Nordli skole: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Nordli skole 1917.jpg|Nordli skole ca. 1917, like etter at det nåværende grendehuset sto ferdig.|Ukjent (fra postkort)}}
{{Thumb|Nordli skole 1917.jpg|Nordli skole ca. 1917, like etter at det nåværende grendehuset sto ferdig.|Ukjent (fra postkort)}}
{{thumb høyre|Nordli skole 2009.jpg|Nordli skole med en del av elevene (2009).|[[Totens Blad]]}}
{{Thumb|Nordli skole 2009.jpg|Nordli skole med en del av elevene (2009).|[[Totens Blad]]}}
{{thumb høyre|17. mai Nordli skole 2011.jpg|17. mai 2011. Skolen er et sentrum i Nordlia.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}}
{{Thumb|17. mai Nordli skole 2011.jpg|17. mai 2011. Skolen er et sentrum i Nordlia.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}}
{{thumb høyre|Nordli skole Sagvold.jpg|Lærerne Karl Sagvold og Petra Laeshaugen flankerer skoleungene (ca. 1900).}}
{{Thumb|Nordli skole Sagvold.jpg|Lærerne Karl Sagvold og Petra Laeshaugen flankerer skoleungene (ca. 1900).}}
{{thumb høyre|Nordli skole 1933.jpg|Nordli skole i 1933. Øverst til venstre er frøken Skotte, mens Knut Fugllien står til høgre.|Ukjent}}
{{Thumb|Nordli skole 1933.jpg|Nordli skole i 1933. Øverst til venstre er frøken Skotte, mens Knut Fugllien står til høgre.|Ukjent}}
'''[[Nordli skole]]''', ''Nordliskolen'', er en barneskole på [[Østre Toten]]. Til skolen søker den nordre delen av bygdelaget [[Nordlia]]. Etter 1980 har elevtallet ligget rundt 100. Skoleåret 2010/2011 har Nordli 104 elever.  
'''[[Nordli skole]]''', ''Nordliskolen'', er en barneskole på [[Østre Toten]]. Til skolen søker den nordre delen av bygdelaget [[Nordlia]]. Etter 1980 har elevtallet ligget rundt 100. Skoleåret 2010/2011 hadde Nordli 104 elever, mens det i 2016/17 går 84 barn her.  


Kretsen ble oppretta i 1862, da skoletomt ble kjøpt fra garden [[Kolbjørnrud]]. Til 1916 hadde skolen bare ett hus til disposisjon, men da ble det oppført et nybygg i tun med det gamle skolehuset. Sviktende elevgrunnlag gjorde at skolen gjennom 1900-tallet flere ganger sto i fare for å bli nedlagt. På grunn av de få elevene var Nordli lenge firedelt, slik at to og to årskull gikk i samme klasse. På slutten av 1970-tallet ble det imidlertid avklart at skolekretsen skulle opprettholdes, og en helt ny skolebygning ble oppført.
Kretsen ble oppretta i 1862, da skoletomt ble kjøpt fra garden [[Kolbjørnrud]]. Til 1916 hadde skolen bare ett hus til disposisjon, men da ble det oppført et nybygg i tun med det gamle skolehuset. Sviktende elevgrunnlag gjorde at skolen gjennom 1900-tallet flere ganger sto i fare for å bli nedlagt. På grunn av de få elevene var Nordli lenge firedelt, slik at to og to årskull gikk i samme klasse. På slutten av 1970-tallet ble det imidlertid avklart at skolekretsen skulle opprettholdes, og en helt ny skolebygning ble oppført.
Linje 25: Linje 25:
Fram til 1896 hørte gardene [[Østby (Gjøvik)|Østby]] og [[Ås (Vindingstad krets)|Ås]] til Østre Toten. Derfor gikk også ungene på disse gardene, inkludert husmannsplassene, på Nordli-skolen. I 1896 ble de overført til [[Vindingstad skole|Vindingstad]]. På slutten av 1800-tallet hørte [[Groset (Østre Toten)|Groset]] til Bjørnsgård krets.
Fram til 1896 hørte gardene [[Østby (Gjøvik)|Østby]] og [[Ås (Vindingstad krets)|Ås]] til Østre Toten. Derfor gikk også ungene på disse gardene, inkludert husmannsplassene, på Nordli-skolen. I 1896 ble de overført til [[Vindingstad skole|Vindingstad]]. På slutten av 1800-tallet hørte [[Groset (Østre Toten)|Groset]] til Bjørnsgård krets.


