Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(9 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg|||Ukjent fotograf}} | {{thumb|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg|||Ukjent fotograf}} | ||
'''[[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)|Mathias Wilhelm Eckhoff]]''' (født 28.februar 1791 | '''[[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)|Mathias Wilhelm Eckhoff]]''' (født 28. februar 1791 på [[Toten]], død 27. januar 1871 i [[Christiania]]) var offiser med grad av oberstløytnant. Han gjorde seg også bemerket som tegner. | ||
==Familiebakgrunn== | ==Familiebakgrunn== | ||
Mathias Wilhelm Eckhoff var født | Mathias Wilhelm Eckhoff var født i nåværende [[Østre Toten]] med foreldre [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)|Ernst Fredrik Eckhoff]] (1745–1825) og Hedewig Bergh (1756-1798). Faren var amtsfysikus («fylkeslege») i [[Kristians amt]], og som innvandrer fra [[Holstein]] ble han stamfar for en norsk gren av familien [[Eckhoff]]. | ||
Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 103)| | Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 103)|Mellom-Rustad]] på [[Kapp]]. I 1811 flyttet familien til [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]], også det en gard på Kapp, og amtsfysikusen ble boende der resten av livet.<ref>Gihle, Pål: «Rustad mellom i Østre Toten» i [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-2%20s%C3%B8kbar%202020-01-28.pdf ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 2, 1990]</ref> Det var der Mathias Wilhelm tok inn når han i voksen alder besøkte Toten. | ||
==Krigsskolen som studiested og arbeidsplass== | ==Krigsskolen som studiested og arbeidsplass== | ||
I årene fra 1805 til 1809 tok Mathias Wilhelm Eckhoff sin utdannelse ved Krigsskolen i Christiania. Opplæringen var allsidig, og i tillegg til de rent militære disipliner fikk de vordende offiserer også undervisning i arkitektur, kalligrafi og tegning.<ref>Gjone, Erling: «Innledning», side 3-5 i Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}</ref> | I årene fra 1805 til 1809 tok Mathias Wilhelm Eckhoff sin utdannelse ved [[Krigsskolen]] i Christiania. Opplæringen var allsidig, og i tillegg til de rent militære disipliner fikk de vordende offiserer også undervisning i arkitektur, kalligrafi og tegning.<ref>Gjone, Erling: «Innledning», side 3-5 i Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}</ref> | ||
Etter noen år i Det Oplandske Infanteriregiment<ref>Eckhoff, E.F: «Amtsfysikus Ernst Friedrich Eckhoff, hans to sønner og dere tid» i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181285_001 ''Totn Årbok'' 1986], særlig side 129</ref> ble Eckhoff ansatt ved Krigsskolen i 1813, og ble der i 20 år framover. Han arbeidet både med undervisning og administrative gjøremål. I løpet av tiden ved Krigsskolen avanserte han i de militære gradene, og ble kaptein i 1815 og major i 1825. | Etter noen år i Det Oplandske Infanteriregiment<ref>Eckhoff, E.F: «Amtsfysikus Ernst Friedrich Eckhoff, hans to sønner og dere tid» i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181285_001 ''Totn Årbok'' 1986], særlig side 129</ref> ble Eckhoff ansatt ved Krigsskolen i 1813, og ble der i 20 år framover. Han arbeidet både med undervisning og administrative gjøremål. I løpet av tiden ved Krigsskolen avanserte han i de militære gradene, og ble kaptein i 1815 og major i 1825. | ||
==Tegneren== | ==Tegneren== | ||
Han | Han «skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt» ifølge ''Norsk Kunstnerleksikon''. En del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som «sirlig og omhyggelig utført».<ref>''Norsk kunstnerleksikon''. Utg. Universitetsforlaget, 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050707001}} side 530</ref> | ||
Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.<ref>Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}.</ref> I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C.Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] i [[Kroken (Luster)|Kroken | Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.<ref>Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}.</ref> I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C. Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] i [[Kroken (Luster)|Kroken i Luster]]. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over [[Ottadalen]] og [[Dovrefjell|Dovre]] til Trondheim. Han avsluttet reisen i [[Nærøy kommune|Nærøy]] på Namdalskysten, der broren [[Christian Martin Eckhoff (1792–1846)|Christian Martin Eckhoff]] var sokneprest. | ||
Eckhoff tegnet også fra sin reise mellom Christiania og Stavanger i 1833. | Eckhoff tegnet også fra sin reise mellom Christiania og Stavanger i 1833. | ||
Linje 23: | Linje 22: | ||
==Ekteskap og barn== | ==Ekteskap og barn== | ||
Mathias Wilhelm Eckhoff giftet seg 29.juni 1829<ref>{{Digitalarkivet|pv00000009745050|Mathias Wilhelm Eckhoff og Nielsine Elen Johanne Omsted|Klokkerbok Strømsø prestegjeld (viede)}}</ref> med Nilsine Elen Johanne [[Omsted (slekt)|Omsted]] fra [[Fossesholmgodset|Fossesholm]]. Hun var datter av brukseier [[Niels Otto Omsted (1771–1808)|Niels Otto Omsted]] og Christiane Antoinette [[Cappelen]].<ref>{{Digitalarkivet|pd00000003168496|Nielsine Elen Johanne Omsted|Kirkebok for Eiker (døpte)}}</ref> | Mathias Wilhelm Eckhoff giftet seg 29.juni 1829<ref>{{Digitalarkivet|pv00000009745050|Mathias Wilhelm Eckhoff og Nielsine Elen Johanne Omsted|Klokkerbok Strømsø prestegjeld (viede)}}</ref> med Nilsine Elen Johanne [[Omsted (slekt)|Omsted]] fra [[Fossesholmgodset|Fossesholm]]. Hun var datter av brukseier [[Niels Otto Omsted (1771–1808)|Niels Otto Omsted]] og Christiane Antoinette [[Cappelen]].<ref>{{Digitalarkivet|pd00000003168496|Nielsine Elen Johanne Omsted|Kirkebok for Eiker (døpte)}}</ref> Ved inngåelsen av ekteskapet var Mathias Wilhelm Eckhoff 38 år, mens bruden var 21. Ekteparet fikk disse barna: | ||
Ved inngåelsen av ekteskapet var Mathias Wilhelm Eckhoff 38 år, mens bruden var 21. Ekteparet fikk disse barna: | |||
*[[Hedevig Susanne Eckhoff (1830–1905)|Hedevig Susanne]] født 1830 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000038343545|Hedevig Susanne Eckhoff|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref> | *[[Hedevig Susanne Eckhoff (1830–1905)|Hedevig Susanne]] født 1830 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000038343545|Hedevig Susanne Eckhoff|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref> | ||
*Ernstine Fredrikke født 1831 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000038344106|Ernstine Fredrikke Eckhoff|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref> | *Ernstine Fredrikke født 1831 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000038344106|Ernstine Fredrikke Eckhoff|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref> | ||
Linje 31: | Linje 29: | ||
*[[Christian Martin Eckhoff (1836–1905)|Christian Martin]] født 1836 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000040535264|Christian Martin Eckhoff|Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte)}}</ref> | *[[Christian Martin Eckhoff (1836–1905)|Christian Martin]] født 1836 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000040535264|Christian Martin Eckhoff|Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte)}}</ref> | ||
*Christiane Antoinette født 1838 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000040536656|Christiane Antoinette Eckhoff|Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte)}}</ref> | *Christiane Antoinette født 1838 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000040536656|Christiane Antoinette Eckhoff|Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte)}}</ref> | ||
*Nicoline Ottilia født 1840 <ref>Skadberg, Gunnar A.: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020112548687 | *Nicoline Ottilia født 1840 <ref>Skadberg, Gunnar A.: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020112548687 ''Stavangers ordførere 1837-2017''] side 19. Dreyer bok, 2017</ref> | ||
