Norske gatenavn i utlandet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 140: Linje 140:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*Berliner Straßenlexikon, artikler om:
*Berliner Straßenlexikon, artiklene:
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/A4 «Aalesunder Straße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/A4 «Aalesunder Straße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/B295 «Bergener Straße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/B295 «Bergener Straße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/B581 «Bjørnsonstraße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/B581 «Bjørnsonstraße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/bez03h/c131.htm «Christianiastraße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/bez03h/c131.htm «Christianiastraße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/D369 Drontheimer Straße]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/D369 «Drontheimer Straße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/I2 Ibsenstraße]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/I2 «Ibsenstraße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/N277 «Nordkapstraße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/N277 «Nordkapstraße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/N298 Norweger Straße]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/N298 «Norweger Straße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/bez03h/c131.htm Osloer Straße]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/bez03h/c131.htm «Osloer Straße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/S1076 Stavangerstraße]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/S1076 «Stavangerstraße»]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/T350 Tromsöer Straße]
**[http://www.berlingeschichte.de/strassen/T350 «Tromsöer Straße»]
*{{WP-artikkel|https://da.wikipedia.org/wiki/Eidsvoll_Plads|Eidsvoll Plads|da}}.
*{{WP-artikkel|https://da.wikipedia.org/wiki/Eidsvoll_Plads|Eidsvoll Plads|da}}.
*{{WP-artikkel|https://sv.wikipedia.org/wiki/Husby,_Stockholm|Husby, Stockholm|sv}}.
*{{WP-artikkel|https://sv.wikipedia.org/wiki/Husby,_Stockholm|Husby, Stockholm|sv}}.

Sideversjonen fra 16. mar. 2016 kl. 08:27

I flere europeiske byer finnes det gater og plasser som er oppkalt etter norske steder, spesielt byer. Det er også eksempler på gater med navn etter kjente nordmenn.

En stor del av navna har ganske svak tilknytning til stedene de viser til, men fungerer snarere som symboler på det norske mer generelt. Deres funksjon er å styrke vennskapsbånda mellom Norge og «vertsbyen». Eksempler på dette finnes i storbyene Stockholm, København, London og Berlin. I alle disse byene har hele strøk navn fra Norge; dette gjelder Husby i Stockholm, et stort område på Østerbro i København, en del av Southwark i London og området nord for Bornholmer Straße i Berlin. I Husbys nabostrøk, Akalla, er gatene for øvrig oppkalt etter finske byer og personer, mens området Kista har fått danske navn. Det norske preget i Husby er derfor del av en større nordisk sammenheng.

Når det gjelder Norden, finnes det også en annen type oppkallingsnavn, nemlig de som er etter vennskapsbyer og vennskapskommuner. Et eksempel på dette er Ålesundsgatan i Västerås i Sverige. Lahti, Västerås, Akureyri, Randers og Ålesund er vennskapsbyer, og betegnende nok ligger Vänortsgatan like ved Ålesundsgatan i Västerås.

En by som skiller seg ut, og som er godt representert på gateskilt i Frankrike, Polen, England, Tyskland og Nederland, er Narvik. I slaget om Narvik våren 1940 kjempa norske styrker sammen med franske, britiske og polske allierte. I dette slaget ble Hitler-Tyskland påført sitt første nederlag under andre verdenskrig, og Narvik ble et symbol på samholdet blant de allierte landa.

En fjerde type «norske» gate- og plassnavn er etter kjente personligheter. Fridtjof Nansen står sannsynligvis i første rekke her, med et utall (hvor mange?) steder oppkalt etter seg. Henrik Ibsen har også vært populær, bare i Tyskland er det minst fem gater som heter Ibsenstraße. Nordahl Grieg er æra med gatenavn flere steder, i Rostock (Tyskland), og Sønderborg og Søborg (begge i Danmark). En annen Grieg, Edvard, er sannsynligvis mannen bak de mange tyske gatene med navnet Griegstraße. Men i Leipzig, der Edvard Grieg studerte og urframførte verk i det gedigne Gewandhaus, er han hedret med Edvard Grieg-Allee. Björnsons Straße ligger i Berlin. FNs generalsekretær Trygve Lie fikk Trygve Lie Plaza i New York oppkalt etter seg.

Stockholm

Skilt på T-banestasjonen i Husby.
Foto: Trond Nygård (2013).