Etter disse grensejusteringene var kretsgrensene mellom Nordli og naboskolene ganske stabile i hundre år. I hovedsak fulgte de kommunegrensa i nord (mot Gjøvik) og vest (mot Vestre Toten), mot sør var [[Grosetelva]] delet mot [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård]], mens Bjørnsgård-grensa i sørøst gikk mellom matrikkelgardene [[Glemmastad]] og [[Båshus]]. Noen tilfeller av kretsbytte i grensetraktene har forekommet, som at unger på gardene [[Ner-Svartås]] og [[Alm (Vestre Toten)|Alm]] i Vestre Toten har gått på Nordli. Motsatt har [[Revol|revolsunger]] vært elever på [[Ihle skole|Ile]].  
Etter disse grensejusteringene var kretsgrensene mellom Nordli og naboskolene ganske stabile i hundre år. I hovedsak fulgte de kommunegrensa i nord (mot Gjøvik) og vest (mot Vestre Toten), mot sør var [[Grosetelva]] delet mot [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård]], mens Bjørnsgård-grensa i sørøst gikk mellom matrikkelgardene [[Glemmastad]] og [[Båshus]]. Noen tilfeller av kretsbytte i grensetraktene har forekommet, som at unger på gardene [[Ner-Svartås]] og [[Alm (Vestre Toten)|Alm]] i Vestre Toten har gått på Nordli. Motsatt har [[Revol|revolsunger]] vært elever på [[Ihle skole (Vestre Toten)|Ihle]].  


Da Bjørnsgård skole ble lagt ned (2008), begynte de fleste i kretsen på Kapp-skolen (Kihle). Noen få fra gamle Bjørnsgård krets har imidlertid søkt seg til Nordli. Ellers er det formelt ikke kretsgrenser mellom skolene i dag, men hovedregelen er at elevene skal på gå på den nærmeste barneskolen.
Da Bjørnsgård skole ble lagt ned (2008), begynte de fleste i kretsen på Kapp-skolen (Kihle). Noen få fra gamle Bjørnsgård krets har imidlertid søkt seg til Nordli. Ellers er det formelt ikke kretsgrenser mellom skolene i dag, men hovedregelen er at elevene skal på gå på den nærmeste barneskolen.
Linje 37: Linje 37:
*[[Knut Fugllien]] 1915-40
*[[Knut Fugllien]] 1915-40
*[[Klara Skotte]] 1920-ca. 1955
*[[Klara Skotte]] 1920-ca. 1955
*[[Anne Marie Mæhlum]] (ca. 1968-2007), fortsatt vikar i 2014
*[[Anne Marie Mæhlum]] (ca. 1968-2007)


== Styrere/rektorer ==
== Styrere/rektorer ==
*[[Håkon Lundstein]] ca. 1949-1968
*[[Håkon Lundstein]] ca. 1949-1968
*[[Ragnar Mæhlum]] 1973-2005
*[[Ragnar Mæhlum]] 1973-2005
*''Bjørg Erlimo'' 2005-2008
*Bjørg Erlimo 2005-2008
*''Tove Thomassen'' 2008-2010
*Tove Thomassen 2008-2010
*''Thorbjørn Hagen'' (vikar) 2008-2009
*Thorbjørn Hagen (vikar) 2008-2009
*''Bent Sæthermoen'' (vikar) 2009-2010
*Bent Sæthermoen (vikar) 2009-2010
*''Åsne-Marit Pladsen'' 2010-
*Åsne-Marit Pladsen 2010-2016
*Marit Lie 2016-