*Henriette Nicoline født 1842 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000036849434|Henriette Nicoline Eckhoff|Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte)}}</ref> | *Henriette Nicoline født 1842 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000036849434|Henriette Nicoline Eckhoff|Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte)}}</ref> | ||
*Lina Cathrine født 1844 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000036850817|Lina Cathrine Eckhoff|Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte)}}</ref> | *Lina Cathrine født 1844 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000036850817|Lina Cathrine Eckhoff|Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte)}}</ref> | ||
Linje 38: | Linje 36: | ||
==Lederposisjoner i Stavanger og Ringerike/Hallingdal== | ==Lederposisjoner i Stavanger og Ringerike/Hallingdal== | ||
I 1833 ble Eckhoff utpekt til sjef for Stavangerske Korps, og flyttet med familien til rogalandsbyen. I samme forbindelse ble han forfremmet til oberstløytnant. | I 1833 ble Eckhoff utpekt til sjef for Stavangerske Korps, og flyttet med familien til rogalandsbyen. I samme forbindelse ble han forfremmet til oberstløytnant. | ||
Ordførerkarrieren ble kortvarig grunnet flytting til nytt militært tjenestested, og allerede i 1841 ble Eckhoff sjef for Hallingdalske korps og flyttet til Ringerike. Han bosatte seg der på [[Tanberg (Ringerike)|Tanberg nedre]] i [[Norderhov]], som hadde vært militær sjefsgard siden 1700-tallet.<ref>Coldevin, Axel: ''Norske storgårder''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205226}} side 85-92</ref> | Han ble valgt inn i formannskapet i Stavanger, og ble ordfører der i 1840.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', side 371. Utg. Stavanger kommune 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120100001}}</ref> Han var Stavangers tredje ordfører siden innføringen av formannskapsloven.<ref>[https://www.stavanger.kommune.no/politikk/ordforer/tidligere-ordforere/ Stavanger kommunes hjemmeside, liste over ordførere]</ref> Ordførerkarrieren ble kortvarig grunnet flytting til nytt militært tjenestested, og allerede i 1841 ble Eckhoff sjef for Hallingdalske korps og flyttet til Ringerike. Han bosatte seg der på [[Tanberg (Ringerike)|Tanberg nedre]] i [[Norderhov]], som hadde vært militær sjefsgard siden 1700-tallet.<ref>Coldevin, Axel: ''Norske storgårder''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205226}} side 85-92</ref> | ||
==Siste del av livet== | ==Siste del av livet== | ||
I 1862 ble Mathias Wilhelm Eckhoff utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for militær Fortjeneste».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18621209_44_342_1 ''Morgenbladet'' 9.desember 1862] side 2</ref>. | I 1862 ble Mathias Wilhelm Eckhoff utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for militær Fortjeneste».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18621209_44_342_1 ''Morgenbladet'' 9.desember 1862] side 2</ref>. | ||
Han søkte avskjed fra sin militære stilling i 1864 og flyttet noe senere til hovedstaden. Der døde Mathias Wilhelm Eckhoff i sitt hjem<ref>{{digitalarkivet-skann|sk20081219320056|Oslo skifterett Dødsfallsprotokoll 1870-1874, side 53b-54a nr 93}}</ref> i [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 4 den 27.januar 1871.<ref>{{Digitalarkivet|kb20060901020438|Mathias Wilhelm Eckhoff|Kirkebok Trefoldighet prestekontor|Begravede 1871 nr. 9}}</ref> | Han søkte avskjed fra sin militære stilling i 1864 og flyttet noe senere til hovedstaden. Der døde Mathias Wilhelm Eckhoff i sitt hjem<ref>{{digitalarkivet-skann|sk20081219320056|Oslo skifterett Dødsfallsprotokoll 1870-1874, side 53b-54a nr 93}}</ref> i [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 4 den 27. januar 1871.<ref>{{Digitalarkivet|kb20060901020438|Mathias Wilhelm Eckhoff|Kirkebok Trefoldighet prestekontor|Begravede 1871 nr. 9}}</ref> Dette var én uke før hans 80-årsdag. Han er begravet på [[Krist kirkegård]] i [[Grubbegata]] i Oslo.<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/89b0ac9e-440f-47bc-babe-d03238dc37d3 Slekt og Data, Gravminnebasen]</ref> | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
