Olav Johan Sopp: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Gravminne Olav Sopp.jpg|Sopps gravminne på Hamar kirkegård|Trond Nygård|2012}} '''Olav Johan Sopp''', opprinnelig ''Johan Oluf Olsen '', 1886–1…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (27 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Olav Johan Sopp bilde.jpg|Olav Johan Sopp.|Ukjent, hentet fra Kobro (1915): ''Norges læger''.}} | ||
'''[[Olav Johan Sopp]]''', opprinnelig ''Johan Oluf Olsen '', 1886–1907: ''Johan-Olsen'' (født [[6. oktober]] [[1860]] på [[Hamar]], død [[14. august]] [[1931]] på [[Kapp]]) var | '''[[Olav Johan Sopp]]''', opprinnelig ''Johan Oluf Olsen'', 1886–1907: ''Olav Johan-Olsen'' (født [[6. oktober]] [[1860]] på [[Hamar]], død [[14. august]] [[1931]] på [[Kapp]]) var utdannet cand. med. og arbeidet som mykolog. Han var en pioner innenfor norsk og internasjonal mykologi (soppforskning), og han var den første som foreslo å klassifisere sopp som et eget rike ved siden av plante- og dyreriket. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av garvermester Johannes Bakke Olsen (1826–1901) og Bertha Marie Omdahl (1834–1931). Han vokste opp på Hamar, og etter [[examen artium]] i 1879 begynte han på medisinstudiet ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Kristiania]] hvor han tok 1. avdelings eksamen i 1882. | |||
== Virke == | Han ble første gang gift 17. januar 1889 i Kristiania med Ingeborg Marie Finckenhagen (12.6.1865–1908), datter av kjøpmann, visekonsul Ole Johan Finckenhagen (1814–1874) og Ingeborg Marie Doxrud (1825–1885). Dette ekteskapet ble oppløst i 1893 og han giftet seg for andre gang 17. mars 1894 i Kristiania med [[Caroline Louise Eugenie Ihlen (1868–1939)|«Nusse» Ihlen]] (1868–1939), datter av direktør, kontreadmiral [[Nils Ihlen (1824–1905)|Nils Ihlen]] (1824–1905) og [[Julie Ihlen|Julie Frederikke Nicolaysen]] (1840–1922). Navneendring fra Olsen til «Sopp», som [[Aptonym|henspiller på hans virke]], fant sted 5. november 1907 (gjennom kongelig resolusjon). | ||
== Virke == | |||
Han ble tidlig interessert i sopp og opparbeidet seg kunnskap om dette allerede i ungdomsårene. I peroden 1880 til 1885 reiste han rundt i landet med offentlig støtte og holdt foredrag om spiselig sopp, blant annet i militærforlegninger. Allerede i 1883 ga han ut sin første bok om emnet, ''Spiselig Sop, dens Indsamling, Opbevaring og Tilberedning, med en liden Sopkogebog'' som kom i fire, utvidede utgaver, den siste i 1924. | |||
Fra 1882 til 1885 var han assistent hos professor i patologisk anatomi [[Hjalmar Heiberg]], samtidig som han ordnet universitetets soppsamling. Mot slutten av studiene hadde han et lengre studieopphold hos den kjente mykologen Oscar Brefeld i Münster i Tyskland og et kortere opphold ved Carlsberg-bryggeriets laboratorium i Danmark. | |||
{{thumb|Ringnes Bryggeri-1.jpg|[[Ringnes Bryggeri]] i [[Thorvald Meyers gate]] 2, hvor han var leder for laboratoriet 1887–1890.|As-arne|2010}} | |||
Fra 1886 fram til navneendringen i 1907 kalte han seg Olav Johan-Olsen for å unngå en forveksling med en annen. | |||
Han praktiserte som lege i [[Oslo|Kristiania]] et par år etter han tok eksamen i 1888, før han i 1893 tok den filosofiske doktorgraden på avhandlingen ''Om sop paa levende jordbund''. | |||
=== Ringnes Bryggeri === | |||
Både studietiden hos Brefeld og ved Carlsberg gjorde at han oppmerksomhet og forskningsinnsats vendte seg mer fra matsopper og storopper, og over til mikrosopper og bruk av disse ved gjærings- og modningsprosesser. Høsten 1887 ble han bestyrer av det fysiologiske laboratoriet ved [[Ringnes Bryggeri]] i Kristiania, hvor han arbeidet fram til 1890. | |||