== Fra 150-årsjubileet i 2012 ==
== Fra 150-årsjubileet i 2012 ==
Linje 58: Linje 59:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*{{folketelling bosted land|bf01038068005508|Nordli|1865|Østre Toten prestegjeld}} (lærer Lars Madshus).
*{{folketelling|bf01038068005508|Nordli|1865|Østre Toten prestegjeld}} (lærer Lars Madshus).
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ft20100129330085.jpg Folketellinga i 1891 for Østre Toten (oversikt over alle bostedene i Nordli krets)]
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ft20100129330085.jpg Folketellinga i 1891 for Østre Toten (oversikt over alle bostedene i Nordli krets)]
*{{folketelling bosted land|bf01037091000027|Nordli|1900|Østre Toten herred}} (lærer Karl Sagvold).
*{{folketelling|bf01037091000027|Nordli|1900|Østre Toten herred}} (lærer Karl Sagvold).
*{{folketelling bosted land|bf01036441009983|Nordli skole|1910|Østre Toten herred}} (lærerne Karl Sagvold og Anna Sæhle).
*{{folketelling|bf01036441009983|Nordli skole|1910|Østre Toten herred}} (lærerne Karl Sagvold og Anna Sæhle).
*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 604-606.
*{{Totens bygdebok II}}, s. 604-606.
*[http://www.radiototen.no/2012/01/10/kapp-skole-vant-med-ett-poeng-over-nordli-skole/ Radio Toten, 10. januar 2012: «Kapp skole vant med ett poeng over Nordli (....)».]
*[http://www.radiototen.no/2012/01/10/kapp-skole-vant-med-ett-poeng-over-nordli-skole/ Radio Toten, 10. januar 2012: «Kapp skole vant med ett poeng over Nordli (....)».]
*[[Samhold (avis)|Samhold]], 27. august 1994: «Vi får finest barnehage på Østre Toten»
*[[Samhold (avis)|Samhold]], 27. august 1994: «Vi får finest barnehage på Østre Toten».
[[Kategori:Utdanning]]
*[https://skoleporten.udir.no/oversikt/oversikt/grunnskole/nordli-skole?enhetsid=875274082&skoletypemenuid=0 Skoleporten.no]
 
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Grunnskole]]
[[Kategori:Grunnskole]]
Linje 71: Linje 73:
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Kallrustad]]
[[Kategori:Kallrustad]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:36

Nordli skole ca. 1917, like etter at det nåværende grendehuset sto ferdig.
Foto: Ukjent (fra postkort)
Nordli skole med en del av elevene (2009).
Foto: Totens Blad
17. mai 2011. Skolen er et sentrum i Nordlia.
Lærerne Karl Sagvold og Petra Laeshaugen flankerer skoleungene (ca. 1900).
Nordli skole i 1933. Øverst til venstre er frøken Skotte, mens Knut Fugllien står til høgre.
Foto: Ukjent

Nordli skole, Nordliskolen, er en barneskole på Østre Toten. Til skolen søker den nordre delen av bygdelaget Nordlia. Etter 1980 har elevtallet ligget rundt 100. Skoleåret 2010/2011 hadde Nordli 104 elever, mens det i 2016/17 går 84 barn her.

Kretsen ble oppretta i 1862, da skoletomt ble kjøpt fra garden Kolbjørnrud. Til 1916 hadde skolen bare ett hus til disposisjon, men da ble det oppført et nybygg i tun med det gamle skolehuset. Sviktende elevgrunnlag gjorde at skolen gjennom 1900-tallet flere ganger sto i fare for å bli nedlagt. På grunn av de få elevene var Nordli lenge firedelt, slik at to og to årskull gikk i samme klasse. På slutten av 1970-tallet ble det imidlertid avklart at skolekretsen skulle opprettholdes, og en helt ny skolebygning ble oppført.