De «norske» gatene og plassene i den svenske hovedstaden er litt bortgjømt, siden de ligger langt utafor sentrum, nemlig i drabantbyen Husby på Järvafältet. Området ble bygd ut på 1970-tallet, og navna ble sannsynligvis vedtatt på samme tid.[1] I Husby finnes:

  • Bergengatan
  • Edvard Griegsgången
  • Lofotengatan
  • Nidarosgatan
  • Narviksgatan
  • Nordkapsgatan
  • Norgegatan
  • Oslogatan
  • Stavangergatan
  • Trondheimsgatan

København

Motiv fra Edvard Griegs gade på Østerbro.
Foto: Elin Olsen (2015).

De norske oppkallingsnavna i København har en mer prominent plass enn i Stockholm, siden de ligger i den sentrumsnære bydelen Østerbro, der også mange ambassader er lokalisert. På Østerbro ligger:

  • Bergensgade
  • Edvard Griegs gade
  • Fridtjof Nansens Plads
  • Hardangergade
  • Kristianiagade
  • Mandalsgade
  • Stavangergade
  • Trondhjemsgade
  • Trondhjems Plads

Like ved Østerbro, i Nyboder, ligger for øvrig Oslo Plads og Eidsvoll Plads. Sistnevnte fikk sitt navn i 2014 i samband med 200-årsjubileet for den norske grunnloven.[2]

London

I London er de norske navna knytta til det nordøstre hjørnet av bydelen Southwark, på sørsida av Themsen. I Southwark ligger for øvrig også den norske sjømannskirka i London. Navna i Southwark er:

  • Norway Gate
  • Oslo Square
  • Bergen Square

Berlin

  • Aalesunder Straße, oppkalt i 1907 etter Ålesund. Navnet må ses i sammenheng med Keiser Wilhelms hjelp til byen etter brannødeleggelsene i 1904.[3]
  • Bergener Straße, oppkalt i 1907 etter Bergen.[4]
  • Björnsonstraße, ble i 1911 oppkalt etter Bjørnstjerne Bjørnson.[5]
  • Drontheimer Straße, oppkalt i 1897 etter Trondheim. Foranledningen var Kong Oscar IIs besøk i Berlin.[6]
  • Ibsenstraße, oppkalt i 1907 etter Henrik Ibsen.[7]
  • Nordkap Straße, oppkalt i 1907 etter Nordkapp.[8]
  • Norweger Straße, oppkalt i 1907 etter Norge.[9]
  • Osloer Straße, het fra 1892 til 1938 Christianiastraße.[10]
  • Stavangerstraße, oppkalt i 1907 etter Stavanger.[11]
  • Tromsöer Straße, oppkalt i 1940 etter Tromsø. Foranledningen var den tyske okkupasjonen av Tromsø og Norge.[12]

Leipzig

Paris

  • Place de Narvik
  • Rue Abel
  • L’Esprit de Narvik

Villons-les-Buisson

I denne byen i Normandie fikk flere gater norske navn da Kong Harald la ned krans på minnesmerket for 70-årsdagen for invasjonen i Normandie. (5. juni 2014). Etter seremonien ved minnesmerket åpnet Kongen sammen med ordføreren i Villons-les-Buisson, Gérald Aniel, tre gater og et torv som har fått norske navn:

  • Rue Norvège
  • Rue d’Oslo
  • Rue Narvik
  • Place Helland

Narvik og Frankrike

Square Narvik i Marseilles

I tillegg til Paris og Villons-les-Buisson har ei rekke andre franske byer ei gate som er oppkalt etter Narvik.[13]

  • Albertville: Rue Narvik
  • Annecy: Rue de Narvik
  • Belley: Avenue de Narvik
  • Brest: Rue Narvik
  • Èvian-les-Bains: Moulin de Laure rue Narvik
  • Gap: Rue Narvik
  • Grenoble: Rue de Narvik
  • Herault: Rue de Narvik
  • La Ciotat: Boulevard De Narvik
  • Lancon Provence: Avenue de Narvik
  • Lyon: Rue Narvik
  • Marseille: Square Narvik
  • Nimes: Rue De Narvik
  • Oyonnax: Rue de Narvik
  • Rue: Etang de Peche Le Narvik
  • Saint-Étienne: Rue de Narvik
  • Saint Maurice l'Exil: Rue Narvik
  • Toulon: Rue de Narvik à Toulon
  • Tours: Rue De Narvik
  • Valence: Rue Narvik

I tillegg kommer Rue de Narvik i Yaounde, Kamerun. Gata fikk sannsynligvis navn før 1960, da den franske kolonien Kamerun ble et sjølstendig land.

Narvik og Storbritannia

  • Burnley: Narvik Avenue
  • Corby: Narvik Road
  • Maldon: Narvik Close
  • Portsmouth: Narvik Road

Ulike vennskapsbyer

Nansen, Ibsen og Grieg

Referanser

Kilder og litteratur