Under hans ledelse av laboratoriet ble rengjærmetoden innført ved bryggeriets ølproduksjon. Senere påvirket han også norske meierier til å anvende rendyrkede mikroorganismer ved osteproduksjonen. | |||
===Kapp === | |||
{{thumb|Dr. Sopps hus Kapp Østre Toten.jpg|Sopps hus på Kapp, oppført i 1898, arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]].|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2012}} | |||
Gjennom sin forskning fant han i 1888 en måte å framstille kondensert melk uten sukker. Han ble i 1890 ansatt som bestyrer av den nyoppførte [[Kapp melkefabrikk|melkefabrikken på Kapp]] på [[Østre Toten]], som var etablert som en følge av hans funn og for å nyttiggjøre seg disse. | |||
Han konstruerte det nødvendige utstyret og har æren for å ha startet den norske melkekondenseringsindustri, blant annet ble produktet ''Viking Melk'' lansert og patentert av ham i 1891. | |||
Etter at det sveitsiske selskapet [[Nestlé Norge|Henri Nestlé]] overtok melkefabrikken på Kapp i 1897, ble han ansatt som teknisk og vitenskapelig direktør, en stilling han satt i fram til han gikk av med pensjon i 1925. Han var i disse årene også sjefsbakteriolog for alle Nestlés fabrikker verden rundt. Som pensjonist forsatte han å arbeide i sitt eget laboratorium på Kapp. | |||
== Verv og hederstegn == | |||
Olav Johan Sopp var [[Kommunestyrerepresentanter i Østre Toten|medlem av Østre Toten herredsstyre]] i årene 1902 til 1904 og hadde en rekke andre offentlige verv. Han var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskabsselskabet i Kristiania]] fra 1898 og ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1900. I 1922 mottok han Polyteknisk Forenings hederstegn. | |||
På Hamar er [[Dr. Sopps gate]] mellom [[Olav Senstads gate]] og [[Vognvegen (Hamar)|Vognvegen]] oppkalt etter ham. | |||
== Utvalg av skrifter == | == Utvalg av skrifter == | ||
* ''Spiselig Sop, dens Indsamling, Opbevaring og Tilberedning, med en liden Sopkogebog'' (1883, 2. utg. 1885, 3. utg. Sop-bogen, 1907, 4. utg. Spiselig sopp, 1924) | {{thumb|Gravminne Olav Sopp.jpg|Sopps gravminne på [[Hamar kirkegård]]. Portrettrelieffet i bronse er laget av Nils Flakstad.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2012}} | ||
* ''Udviklingslærens nuværende | * ''Spiselig Sop, dens Indsamling, Opbevaring og Tilberedning, med en liden Sopkogebog'' (1883, 2. utg. 1885, 3. utg. Sop-bogen, 1907, 4. utg. Spiselig sopp, 1924) {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017020148094}}. | ||
* ''Udviklingslærens nuværende standpunkt''. Utg. Bibliothek for de tusen hjem. Høvik. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061008125}}. | |||
* ''Gjæring og gjæringsorganismer'' (1890) | * ''Gjæring og gjæringsorganismer'' (1890) | ||
* ''Om sop paa levende jordbund'', dr.avh. (1893) | * ''Om sop paa levende jordbund'', dr.avh. (1893) | ||
* ''Lærebog i naturkundskab for folkeskolen'' (1894) | * ''Lærebog i naturkundskab for folkeskolen'' (1894) | ||
* ''Det tredje rige'', i ''Nyt Tidsskrift'' (1897) | * ''Det tredje rige'', i ''Nyt Tidsskrift'' (1897) | ||
* ''Om øllet og dets udvikling fra oldtid til nutid'' | * ''Om øllet og dets udvikling fra oldtid til nutid''. Kristiania. 1900. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011081620004}}. | ||
* ''Om opbevaring af levnetsmidler til husbrug'' (1901, 4. utg. 1909) | * ''Om opbevaring af levnetsmidler til husbrug'' (1901, 4. utg. 1909) | ||
