Nonneseter kloster (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Klostre fra middelalderen» til «Kategori:Kloster fra middelalderen») |
|||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Etter [[reformasjonen]] eksisterte klosteret fortsatt en tid. I [[1547]] ble godset inndratt av kronen, men muligens fikk nonnene bo der inntil kommuniteten døde ut. Anlegget begynte så å forfalle. Fra [[1616]] ble det brukt som steinbrudd, blant annet ved byggingen av [[Oslo gamle rådhus|rådhuset]]. Det er i dag ingen synlige rester etter klosteret. | Etter [[reformasjonen]] eksisterte klosteret fortsatt en tid. I [[1547]] ble godset inndratt av kronen, men muligens fikk nonnene bo der inntil kommuniteten døde ut. Anlegget begynte så å forfalle. Fra [[1616]] ble det brukt som steinbrudd, blant annet ved byggingen av [[Oslo gamle rådhus|rådhuset]]. Det er i dag ingen synlige rester etter klosteret. | ||
Et hjørne av det man mener kan ha vært klosterkirken ble funnet da [[Schweigaards gate]] ble utbedret i [[1879]]. To år tidligere kan store deler av kirken ha blitt fjernet da man bygde [[Schweigaards gate 50 (Oslo)|Schweigaards gate 50]]. Det skal finnes rester under Schweigaards gate 55 og [[Grønlandsleiret]] 73. | == Bygningene == | ||
Et hjørne av det man mener kan ha vært klosterkirken ble funnet da [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] ble utbedret i [[1879]]. To år tidligere kan store deler av kirken ha blitt fjernet da man bygde [[Schweigaards gate 50 (Oslo)|Schweigaards gate 50]]. Det skal finnes rester under Schweigaards gate 55 og [[Grønlandsleiret]] 73. | |||
Klosteret fulgte en standard plan. I midten lå klostergården med en korsgang rundt. I sør lå kirken, med alter i østenden. Følger vi så planen rundt klostergården med klokka finner vi i vest et portrom, et rom som kan ha vært brukt til besøkende lekbrødre, parlatorium (samtalerom), ytterligere et portrom og så kjøkken i nordvestre hjørne. Utafor vestfløyen sto en separat bygning, muligens et herberge. I nordfløyen følger etter kjøkkenet refektoriet (spiserommet), calefactoriet (oppvarmet rom), lavatoriet (hygienerom), trolig med privet (toalett). I nordøstre hjørne var det to rom man ikke vet hva ble brukt til. I østfløyen følger så kapitelsalen, biblioteket og sakristiet før vi er tilbake til kirken. Denne planen er basert på [[Gerhard Fischer]] og [[Alf Tore Hommedal]] sine undersøkelser, og på standardplaner for klostre, og det kan være noen avvik. | |||
== Arkiv == | |||
Klosterets arkiv ble bevart på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] etter reformasjonen. Der sto det til 1662, da det ble flytta til [[København]]. Dessverre gikk det så tapt i brann. Det eneste som er bevart er innføringene i [[Akershusregisteret]], der [[Regest|regester]] gir en god oversikt over arkivstykkene. Embetsmennene som utførte arbeidet med registeret i 1622 slet med å forstå alt i de eldre dokumentene, så det er en del åpenbare feil og unøyaktigheter. Det er nevnt 675 dokument, hvorav 423 er oppsummert i regester. Selv om tapet av selve arkivet fører til at det blir mange ubesvarte spørsmål, gir registeret allikevel et unikt innblikk i driften av en norsk middelalderinstitusjon. | |||
Lensregnskap og jordebøker gir også innsikt i Nonneklosters forretninger og eiendommer. | |||
== Abbedissene == | |||
