Foreldrene var malermester Andreas Pedersen Nord og Anne Evensdatter.

Nord sittende på isblokken til venstre med arbeidere fra isdammene hans.
Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo Museum (1860-årene).
Annonse fra Nord
Foto: Menneskevennen (2. juli 1892).
Martin Edvard Nords hjem: Maridalsveien 82
Foto: Roy Olsen (2015).

Nord giftet seg 14. april 1840 med Jacobine Cathrine Andersen (1821–1917). Hun var født i Christiania.

Familien bodde i Maridalsveien 82, et hus i pusset tegl fra 1860-årene.

Bakgrunn

Nords far døde tidlig, og moren giftet seg på nytt og flyttet med barna fra Larvik til Svelvik. Økonomien gjorde at Nord måtte tidlig ut i arbeidslivet, og etter en periode som kontorist, gikk han som 19-åring inn i Feltartilleriet og fikk utdannelse som underoffiser i 1838. Han tjenestegjorde som sersjant, etter hvert i Christiania til han søkte og fikk innvilget avskjed i 1846.

Han avla preliminæreksamen (studieforberedende eksamen for kandidater uten examen artium) i 1847, og ble samme år bestyrer ved Nedre Vøyen mølle ved BeierbruaSagene. Nedre Vøyen var på den tid eid av general Christian Glad, men Nord ble etter hvert kompanjong i firmaet, og var fra 1850-årene hovedaksjonær. Halvor Schou kjøpte møllen for å starte det som skulle bli Hjula Væverier, og Nord fikk da frigjort kapital til å starte ny virksomhet som pioner innen isproduksjon.

Han eide en periode Regineborg teglverk og potteri, som hadde startet opp 1840/1850-åra, men dette var ikke en så stor suksess som isvirksomheten.

Nords Ismagazin

Han brukte kapitalen til å etablere Nords Ismagazin i 1859, som senere fikk navnet Christiania Ismagazin.

Isskjæring og bruk av is til kjøling var på den tiden helt nytt for et bredt publikum. Nord hentet først isen fra Akerselva, men anla i 1860-årene to dammer og et stort ishus på sin store eiendom i Maridalsveien 82-90 hvor han også bodde med som familie. Han bygde raskt opp et nett av utsalgssteder. Han hadde ispavljonger som solgte drikkevann med is og brus fra egen mineralvannsfabrikk, M. E. Nords Mineralvandfabrik, opprettet i 1883.

Hans patenterte isskap vant utbredelse både innenlands og i særlig Sverige og Danmark. Det at han i tillegg til isen også leverte isskap og iskasser gjorde at han også kunne levere is til private husholdninger, i tllegg til store kunder som bryggerier, serveringssteder og andre storhusholdninger. Han kontrollerte hele næringskjeden fra isproduksjon, via lagring, transport og levering ut til sluttbruker, både i form av utsalgssteder og levering direkte til private hjem og virksomheter. Virksomheten var slik en helårsvirksomhet med en stabil arbeidsstyrke.

For sin innsats for utbredelsen av iskjøling i Norge mottok han kong Oscar IIs belønningsmedalje for norsk håndverk, industri og husflid i sølv i 1880.

Han fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sin is og iskasser, samt for å fremme isens anvendelse i husholdningene ved Industri- og KunstutdstillingenTullinløkka i Christiania.

Kilder