Nonneseter kloster (Oslo)

Blå plakett på Schweigaards gate 50A (fasade mot Grønlandsleiret).

Foto: Chris Nyborg (2013)

Schweigaards gate 50, hvor Nonneseter kloster lå.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Nonneseter kloster var et kvinnekloster i Oslo i middelalderen. Det er først omtalt hos Snorre med referanse til 1161, men ble antagelig grunnlagt før 1150. Klosteret var viet til Jomfru Maria, og tilhørte benediktinerordenens kvinnelige gren.

Etter reformasjonen eksisterte klosteret fortsatt en tid. I 1547 ble godset inndratt av kronen, men muligens fikk nonnene bo der inntil kommuniteten døde ut. Anlegget begynte så å forfalle. Fra 1616 ble det brukt som steinbrudd, blant annet ved byggingen av rådhuset. Det er i dag ingen synlige rester etter klosteret.

Et hjørne av det man mener kan ha vært klosterkirken ble funnet da Schweigaards gate ble utbedret i 1879. To år tidligere kan store deler av kirken ha blitt fjernet da man bygde Schweigaards gate 50. Det skal finnes rester under Schweigaards gate 55 og Grønlandsleiret 73.

Arkiv

Klosterets arkiv ble bevart på Akershus slott etter reformasjonen. Der sto det til 1662, da det ble flytta til København. Dessverre gikk det så tapt i brann. Det eneste som er bevart er innføringene i Akershusregisteret, der regester gir en god oversikt over arkivstykkene. Embetsmennene som utførte arbeidet med registeret i 1622 slet med å forstå alt i de eldre dokumentene, så det er en del åpenbare feil og unøyaktigheter. Det er nevnt 675 dokument, hvorav 423 er oppsummert i regester. Selv om tapet av selve arkivet fører til at det blir mange ubesvarte spørsmål, gir registeret allikevel et unikt innblikk i driften av en norsk middelalderinstitusjon.

Lensregnskap og jordebøker gir også innsikt i Nonneklosters forretninger og eiendommer.

Abbedissene

Klosterets leder var abbedissen. Det finnes ikke noen fullstendig oversikt over hvem som hadde dette vervet gjennom tidene, men gjennom diplom og oppføringer i Akershusregisteret har vi oversikt over en del av kvinnene.

• Gro (Groa), nevnt som abbedisse mellom 1299 og 1336.
• Gunnhild, nevnt i 1334.
• Elin, muligens nevnt i 1336 og sikkert nevnt i 1347.
• Thora, nevnt i 1351.
• Sigrid, nevnt mellom 1357 og 1360.
• Margreta, nevnt 1388/1389.
• Gudrun Håkonsdatter Bolt, nevnt fra 1389, som abbedisse 1397/1398.
• Gudrun Amundsdatter, nevnt 1389/1390. Sammenblanding med Gudrun Håkonsdatter er nevnt, men det står Amundsdatter og broren skal hete Oluf Amundssøn.
• Katarine, nevnt mellom 1418 og 1439.
• Eilin Jonsdatter, nevnt mellom 1459 og 1476.
• Ingrid Bjørnsdatter, nevnt som electa i 1485, som abbedisse fram til 1500.
• Margrete Nilsdatter nevnt mellom 1510 og 1520.
• Karen Eriksdatter, nevnt mellom 1530 og 1537.
• Elen Halvardsdatter, nevnt 1544.

Kristin Lavransdatter

I Sigrid Undsets roman Kransen, det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter, bodde Kristin i Nonneseter kloster.

Litteratur

• Akershusregisteret af 1622 : fortegnelse. Utg. af Den norske historiske Kildeskriftkommission ved G. Tank. Kra., 1916. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Inntjore, Hilde: Nonneseter. Utg. Høgskolen i Agder. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987 (digital versjon)
• Nonneseter kloster i Oslo på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Nonneseter kloster (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no.