Klosterets leder var [[Abbedisse|abbedissen]]. Det finnes ikke noen fullstendig oversikt over hvem som hadde dette vervet gjennom tidene, men gjennom [[diplom]] og oppføringer i Akershusregisteret har vi oversikt over en del av kvinnene. | |||
* [[Gro på Nonneseter|Gro]] (Groa), nevnt som abbedisse mellom 1299 og 1336. | |||
* [[Gunnhild på Nonneseter|Gunnhild]], nevnt i 1334. | |||
* [[Elin på Nonneseter|Elin]], muligens nevnt i 1336 og sikkert nevnt i 1347. | |||
* [[Thora på Nonneseter|Thora]], nevnt i 1351. | |||
* [[Sigrid på Nonneseter|Sigrid]], nevnt mellom 1357 og 1360. | |||
* [[Margreta på Nonneseter|Margreta]], nevnt 1388/1389. | |||
* [[Gudrun Amundsdatter på Nonneseter|Gudrun Amundsdatter]], nevnt 1389/1390. Ei Gudrun Håkonsdatter Bolt er nevnt noe før, men dette ser ut til å være en sammenblanding. | |||
* [[Katarine på Nonneseter|Katarine]], nevnt mellom 1418 og 1439. | |||
* [[Eilin Jonsdatter]], nevnt mellom 1459 og 1476. | |||
* [[Ingrid Bjørnsdatter på Nonneseter|Ingrid Bjørnsdatter]], nevnt som ''electa'' i 1485, som abbedisse fram til 1500. | |||
* [[Margrete Nilsdatter på Nonneseter|Margrete Nilsdatter]] nevnt mellom 1510 og 1520. | |||
* [[Karen Eriksdatter på Nonneseter|Karen Eriksdatter]], nevnt mellom 1530 og 1537. | |||
* [[Elen Halvardsdatter på Nonneseter|Elen Halvardsdatter]], nevnt 1544. | |||
==Kristin Lavransdatter== | ==Kristin Lavransdatter== | ||
I [[Sigrid Undset]]s roman ''Kransen'', det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter, bodde Kristin i Nonneseter kloster. | I [[Sigrid Undset]]s roman ''Kransen'', det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter, bodde Kristin i Nonneseter kloster. Hun ble sendt dit av foreldrene i 1318 for å hospitere et år. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 17: | Linje 42: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* ''Akershusregisteret af 1622 : fortegnelse''. Utg. af Den norske historiske Kildeskriftkommission ved G. Tank. Kra., 1916. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. | |||
* Inntjore, Hilde: ''Nonneseter''. Utg. Høgskolen i Agder. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014093038003}}. | |||
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987 [http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_02 (digital versjon)] | * Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987 [http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_02 (digital versjon)] | ||
* {{WP-lenke|Nonneseter kloster i Oslo|nb}} | *{{WP-lenke|Nonneseter kloster i Oslo|nb}}. | ||
* {{kulturminne|32214}}. | |||
{{artikkelkoord|59.908905|N|10.768087|Ø}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Kloster fra middelalderen]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
| Linje 34: | Linje 59: | ||
[[Kategori:Opphør i 1547]] | [[Kategori:Opphør i 1547]] | ||
[[Kategori:Middelalderens Oslo]] | [[Kategori:Middelalderens Oslo]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 14. nov. 2023 kl. 09:59
Nonneseter kloster var et kvinnekloster i Oslo i middelalderen. Det er først omtalt hos Snorre med referanse til 1161[1], men ble antagelig grunnlagt før 1150. Klosteret var viet til Jomfru Maria, og tilhørte benediktinerordenens kvinnelige gren.
Etter reformasjonen eksisterte klosteret fortsatt en tid. I 1547 ble godset inndratt av kronen, men muligens fikk nonnene bo der inntil kommuniteten døde ut. Anlegget begynte så å forfalle. Fra 1616 ble det brukt som steinbrudd, blant annet ved byggingen av rådhuset. Det er i dag ingen synlige rester etter klosteret.
