Ole Richter
Ole Jørgensen Richter (født 23. mai 1829 på Inderøy i Nord-Trøndelag, død 15. juni 1888 i Stockholm) var høyesterettsadvokat og politiker (V). Han var stortingsrepresentant 1862–1879 og statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1884–1888. Han var også ordfører i Inderøy i årene 1864–1875.[1]
Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.[2]
«Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter,» mente biograf Per Fuglum. Richter sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord.
Bakgrunn
Ole Richter ble født på gården Rostad på Inderøy. Hans foreldre var Massi (født Rostad, og odelsjente til gården som hennes familie hadde eid i generasjoner) og Jørgen Richter, som den eldste av åtte barn. Han fikk unidervisning hjemme, sammen med sine søsken. I 1845-1846 bodde han hos sin onkel Andreas Richter som var sorenskriver i Orkdal.
Han dro deretter til Christiania, hvor han våren 1846 avla preliminæreksamen og 1847 norsk juridisk eksamen.
Han hadde et opphold hos sin onkel på Sjælland i Danmark 1847–1849, og ble her inspirert av de liberale og nasjonale bevegelsene. Han satte seg da et mål om å danne en norsk, liberal opposisjon. Richter anså den daværende opposisjonen mot den norske, konservative regjeringen som politisk reaksjonær. Da han omsider kom hjem tok han examen artium. Han begynte så med sine universitetsstudier, var formann i Det Norske Studentersamfund i 1850. I studietiden var han medredaktør av vittighetsbladet Krydseren, og en tid var han forlovet med skuespiller Laura Svendsen, senere Laura Gundersen. Han tok juridisk embetseksamen i 1852.
Jurist og ordfører
Stortingsrepresentant
Statsminister i Stockholm
Død
Som norsk statsminister i Stockholm i årene 1884 til 1888 kom han i opposisjon til Johan Sverdrup, som forlangte hans avgang. Han ble angrepet både av Sverdrups tilhengere og av talsmenn for det nye «rene» Venstre, og hadde ikke støttespillere i den norske hovedstaden. Kritikken og isolasjonen i Stockholm gikk inn på han, og hardest for ham var at Bjørnstjerne Bjørnson etter hukommelsen, og dermed upresist og ikke helt korrekt 23. mai offentliggjorde innoldet i et fortrolig brev dem imellom fra 1886, hvor Richter angivelig hadde gått imot Sverdrup. Seks dager senere gjorde han et første og mislykket forsøk på å ta sitt eget liv.
6. juni gav kronprinsregenten Gustav (Oscar II var på utenlandsreise) Richter avskjed som statsminister, og 15. juni skjøt han seg i ministerhotellet i Stockholm.
Richters selvmord vakte stor oppsikt og var årsak til bitter strid innen Venstre.
Ettermæle
I 1898 gav Bjørnson ut skuespillet Paul Lange og Tora Parsberg, som delvis bygger på Richters siste dager. Bjørnson tegnet et sympatisk bilde av sin evnerike og velmenende, men svake og sårbare gamle venn.
Richter ble i 1887 tildelt storkorset av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt også storkors av den svenske Nordstjärneorden og var kommandør av 1. klasse av Vasaorden.
Referanser
- ↑ Andreas Ystad (1973) «Ordførarar i Inderøy frå 1838 til 1972» – i: Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 1: Den ålmenne delen; første halvbind, s. 373-377 – kommunen, Inderøy.
- ↑ Forr 2009, s. 464–472.
Litteratur
- Amundsen, Otto D. (1947) Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 – Grøndahl & Søn.
- Brekke, Jørgen (2009) «Gåtefullt selvmord» – Levende Historie, bind 7, nr. 2, s. 18–23.
- Bull, Francis (1945) Tradisjoner og minner – Gyldendal, Oslo.
- Forr, Gudleiv (2009) «Ole Richter: en representant for landseliten på 1800-tallet» – Nytt Norsk Tidsskrift, bind 26, nr. 3–4, s. 464–472.
- Fuglum, Per (1957) Ole Richter. Ungdom og stortingsvirke – Universitetsforlaget, Oslo.
- Fuglum, Per (1964) Ole Richter. Statsministeren – Universitetsforlaget, Oslo.
- Fuglum, Per (2003) «Ole Richter» – i: Norsk biografisk leksikon, 2. utg., bind 7 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-1009-3.
- Lavik, Nils J. (2000) «Politikk og følelser: en psykiatrisk kommentar til Ole Richters selvmord» – Kirke og Kultur, bind 105, nr. 4, s. 291–309.
- Over-Rein, Karl (2011) Ole Richter. Statsministeren som valgte revolveren – Historie & kultur, Oslo. ISBN 978-82-92870-53-2.
- Richter, Gurine (1910) Stamtavle over slægten Richter – Bergen.
- Sørensen, Øystein (1984) 1880–årene: Ti år som rystet Norge – Universitetsforlaget, Oslo. ISBN 82-00-06966-4.