* ''Undersøgelser over ost og ostegjæring'' (1905) | * ''Undersøgelser over ost og ostegjæring'' (1905) | ||
* ''Alkohol'' (1906) | * ''Alkohol'' (1906) | ||
* ''Hverdagslivets soplære'' (1911) | * ''Hverdagslivets soplære'' (1911) | ||
* ''Hjemmelagning av øl og vin'' | * ''Hjemmelagning av øl og vin''. Utg. Norli. Kristiania. 1917. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020081848503}}. | ||
* ''Om konservering. Husmoderens raadgiver i opbevaring av mat'' (1922) | * ''Om konservering. Husmoderens raadgiver i opbevaring av mat'' (1922) | ||
* ''Maten vi lever av ved et fornuftig matstel'' (1926) | * ''Maten vi lever av ved et fornuftig matstel'' (1926) | ||
* ''Boken om norsk vin'' | * ''Boken om norsk vin''. Utg. Norli. Oslo. 1933. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021108058}}. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Olav_Johan_Sopp Olav Johan Sopp] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Olav_Johan_Sopp Olav Johan Sopp] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* {{hbr1-1|pv00000001581773|Olav Johan Sopp}}. | * {{hbr1-1|pv00000001581773|Olav Johan Sopp}}. | ||
* {{ | *Kobro, I.: ''Norges læger''. Utg. Centraltrykkeriet. 1915. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120701081}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Sopp, Olav Johan}} | {{DEFAULTSORT:Sopp, Olav Johan}} | ||
| Linje 32: | Linje 61: | ||
[[Kategori:Leger]] | [[Kategori:Leger]] | ||
[[Kategori:Industrigründere]] | [[Kategori:Industrigründere]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
| Linje 40: | Linje 68: | ||
[[Kategori:Kapp]] | [[Kategori:Kapp]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1860]] | [[Kategori:Fødsler i 1860]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i | [[Kategori:Dødsfall i 1931]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 4. aug. 2023 kl. 08:50
Olav Johan Sopp, opprinnelig Johan Oluf Olsen, 1886–1907: Olav Johan-Olsen (født 6. oktober 1860 på Hamar, død 14. august 1931 på Kapp) var utdannet cand. med. og arbeidet som mykolog. Han var en pioner innenfor norsk og internasjonal mykologi (soppforskning), og han var den første som foreslo å klassifisere sopp som et eget rike ved siden av plante- og dyreriket.
Bakgrunn
Han var sønn av garvermester Johannes Bakke Olsen (1826–1901) og Bertha Marie Omdahl (1834–1931). Han vokste opp på Hamar, og etter examen artium i 1879 begynte han på medisinstudiet ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania hvor han tok 1. avdelings eksamen i 1882.
Han ble første gang gift 17. januar 1889 i Kristiania med Ingeborg Marie Finckenhagen (12.6.1865–1908), datter av kjøpmann, visekonsul Ole Johan Finckenhagen (1814–1874) og Ingeborg Marie Doxrud (1825–1885). Dette ekteskapet ble oppløst i 1893 og han giftet seg for andre gang 17. mars 1894 i Kristiania med «Nusse» Ihlen (1868–1939), datter av direktør, kontreadmiral Nils Ihlen (1824–1905) og Julie Frederikke Nicolaysen (1840–1922). Navneendring fra Olsen til «Sopp», som henspiller på hans virke, fant sted 5. november 1907 (gjennom kongelig resolusjon).
Virke
Han ble tidlig interessert i sopp og opparbeidet seg kunnskap om dette allerede i ungdomsårene. I peroden 1880 til 1885 reiste han rundt i landet med offentlig støtte og holdt foredrag om spiselig sopp, blant annet i militærforlegninger. Allerede i 1883 ga han ut sin første bok om emnet, Spiselig Sop, dens Indsamling, Opbevaring og Tilberedning, med en liden Sopkogebog som kom i fire, utvidede utgaver, den siste i 1924.
