Mosseveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(Lagt til bilde.) |
(Lagt til info om nr. 241 samt ny lenke) |
||
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 9: | Linje 9: | ||
{{thumb|Ljabrochausseen.jpg|Den nybygde Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.|[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Ljabrochausseen.jpg|Den nybygde Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.|[[Oslo Museum]]}} | ||
{{thumb|Mosseveien i Oslo (1).JPG|Mosseveien ved Sjursøya.|Chris Nyborg (2013)}} | {{thumb|Mosseveien i Oslo (1).JPG|Mosseveien ved Sjursøya.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
'''[[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]]''' i [[Oslo]] er hovedvei sørover fra sentrum mot [[Moss]]. Den er en del av [[E18]], og er en sterkt trafikkbelasta veistrekning. Veien går fra [[Oslo gate]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til | '''[[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]]''' i [[Oslo]] er hovedvei sørover fra sentrum mot [[Moss]]. Den er en del av [[E18]], og er en sterkt trafikkbelasta veistrekning. Veien går fra [[Oslo gate]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til kommunegrensa mot [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]] ved [[Mastemyr]]. I tillegg til trafikken ut og inn av byen brukes den også til transport til og fra kaiene i [[Oslo havn#Sydhavna|Sydhavna]]. | ||
Veien ble anlagt av [[Christian Vilhelm Bergh (1814–1873)|Christian Vilhelm Bergh]], senere landets første veidirektør og var landet første større veiprosjekt etter chausseprinsippet, hvor veitraséen ble jevnet mest mulig ut, koller og topper ble kuttet og dumper og søkk ble gjenfylt, slik at det ble minst mulig stigning, og veien skulle føye seg inn i terrenget. | Veien ble anlagt av [[Christian Vilhelm Bergh (1814–1873)|Christian Vilhelm Bergh]], senere landets første veidirektør og var landet første større veiprosjekt etter chausseprinsippet, hvor veitraséen ble jevnet mest mulig ut, koller og topper ble kuttet og dumper og søkk ble gjenfylt, slik at det ble minst mulig stigning, og veien skulle føye seg inn i terrenget. | ||
Linje 84: | Linje 84: | ||
|Næringsbygg | |Næringsbygg | ||
|[[Fjellhammer (Oslo)|Fjellhammer]]. Flere bygninger som utgjør et lite industriområde fra 1870-åra. Brant i 1880 og 1889, men ble drevet videre. Verna sammen med nr. 146. | |[[Fjellhammer (Oslo)|Fjellhammer]]. Flere bygninger som utgjør et lite industriområde fra 1870-åra. Brant i 1880 og 1889, men ble drevet videre. Verna sammen med nr. 146. | ||
| | |[[Fil:Mosseveien144-220615.jpg|180px]] | ||
|- | |||
|145 | |||
|1850–1891 | |||
|Villa | |||
|«Rutli» | |||
|[[Fil:Oslo Mosseveien 145 230125.jpg|180px]] | |||
|- | |- | ||
|146 | |146 | ||
Linje 180: | Linje 186: | ||
|Villa | |Villa | ||
| | | | ||
|[[Fil:Mosseveien217- | |[[Fil:Mosseveien217-220615.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|221 | |221 | ||
Linje 199: | Linje 205: | ||
|Reykjavik; villa i dragestil og hageanlegg med badehus. Oppført på byantikvarens gule liste. | |Reykjavik; villa i dragestil og hageanlegg med badehus. Oppført på byantikvarens gule liste. | ||
|[[Fil:Mosseveien223-200206.jpg|180px]] | |[[Fil:Mosseveien223-200206.jpg|180px]] | ||
|- | |||
|224 | |||
| | |||
|Villa | |||
| | |||
|[[Fil:Oslo Mosseveien 224 230329.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|226 | |||
|Omkr. 1950 | |||
|Tomannsbolig | |||
| | |||
|[[Fil:Mosseveien-226-220615.jpg|180px]] | |||
|- | |- | ||
|227 | |227 | ||
Linje 227: | Linje 245: | ||
