Medaljen for borgerdåd: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.|[[Stig Rune Pedersen]]|2012}} | |||
'''Medaljen for borgerdåd''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste | '''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste [[Verdslig orden|verdslige orden]] i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]]. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv. | ||
Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, | Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, som ved innstiftelsen var Karl III Johan og fra [[11. februar]] [[1907]] var [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]]. | ||
I [[2004]] vedtok Regjeringen at medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. Dermed ble [[St. Olavs Orden]] den høyeste sivile utmerkelse man kan motta i Norge, rangert etter Krigskorset. | I [[2004]] vedtok Regjeringen at medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. Dermed ble [[St. Olavs Orden]] den høyeste sivile utmerkelse man kan motta i Norge, rangert etter Krigskorset.</onlyinclude> | ||
Den siste mottaker av borgerdådsmedaljen var [[Jens Christian Hauge]] i 1995. | Den siste mottaker av borgerdådsmedaljen var [[Jens Christian Hauge]] i 1995. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
*[[Jens Lauritz Arup]] (1869) | *[[Jens Lauritz Arup]] (1869) | ||
*[[Hans Jørgen Christian Aall]] (1877) | *[[Hans Jørgen Christian Aall]] (1877) | ||
*[[Thorvald Olsen (1826–1911)|Thorvald Olsen]] (1895) | |||
*[[Christian Michelsen]] (1907) | *[[Christian Michelsen]] (1907) | ||
*[[Johan Thorsen]] (1907) | *[[Johan Thorsen]] (1907) | ||
| Linje 44: | Linje 45: | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
[http://no.wikipedia.org/wiki/Medaljen_for_borgerd%C3%A5d Medaljen for Borgerdåd] på no.wikipedia.org | [http://no.wikipedia.org/wiki/Medaljen_for_borgerd%C3%A5d Medaljen for Borgerdåd] på no.wikipedia.org | ||
{{f1}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd| ]] | [[Kategori:Medaljen for borgerdåd| ]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Medaljen for borgerdåd, kalt borgerdådsmedaljen, var tidligere den høyeste verdslige orden i Norge etter Krigskorset. Den ble innstiftet 10. april 1819 av Karl III Johan. Medaljen ble endret og utvidet 13. april 1844. Den ble delt ut av Kongen i statsråd. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.
Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, som ved innstiftelsen var Karl III Johan og fra 11. februar 1907 var Haakon VII. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i 1885.
I 2004 vedtok Regjeringen at medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. Dermed ble St. Olavs Orden den høyeste sivile utmerkelse man kan motta i Norge, rangert etter Krigskorset.
Den siste mottaker av borgerdådsmedaljen var Jens Christian Hauge i 1995.
Nordmenn som har mottatt Medaljen for borgerdåd i gull
- Ulrik Frederik Bøyesen (1822)
- Nils Griis Alstrup Dahl (1825)
- Paul Christian Holst (1846)
- Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg (1850)
- Severin Løvenskiold (1853)
- Christopher Hansteen (1856)
- Frederik Stang (1857)
- Jørgen Herman Vogt (1857)
- Niels Hansen-Steen (1861)
- Hans Riddervold (1869)
- Jens Lauritz Arup (1869)
- Hans Jørgen Christian Aall (1877)
- Thorvald Olsen (1895)
- Christian Michelsen (1907)
- Johan Thorsen (1907)
- Torkel Halvorsen Aschehoug (1908)
- Johan Magnus Halvorsen (1911)
- Alfred Eriksen (1911)
- Axel Heiberg (1923)
- Roald Amundsen (1925)
- Anders Sandvig (1929)
- Hans Jacob Aall (1937)
- Kong Haakon VII (1947)
- Johan Nygaardsvold (1949)
- Carl Joachim Hambro (1952)
- Paal Berg (1952)
- Wilhelm Thagaard (1961)
- Johan Falkberget (1964)
- Trygve Lie (1966)
- Einar Gerhardsen (1972)
- Kong Olav V (1973)
- Jens Christian Hauge (1995)
Kilde
Medaljen for Borgerdåd på no.wikipedia.org