Linje 59: | Linje 56: | ||
<references /> | <references /> | ||
{{DEFAULTSORT:ECKHOFF; MATHIAS WILHELM}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Tegnere | [[Kategori:Tegnere]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Kapp]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Stavanger kommune]] | [[Kategori:Stavanger kommune]] | ||
[[Kategori:Ringerike kommune]] | |||
[[Kategori:Norderhov]] | [[Kategori:Norderhov]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Fødsler i 1791]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1871]] | |||
== Kilder og litteratur == | |||
* {{Hbr1-1|pg00000003922285|Mathias Wilhelm Eckhoff}}. | |||
{{ | {{bm}} |
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Mathias Wilhelm Eckhoff (født 28. februar 1791 på Toten, død 27. januar 1871 i Christiania) var offiser med grad av oberstløytnant. Han gjorde seg også bemerket som tegner.
Familiebakgrunn
Mathias Wilhelm Eckhoff var født i nåværende Østre Toten med foreldre Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825) og Hedewig Bergh (1756-1798). Faren var amtsfysikus («fylkeslege») i Kristians amt, og som innvandrer fra Holstein ble han stamfar for en norsk gren av familien Eckhoff.
Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden Mellom-Rustad på Kapp. I 1811 flyttet familien til Billerud, også det en gard på Kapp, og amtsfysikusen ble boende der resten av livet.[1] Det var der Mathias Wilhelm tok inn når han i voksen alder besøkte Toten.
Krigsskolen som studiested og arbeidsplass
I årene fra 1805 til 1809 tok Mathias Wilhelm Eckhoff sin utdannelse ved Krigsskolen i Christiania. Opplæringen var allsidig, og i tillegg til de rent militære disipliner fikk de vordende offiserer også undervisning i arkitektur, kalligrafi og tegning.[2]
Etter noen år i Det Oplandske Infanteriregiment[3] ble Eckhoff ansatt ved Krigsskolen i 1813, og ble der i 20 år framover. Han arbeidet både med undervisning og administrative gjøremål. I løpet av tiden ved Krigsskolen avanserte han i de militære gradene, og ble kaptein i 1815 og major i 1825.
Tegneren
Han «skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt» ifølge Norsk Kunstnerleksikon. En del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som «sirlig og omhyggelig utført».[4]
Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.[5] I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C. Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos Gerhard Munthe i Kroken i Luster. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over Ottadalen og Dovre til Trondheim. Han avsluttet reisen i Nærøy på Namdalskysten, der broren Christian Martin Eckhoff var sokneprest.
Eckhoff tegnet også fra sin reise mellom Christiania og Stavanger i 1833.
Arbeider av Eckhoff ble vist på en kulturhistorisk utstilling på Norsk Folkemuseum i 1901.[6]
Ekteskap og barn
Mathias Wilhelm Eckhoff giftet seg 29.juni 1829[7] med Nilsine Elen Johanne Omsted fra Fossesholm. Hun var datter av brukseier Niels Otto Omsted og Christiane Antoinette Cappelen.[8] Ved inngåelsen av ekteskapet var Mathias Wilhelm Eckhoff 38 år, mens bruden var 21. Ekteparet fikk disse barna:
- Hedevig Susanne født 1830 [9]
- Ernstine Fredrikke født 1831 [10]
- Johanne Antoinette født 1833 [11]
- Nicoline Ottilia født 1835[12] og død 9 måneder gammel 1836[13]
- Christian Martin født 1836 [14]
- Christiane Antoinette født 1838 [15]
- Nicoline Ottilia født 1840 [16]
- Henriette Nicoline født 1842 [17]
- Lina Cathrine født 1844 [18]
- Søren Peter født 1846 [19]
- Niels født 1848 [20]
Lederposisjoner i Stavanger og Ringerike/Hallingdal
I 1833 ble Eckhoff utpekt til sjef for Stavangerske Korps, og flyttet med familien til rogalandsbyen. I samme forbindelse ble han forfremmet til oberstløytnant.