|1880-årene | |1880-årene | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført på byantikvarens gule liste. | |«Holmestrand», opprinnelig sommerbolig for hattemaker Hans Henrik Holm. Oppført på byantikvarens gule liste. | ||
|[[Fil:Mosseveien241-210402.jpg|180px]] | |[[Fil:Mosseveien241-210402.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 307: | Linje 325: | ||
*{{Oslo byleksikon 2010}} | *{{Oslo byleksikon 2010}} | ||
*Byantikvarens gule liste: [https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/kulturminner-og-bevaring/gul-liste/ www.oslo.kommune.no] | *Byantikvarens gule liste: [https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/kulturminner-og-bevaring/gul-liste/ www.oslo.kommune.no] | ||
*Nettavisen: [https://www.nettavisen.no/aktuell-historie/hatteholm-og-hans-hus-pa-ljan/s/12-95-3422994447 Hatteholm og hans hus på Ljan] | |||
{{artikkelkoord|59.8922156|N|10.7579685|Ø}} | {{artikkelkoord|59.8922156|N|10.7579685|Ø}} | ||
[[ | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Gamle Mossevei]] | [[Kategori:Gamle Mossevei]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[ | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 21. apr. 2024 kl. 08:29
Mosseveien i Oslo er hovedvei sørover fra sentrum mot Moss. Den er en del av E18, og er en sterkt trafikkbelasta veistrekning. Veien går fra Oslo gate i Gamlebyen til kommunegrensa mot Nordre Follo ved Mastemyr. I tillegg til trafikken ut og inn av byen brukes den også til transport til og fra kaiene i Sydhavna.
Veien ble anlagt av Christian Vilhelm Bergh, senere landets første veidirektør og var landet første større veiprosjekt etter chausseprinsippet, hvor veitraséen ble jevnet mest mulig ut, koller og topper ble kuttet og dumper og søkk ble gjenfylt, slik at det ble minst mulig stigning, og veien skulle føye seg inn i terrenget.
Veien har hatt flere navn. I 1860 fikk den navnet Ljabrochausseen fra Gamlebyen til Ljan og videre over Ljabru og Klemetsrud til Sværsvann. Fra dagens kryss med Ljabruveien til Gjersjøelva het den så Ljanchauseen. I 1929 ble navnet Mosseveien tatt i bruk, da for Ljanchauseen. Ljabrochauseen ble omdøpt til Ljabruveien. I 1941 ble så Mosseveien navn på hele strekningen.
I 1971 ble det anlagt firefelts trasé fra Herregårdskrysset til Mastemyr. Den gamle veitraseen fra Herregårdskrysset ble da kalt Gamle Mossevei. I 1989 skifta strekningen fram til Gjersjøelva navn til Ljansbrukveien.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
6 | 1895 | Bygård | Nyrenessanse, ark: Frithjof Aslesen. I 1933 påbygget vidusåpninger og fasade som bygningen ellers, med et avsluttende gavlparti i overkant på den tidligere lukkede branngavlen mot nordøst i 1933. | |
10 | Bygård | |||
14 | Bygård | |||
20 | Bygård | |||
22 | 1889 | Trevilla | Halvannen etasjes trevilla, oppført for kaptein Rise. Verna. | |
24 | 1886 | Murvilla | I 1898 kjøpte meierieier Helmer Husebye villaen. MC-klubben Company MC, Oslo var de siste som hadde tilhold her. Huset ble ervervet av Jernbaneverket som rev det i november 2014 i forbindelse med planlagt jernbaneutbygging. | |
61 | Bolig | Hus i «Kongshavn borettslag». Revet våren 2012. Borettslaget besto av åtte boenheter fordelt på tre hovedbygninger. To tilhørende, mindre bygninger som i sin tid var uthus og naust, skilte hovedbygningene. Husene ble okkupert av pønkere i 1983, men ble formelt overtatt i 1985 for en pris av en krone. Kongshavn Borettslag ble stiftet. I 2011 ble eiendommene løst inn av Statens vegvesen for 20 millioner kroner i fobindelse med anlegging av ny rundkjøring på Mosseveien med adkomstvei til industrien. Et av husene er tatt vare på og ligger lagret i sine enkelte bestanddeler i containere, og det er meningen at det skal gjenoppføres på Grønlia. |