Fra 1882 til 1885 var han assistent hos professor i patologisk anatomi Hjalmar Heiberg, samtidig som han ordnet universitetets soppsamling. Mot slutten av studiene hadde han et lengre studieopphold hos den kjente mykologen Oscar Brefeld i Münster i Tyskland og et kortere opphold ved Carlsberg-bryggeriets laboratorium i Danmark.
Fra 1886 fram til navneendringen i 1907 kalte han seg Olav Johan-Olsen for å unngå en forveksling med en annen.
Han praktiserte som lege i Kristiania et par år etter han tok eksamen i 1888, før han i 1893 tok den filosofiske doktorgraden på avhandlingen Om sop paa levende jordbund.
Ringnes Bryggeri
Både studietiden hos Brefeld og ved Carlsberg gjorde at han oppmerksomhet og forskningsinnsats vendte seg mer fra matsopper og storopper, og over til mikrosopper og bruk av disse ved gjærings- og modningsprosesser. Høsten 1887 ble han bestyrer av det fysiologiske laboratoriet ved Ringnes Bryggeri i Kristiania, hvor han arbeidet fram til 1890.
Under hans ledelse av laboratoriet ble rengjærmetoden innført ved bryggeriets ølproduksjon. Senere påvirket han også norske meierier til å anvende rendyrkede mikroorganismer ved osteproduksjonen.
Kapp
Gjennom sin forskning fant han i 1888 en måte å framstille kondensert melk uten sukker. Han ble i 1890 ansatt som bestyrer av den nyoppførte melkefabrikken på Kapp på Østre Toten, som var etablert som en følge av hans funn og for å nyttiggjøre seg disse.
Han konstruerte det nødvendige utstyret og har æren for å ha startet den norske melkekondenseringsindustri, blant annet ble produktet Viking Melk lansert og patentert av ham i 1891.
Etter at det sveitsiske selskapet Henri Nestlé overtok melkefabrikken på Kapp i 1897, ble han ansatt som teknisk og vitenskapelig direktør, en stilling han satt i fram til han gikk av med pensjon i 1925. Han var i disse årene også sjefsbakteriolog for alle Nestlés fabrikker verden rundt. Som pensjonist forsatte han å arbeide i sitt eget laboratorium på Kapp.
Verv og hederstegn
Olav Johan Sopp var medlem av Østre Toten herredsstyre i årene 1902 til 1904 og hadde en rekke andre offentlige verv. Han var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania fra 1898 og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1900. I 1922 mottok han Polyteknisk Forenings hederstegn.
På Hamar er Dr. Sopps gate mellom Olav Senstads gate og Vognvegen oppkalt etter ham.
Utvalg av skrifter
- Spiselig Sop, dens Indsamling, Opbevaring og Tilberedning, med en liden Sopkogebog (1883, 2. utg. 1885, 3. utg. Sop-bogen, 1907, 4. utg. Spiselig sopp, 1924) Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Udviklingslærens nuværende standpunkt. Utg. Bibliothek for de tusen hjem. Høvik. 1888. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gjæring og gjæringsorganismer (1890)
- Om sop paa levende jordbund, dr.avh. (1893)
- Lærebog i naturkundskab for folkeskolen (1894)
- Det tredje rige, i Nyt Tidsskrift (1897)
- Om øllet og dets udvikling fra oldtid til nutid. Kristiania. 1900. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om opbevaring af levnetsmidler til husbrug (1901, 4. utg. 1909)
- Undersøgelser over ost og ostegjæring (1905)
- Alkohol (1906)
- Hverdagslivets soplære (1911)
- Hjemmelagning av øl og vin. Utg. Norli. Kristiania. 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om konservering. Husmoderens raadgiver i opbevaring av mat (1922)
- Maten vi lever av ved et fornuftig matstel (1926)
- Boken om norsk vin. Utg. Norli. Oslo. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- Olav Johan Sopp i Norsk biografisk leksikon
- Olav Johan Sopp i Historisk befolkningsregister.
- Kobro, I.: Norges læger. Utg. Centraltrykkeriet. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.