Odd Nansen: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (30 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Odd Nansen foto.jpg|Odd Nansen.|Hentet fra ''Studentene fra 1920'' (1948)}} | ||
'''[[Odd Nansen]]''' (født | '''[[Odd Nansen]]''' (født 6. desember 1901 i [[Bærum]], død 27. juni 1973) var arkitekt, blant annet kjent for utbyggingen av [[Oslo lufthavn Fornebu]]. Han videreførte det humanitære engasjementet til sin far, [[Fridtjof Nansen]], og stiftet blant annet [[Nansenhjelpen]] i 1936, og Nasjonalhjelpen i 1940. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Odd Nansen var sønn av [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) og [[Eva Nansen]], født Sars (1858–1907). Han ble gift i 1927 med Karen ( | Odd Nansen var sønn av [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) og [[Eva Nansen]], født Sars (1858–1907). Han ble gift i 1927 med Karen («Kari») Hirsch (1903–1985), og var far til blant andre arkitektene [[Egil Nansen]] (1931-2017) og [[Siri Jemtland]], som begge en periode jobbet for farens arkitektkontor. Datteren [[Marit Greve|Marit]] (1928-2021) var gift med diplomaten og pressemannen [[Tim Greve (1926–1986)|Tim Greve]] (1926–1986). | ||
Moren var datter av professor [[Michael Sars]] (1805-1869), niese av dikteren [[Johan Sebastian Welhaven]] (1807–1873) og søster av havforskeren og zoologen [[Georg Ossian Sars]] (1837-1927) og historikeren [[Ernst Sars]] (1835-1917). | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb| Fornebu terminalbygningen eksteriør 2009.jpg| Oslo Lufthavn Fornebu, terminalbygningen, tegnet av Odd Nansen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Nansen vokste opp på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i Bærum, som sto ferdig samme år som han ble født. Han begynte på arkitekturlinja på Norges tekniske høgskole i Trondheim | Nansen vokste opp på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i Bærum, som sto ferdig samme år som han ble født. Han tok examen artium i 1920 og begynte deretter på arkitekturlinja på [[Norges tekniske høgskole]] i Trondheim. Under og etter studietiden var Nansen assistent hos arkitekt [[Arnstein Arneberg]]. Mellom 1927 og 1930 arbeidet han i USA. | ||
I 1931 startet Odd Nansen egen arkitektpraksis i Oslo. Allerede før krigen startet han på sitt mest kjente prosjekt, utbyggingen av [[Oslo lufthavn Fornebu]]. | I 1931 startet Odd Nansen egen arkitektpraksis i Oslo. Allerede før krigen startet han på sitt mest kjente prosjekt, utbyggingen av [[Oslo lufthavn Fornebu]]. | ||
I 1942 ble Nansen fengslet av tyskerne og satt i | I 16. januar 1942 ble Nansen fengslet av tyskerne som «kongegissel» (antatt venn av kongefamilien) og satt først på [[Grini fangeleir]] og 30. september 1943 ble han sendt til [[konsentrasjonsleir]]en [[Sachsenhausen]] i Tyskland hvor han satt krigen ut. | ||
Etter krigen arbeidet Nansen og hans arkitektkontor særlig med utvikling av industrianlegg og næringseiendommer, blant annet Årdal og Sunndal Verk, Aluminiumsverket i Mosjøen og Siemens-anlegget på Linderud i Oslo. I tillegg ble bygningene til hovedflyplassen på Fornebu ferdigstilt i 1964. | Etter krigen arbeidet Nansen og hans arkitektkontor særlig med utvikling av industrianlegg og næringseiendommer, blant annet Årdal og Sunndal Verk, Aluminiumsverket i Mosjøen og Siemens-anlegget på Linderud i Oslo. I tillegg ble bygningene til hovedflyplassen på Fornebu ferdigstilt i 1964. | ||
Nansen hadde et bredt et humanitært engasjement og stiftet blant annet [[Nansenhjelpen]] i 1936, og Nasjonalhjelpen i 1940. I 1947 var Nansen en av initiativtakerne til Én Verden, den norske avdeling av ''World Association of World Federalists''. | Nansen hadde et bredt et humanitært engasjement og stiftet blant annet [[Nansenhjelpen]] i 1936, og Nasjonalhjelpen i 1940. I 1947 var Nansen en av initiativtakerne til Én Verden, den norske avdeling av ''World Association of World Federalists''. | ||
Odd Nansen ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1970. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Odd Nansen gravminne.jpg|Odd Nansen er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)|Haslum kirkegård]] i Bærum.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | |||
I et minneord over Odd Nansen i [[Aftenposten]] 28. juni 1973 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag): | |||
Odd Nansen | {{sitat|Odd Nansen vil først og fremst bli husket for sitt humane syn på mennesker i nød, og viljen og evnen til å hjelpe. Det går en direkte linje fra det arbeide hans far, Fridtjof Nansen, tok opp og det Odd Nansen satte igang for å unnsette verdens vanskeligststillede: flyktningene. ... Redelig, velformet, med et personlig stempel og en fin forståelse av materialvirkning, var alt han skapte arkitektonisk. Han kunne bygge både lufthavn og laftehus. ... Det var hans ærgjerrighet å gjøre godt arbeide uten manér og fiksfakserier. ... Som de virkelig store mennesker var Odd Nansen beskjeden. For ham gjaldt det saken, ikke personlig anseelse - men hvordan skulle han unngå den?}} | ||
Odd Nansen er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)|Haslum kirkegård]] i Bærum. | |||