||
65 | Boliger | Hus i «Kongshavn borettslag». Revet våren 2012. Eiendommen nr. 65 besto av to bolighus og et uthus. | ||
69 | 1798 | Diverse | Kongshavn Bad. Tomta festa av fisker Christian Christensen i 1798, og hovedbygning ble oppført samme år. Overtatt av traktør E.N. Lunde 1823, fra da av vertshus. Om- og påbygd 1838, drevet som skjenkested av to tyskere. Landsted fra slutten av 1800-tallet, og overtatt av Christiania Aktiebryggeri i 1890-åra. Overtatt av NSB i 1917. Hovedbygningen, sterkt ombygd, brant 10. oktober 2011 og ble siden revet. | |
144 | 1870-åra | Næringsbygg | Fjellhammer. Flere bygninger som utgjør et lite industriområde fra 1870-åra. Brant i 1880 og 1889, men ble drevet videre. Verna sammen med nr. 146. | |
145 | 1850–1891 | Villa | «Rutli» | |
146 | 1890-åra | Leiegård | Tre og en halv etasjes leiegård. Verna sammen med nr. 144. Norges Hindu Religious Service holder til her. | |
171 | Omkr. 1870 | Fiskebruk | Sandkroken; gammelt fiskebruk med badehus og bod. Oppført på byantikvarens gule liste. | |
173 | 1865 | Villa | Eiendommen består av villa og uthus. Oppført på byantikvarens gule liste. | |
175 | 1891 | Villa | Oppført på byantikvarens gule liste. | |
180 | Omkr. 1900 | Villa | ||
182 | 1889 | Villa | Gamle Sølyst; sveitserhus i to etasjer. Oppført på byantikvarens gule liste. | |
184 | 1890-årene | Bolig | Oppført på byantikvarens gule liste. | |
193B | Omkr. 1921 | Villa | ||
196 | Bolig | Seterstrand Nordre. Huset ble kjent under navnet Nordstranda, og har gitt navn til området og bydelen. | ||
199 | 1889 | Leiegård | Registrert i Fortidssminneforeningens interiørregister pga. takmalerier i stue. Oppført på byantikvarens gule liste. | |
201B | Omkr. 1880 | Villa | ||
201C | Omkr. 1887 | Villa | ||
203 | 1914 | Bolig | Frediksten. Villa, hage og badeanlegg oppført på Byantikvarens gule liste. | |
207 | 1918 | Bolig | Solstrand; oppført på byantikvarens gule liste. Arkitekt Heinrich Jürgensen. På bildet er Solstrand huset med vimpel foran. Huset til høyre på bildet er nr. 209. | |
212 | Villa | |||
217 | Villa | |||
221 | Villa | |||
222A | Før 1890 | Villa | Danly; sveitservilla med nasjonale elementer. Oppført på byantikvarens gule liste. | |
223 | 1900 | Villa | Reykjavik; villa i dragestil og hageanlegg med badehus. Oppført på byantikvarens gule liste. | |
224 | Villa | |||
226 | Omkr. 1950 | Tomannsbolig | ||
227 | 1896 | Villa | Sveitservilla og uthus og nyere sommerhus m/uthus. Huset brant 23. juli 2015 og ble sterkt skadet, men ble seinere restaurert. Oppført på byantikvarens gule liste. | |
228 | 1967 | Villa | ||
237 | Omkr. 1901 | Villa | Oppført på byantikvarens gule liste. | |
240 | Omkr. 2007 | Tomannsbolig | ||
241 | 1880-årene | Villa | «Holmestrand», opprinnelig sommerbolig for hattemaker Hans Henrik Holm. Oppført på byantikvarens gule liste. | |
243 | Omkr. 1933 | Villa | ||
244 | Omkr. 1955 | Enebolig | ||
245 | Omkr. 1926 | Villa | Oppført på byantikvarens gule liste. | |
247 | Friområde | Katten badestrand | ||
251 | Før 1890 | Fiskebruk | Sanddyna; opprinnelig gammelt fiskebruk med bolig og omkledningshus. I dag kajakkutleie. Oppført på byantikvarens gule liste. | |
258 | Omkr. 1890 | Villa | Hovedhus i dragestil; stabbur, dukkestue og sidebygning. Oppført på byantikvarens gule liste. | |
261 | Omkr. 1931 | Sommerbolig | ||
263 | Omkr. 1895 | Villa | ||
265 | Omkr. 1895 | Villa | ||
278 | ||||
279 | Fiskevollen | Fiskerhytte. | ||
299 |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Byantikvarens gule liste: www.oslo.kommune.no
- Nettavisen: Hatteholm og hans hus på Ljan