Bygningene
Et hjørne av det man mener kan ha vært klosterkirken ble funnet da Schweigaards gate ble utbedret i 1879. To år tidligere kan store deler av kirken ha blitt fjernet da man bygde Schweigaards gate 50. Det skal finnes rester under Schweigaards gate 55 og Grønlandsleiret 73.
Klosteret fulgte en standard plan. I midten lå klostergården med en korsgang rundt. I sør lå kirken, med alter i østenden. Følger vi så planen rundt klostergården med klokka finner vi i vest et portrom, et rom som kan ha vært brukt til besøkende lekbrødre, parlatorium (samtalerom), ytterligere et portrom og så kjøkken i nordvestre hjørne. Utafor vestfløyen sto en separat bygning, muligens et herberge. I nordfløyen følger etter kjøkkenet refektoriet (spiserommet), calefactoriet (oppvarmet rom), lavatoriet (hygienerom), trolig med privet (toalett). I nordøstre hjørne var det to rom man ikke vet hva ble brukt til. I østfløyen følger så kapitelsalen, biblioteket og sakristiet før vi er tilbake til kirken. Denne planen er basert på Gerhard Fischer og Alf Tore Hommedal sine undersøkelser, og på standardplaner for klostre, og det kan være noen avvik.
Arkiv
Klosterets arkiv ble bevart på Akershus slott etter reformasjonen. Der sto det til 1662, da det ble flytta til København. Dessverre gikk det så tapt i brann. Det eneste som er bevart er innføringene i Akershusregisteret, der regester gir en god oversikt over arkivstykkene. Embetsmennene som utførte arbeidet med registeret i 1622 slet med å forstå alt i de eldre dokumentene, så det er en del åpenbare feil og unøyaktigheter. Det er nevnt 675 dokument, hvorav 423 er oppsummert i regester. Selv om tapet av selve arkivet fører til at det blir mange ubesvarte spørsmål, gir registeret allikevel et unikt innblikk i driften av en norsk middelalderinstitusjon.
Lensregnskap og jordebøker gir også innsikt i Nonneklosters forretninger og eiendommer.
Abbedissene
Klosterets leder var abbedissen. Det finnes ikke noen fullstendig oversikt over hvem som hadde dette vervet gjennom tidene, men gjennom diplom og oppføringer i Akershusregisteret har vi oversikt over en del av kvinnene.
- Gro (Groa), nevnt som abbedisse mellom 1299 og 1336.
- Gunnhild, nevnt i 1334.
- Elin, muligens nevnt i 1336 og sikkert nevnt i 1347.
- Thora, nevnt i 1351.
- Sigrid, nevnt mellom 1357 og 1360.
- Margreta, nevnt 1388/1389.
- Gudrun Amundsdatter, nevnt 1389/1390. Ei Gudrun Håkonsdatter Bolt er nevnt noe før, men dette ser ut til å være en sammenblanding.
- Katarine, nevnt mellom 1418 og 1439.
- Eilin Jonsdatter, nevnt mellom 1459 og 1476.
- Ingrid Bjørnsdatter, nevnt som electa i 1485, som abbedisse fram til 1500.
- Margrete Nilsdatter nevnt mellom 1510 og 1520.
- Karen Eriksdatter, nevnt mellom 1530 og 1537.
- Elen Halvardsdatter, nevnt 1544.
Kristin Lavransdatter
I Sigrid Undsets roman Kransen, det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter, bodde Kristin i Nonneseter kloster. Hun ble sendt dit av foreldrene i 1318 for å hospitere et år.
Referanser
- ↑ Snorre Sturlasson: Heimskringla, Håkon Herdebreis saga kap 16–18 (digital versjon)
Litteratur
- Akershusregisteret af 1622 : fortegnelse. Utg. af Den norske historiske Kildeskriftkommission ved G. Tank. Kra., 1916. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Inntjore, Hilde: Nonneseter. Utg. Høgskolen i Agder. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987 (digital versjon)
- Nonneseter kloster i Oslo på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Nonneseter kloster (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no.