Odd | [[Odd Nansens vei]] på [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]] fikk navn etter ham i 2008. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Blaker skanse Nansenbygget.JPG|Nansenbygget på [[Blaker skanse]] har navn etter arkitekt Odd Nansen. {{byline|Chris Nyborg|2014}} | |||
Fil:Odd Nansens vei Bærum 2016.jpg|Motiv fra [[Odd Nansens vei]] på Fornebu.{{byline|Stig Rune Pedersen|2016}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
{{ | *''Studentene fra 1920''. Utg. Bokkomitéen. no. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016102648090}}. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Odd_Nansen/utdypning Gaute Baalsrud: «Odd Nansen» i Norsk biografisk leksikon]. | |||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Odd_Nansen/utdypning Gaute Baalsrud i Norsk biografisk leksikon | |||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0404.html Om Odd Nansen i Hvem er Hvem 1973] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0404.html Om Odd Nansen i Hvem er Hvem 1973] | ||
*''«Odd Nansen er død». Aftenposten 1973.06.28''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19730628_114_289_1}}. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036373008010|Odd Nansen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Nansen,Odd}} | {{DEFAULTSORT:Nansen,Odd}} | ||
[[Kategori:Arkitekter]] | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
| Linje 37: | Linje 53: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1901]] | [[Kategori:Fødsler i 1901]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1973]] | [[Kategori:Dødsfall i 1973]] | ||
[[Kategori:Grinifanger]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:02
Odd Nansen (født 6. desember 1901 i Bærum, død 27. juni 1973) var arkitekt, blant annet kjent for utbyggingen av Oslo lufthavn Fornebu. Han videreførte det humanitære engasjementet til sin far, Fridtjof Nansen, og stiftet blant annet Nansenhjelpen i 1936, og Nasjonalhjelpen i 1940.
Familie
Odd Nansen var sønn av Fridtjof Nansen (1861–1930) og Eva Nansen, født Sars (1858–1907). Han ble gift i 1927 med Karen («Kari») Hirsch (1903–1985), og var far til blant andre arkitektene Egil Nansen (1931-2017) og Siri Jemtland, som begge en periode jobbet for farens arkitektkontor. Datteren Marit (1928-2021) var gift med diplomaten og pressemannen Tim Greve (1926–1986).
Moren var datter av professor Michael Sars (1805-1869), niese av dikteren Johan Sebastian Welhaven (1807–1873) og søster av havforskeren og zoologen Georg Ossian Sars (1837-1927) og historikeren Ernst Sars (1835-1917).
Liv og virke
Nansen vokste opp på Polhøgda i Bærum, som sto ferdig samme år som han ble født. Han tok examen artium i 1920 og begynte deretter på arkitekturlinja på Norges tekniske høgskole i Trondheim. Under og etter studietiden var Nansen assistent hos arkitekt Arnstein Arneberg. Mellom 1927 og 1930 arbeidet han i USA.
I 1931 startet Odd Nansen egen arkitektpraksis i Oslo. Allerede før krigen startet han på sitt mest kjente prosjekt, utbyggingen av Oslo lufthavn Fornebu.
I 16. januar 1942 ble Nansen fengslet av tyskerne som «kongegissel» (antatt venn av kongefamilien) og satt først på Grini fangeleir og 30. september 1943 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland hvor han satt krigen ut.
Etter krigen arbeidet Nansen og hans arkitektkontor særlig med utvikling av industrianlegg og næringseiendommer, blant annet Årdal og Sunndal Verk, Aluminiumsverket i Mosjøen og Siemens-anlegget på Linderud i Oslo. I tillegg ble bygningene til hovedflyplassen på Fornebu ferdigstilt i 1964.
Nansen hadde et bredt et humanitært engasjement og stiftet blant annet Nansenhjelpen i 1936, og Nasjonalhjelpen i 1940. I 1947 var Nansen en av initiativtakerne til Én Verden, den norske avdeling av World Association of World Federalists.
Odd Nansen ble kommandør av St. Olavs Orden i 1970.
Ettermæle
I et minneord over Odd Nansen i Aftenposten 28. juni 1973 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):
| Odd Nansen vil først og fremst bli husket for sitt humane syn på mennesker i nød, og viljen og evnen til å hjelpe. Det går en direkte linje fra det arbeide hans far, Fridtjof Nansen, tok opp og det Odd Nansen satte igang for å unnsette verdens vanskeligststillede: flyktningene. ... Redelig, velformet, med et personlig stempel og en fin forståelse av materialvirkning, var alt han skapte arkitektonisk. Han kunne bygge både lufthavn og laftehus. ... Det var hans ærgjerrighet å gjøre godt arbeide uten manér og fiksfakserier. ... Som de virkelig store mennesker var Odd Nansen beskjeden. For ham gjaldt det saken, ikke personlig anseelse - men hvordan skulle han unngå den? | ||
Odd Nansen er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum.
Odd Nansens vei på Fornebu fikk navn etter ham i 2008.
Galleri
Nansenbygget på Blaker skanse har navn etter arkitekt Odd Nansen.Foto: Chris Nyborg (2014).
Motiv fra Odd Nansens vei på Fornebu.Foto: Stig Rune Pedersen (2016).
Kilder og referanser
- Studentene fra 1920. Utg. Bokkomitéen. no. 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gaute Baalsrud: «Odd Nansen» i Norsk biografisk leksikon.
- Om Odd Nansen i Hvem er Hvem 1973
- «Odd Nansen er død». Aftenposten 1973.06.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.