Han ble valgt inn i formannskapet i Stavanger, og ble ordfører der i 1840.[21] Han var Stavangers tredje ordfører siden innføringen av formannskapsloven.[22] Ordførerkarrieren ble kortvarig grunnet flytting til nytt militært tjenestested, og allerede i 1841 ble Eckhoff sjef for Hallingdalske korps og flyttet til Ringerike. Han bosatte seg der på Tanberg nedre i Norderhov, som hadde vært militær sjefsgard siden 1700-tallet.[23]
Siste del av livet
I 1862 ble Mathias Wilhelm Eckhoff utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for militær Fortjeneste».[24].
Han søkte avskjed fra sin militære stilling i 1864 og flyttet noe senere til hovedstaden. Der døde Mathias Wilhelm Eckhoff i sitt hjem[25] i Fredensborgveien 4 den 27. januar 1871.[26] Dette var én uke før hans 80-årsdag. Han er begravet på Krist kirkegård i Grubbegata i Oslo.[27]
Galleri
Referanser
- ↑ Gihle, Pål: «Rustad mellom i Østre Toten» i Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift nr 2, 1990
- ↑ Gjone, Erling: «Innledning», side 3-5 i Eckhoff, Mathias Wilhelm: Reisebok og skisser. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Eckhoff, E.F: «Amtsfysikus Ernst Friedrich Eckhoff, hans to sønner og dere tid» i Totn Årbok 1986, særlig side 129
- ↑ Norsk kunstnerleksikon. Utg. Universitetsforlaget, 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket side 530
- ↑ Eckhoff, Mathias Wilhelm: Reisebok og skisser. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk kunstnerleksikon, referert tidligere.
- ↑ Mathias Wilhelm Eckhoff og Nielsine Elen Johanne Omsted i Klokkerbok Strømsø prestegjeld (viede) fra Digitalarkivet
- ↑ Nielsine Elen Johanne Omsted i Kirkebok for Eiker (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Hedevig Susanne Eckhoff i Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Ernstine Fredrikke Eckhoff i Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Johanne Antoinette Eckhoff i folketelling 1865 for Norderhov prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Nicoline Ottilia Eckhoff i Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Nicoline Ottilia Eckhoff i Kirkebok Stavanger prestegjeld (begravede) fra Digitalarkivet
- ↑ Christian Martin Eckhoff i Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Christiane Antoinette Eckhoff i Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Skadberg, Gunnar A.: Stavangers ordførere 1837-2017 side 19. Dreyer bok, 2017
- ↑ Henriette Nicoline Eckhoff i Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Lina Cathrine Eckhoff i Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Søren Peter Eckhoff i Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Niels Eckhoff i Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Samlinger til Stavangers historie, side 371. Utg. Stavanger kommune 1906. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Stavanger kommunes hjemmeside, liste over ordførere
- ↑ Coldevin, Axel: Norske storgårder. Utg. Aschehoug. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket side 85-92
- ↑ Morgenbladet 9.desember 1862 side 2
- ↑ Oslo skifterett Dødsfallsprotokoll 1870-1874, side 53b-54a nr 93 i Digitalarkivet
- ↑ Mathias Wilhelm Eckhoff i Kirkebok Trefoldighet prestekontor fra Digitalarkivet. (Begravede 1871 nr. 9)
- ↑ Slekt og Data, Gravminnebasen