Skolen reddes

I 1935 diskuterte skolestyret om skolen skulle gå fra firedeling til tredeling. Avisklipp fra Oppland Arbeiderblad.

I 1980 ble det første større byggefeltet i Nordlia oppført, nemlig Kallrustadskauen, og her fikk også Nordli skole ny tomt. Denne tomta lå en snau kilometer sør for den gamle. Skolen sto ferdig høsten 1980. Etter at også andre boligfelt ble utbygd i Nordlia på 1980- og 1990-tallet, ble det større søkning til Nordli-skolen. Skolestrukturreformen i Østre Toten som ble vedtatt i 2005, bekrefta at Nordli skulle beholdes som skolested, og bygget ble pussa opp og ombygd.

De gamle skolebygningene brukes fra 1990-tallet som henholdsvis grendehus (huset fra 1916) og barnehage (huset fra 1862). Skolejorda ble på slutten av 1990-tallet nedbygd med boliger. Feltet har navnet Nordlijordet. Den gamle låven er revet.

Skolen som sentrum i Nordlia?

Da nyskolen sto ferdig i 1980, fikk også Nordli barnehage og en filial av Østre Toten folkebibliotek tilhold i huset. Biblioteket ble nedlagt rundt 1990, mens barnehagen i 1994 ble flytta til gamleskolen. På 2000-tallet mista skolen nok en funksjon, da Østre Toten reduserte tallet på valgkretser fra 12 til 4. Valget ble flytta fra skolene til et sentralsted i hver fjerding, slik at nordlingenes stemmelokale ble på Kapp.

I 2010-åra feires imidlertid fortsatt 17. mai på Nordliskolen, og gymsalen brukes ikke bare av skolebarna, men også av barnehagen og ulike trimgrupper på kveldstid. SFO har tilhold i kjelleren, der barnehagen var før.

Kretsgrensene

Fram til 1896 hørte gardene Østby og Ås til Østre Toten. Derfor gikk også ungene på disse gardene, inkludert husmannsplassene, på Nordli-skolen. I 1896 ble de overført til Vindingstad. På slutten av 1800-tallet hørte Groset til Bjørnsgård krets.

Etter disse grensejusteringene var kretsgrensene mellom Nordli og naboskolene ganske stabile i hundre år. I hovedsak fulgte de kommunegrensa i nord (mot Gjøvik) og vest (mot Vestre Toten), mot sør var Grosetelva delet mot Bjørnsgård, mens Bjørnsgård-grensa i sørøst gikk mellom matrikkelgardene Glemmastad og Båshus. Noen tilfeller av kretsbytte i grensetraktene har forekommet, som at unger på gardene Ner-Svartås og Alm i Vestre Toten har gått på Nordli. Motsatt har revolsunger vært elever på Ihle.

Da Bjørnsgård skole ble lagt ned (2008), begynte de fleste i kretsen på Kapp-skolen (Kihle). Noen få fra gamle Bjørnsgård krets har imidlertid søkt seg til Nordli. Ellers er det formelt ikke kretsgrenser mellom skolene i dag, men hovedregelen er at elevene skal på gå på den nærmeste barneskolen.

Lærere

Styrere/rektorer

  • Håkon Lundstein ca. 1949-1968
  • Ragnar Mæhlum 1973-2005
  • Bjørg Erlimo 2005-2008
  • Tove Thomassen 2008-2010
  • Thorbjørn Hagen (vikar) 2008-2009
  • Bent Sæthermoen (vikar) 2009-2010
  • Åsne-Marit Pladsen 2010-2016
  • Marit Lie 2016-

Fra 150-årsjubileet i 2012

Kilder og litteratur