Olea Crøger: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(27 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Olea Crøger''' (født 17. juli [[1801]] i [[Heddal]], døde i [[Oslo]] [[1855]])
<onlyinclude>{{thumb|Hegnin.JPG|Hegnin, Seljord.|Anne Brit Borgen.}}'''[[Olea Crøger|Olea Styhr Crøger]]''' (født 17. juli [[1801]] i [[Heddal]], død [[1855]] i [[Christiania]]) var prestedatteren fra Heddal i [[Telemark]] som ble den første store [[folkevise]]- og [[folkeminne]]samleren i Norge. Ifølge [[Magnus Brostrup Landstad]], som sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman]] samarbeida med henne og overtok hennes samlinger, begynte hun å samle inn viser i Telemark omkring 1840. Hun hadde selv et musikalsk talent, og hun drev med kunstveving og maling i tillegg til å lede sangkor og undervise i musikklære og sang ved [[Kviteseid Seminar]].</onlyinclude>
var prestedatter fra Heddal [[Telemark]], var den første store [[folkevise]]- og [[folkeminne]]samleren i Norge. Moren hennes var Helle Margrethe Neumann, som var andre kona til sokneprest Johannes Crøger i Heddal. Han var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt.   Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og [[vaksine|vaksinere]] mot [[kopper (sykdom)|kopper]]. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk.
 
== Slekt og familie ==
Moren hennes var [[Helle Margrethe Neumann (1753–1830)|Helle Margrethe Neumann]] (1753–1830), som var andre kona til sokneprest [[Johannes Crøger (1758–1830)|Johannes Crøger]] (1758–1830) i Heddal. Paret fikk sju barn.
 
Faren var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt. Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og [[vaksine|vaksinere]] mot [[kopper (sykdom)|kopper]]. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk.
 
Olea Crøger ble ikke gift.


==Livsverket==
==Livsverket==
Det er trolig at Olea hadde det første møtet med [[folkekultur|folkekulturen]] i sitt barndomshjem.<br />
Som jente hadde hun ikke mulighet til å få noen formell videregående utdanning, men som prestedatter fikk hun privatundervisning i blant annet håndverk og musikk. Begge foreldre døde i 1830, og hun kjøpte etter dette gården [[Hegnin (Seljord gnr. 39/2)|Hegnin]] i Seljord, som hun drev sammen med to av sine søstre - som heller ikke hadde gifta seg. Hun var kjent for å drive gården godt, og særlig epledyrkinga ble hun beundra for i bygda.
Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. På egen hånd begynte hun å samle gamle folkeviser og -melodier. Disse kom senere til å ugjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvik Mathias Lindeman]]s og [[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i [[Heddal]], [[Morgedal]], [[Kviteseid]], og [[Seljord]]. Det var hun som hadde samlet mange av folkevisene i Landstads «Norske Folkeviser» som han gav ut i 1853, men hun ble bare så vidt nevnt i forordet. Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans : «[[Norske fjeldmelodier]]» enn hun. Her er hun kilde til de mest kjente[[ ballade]]ne som : «[[Liti Kjersti og Bergekongen]]», «[[Falkvor Lommansson]]» og «[[Åsmund Frægdegjeva]]». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av [[salmodikon]]-notasjon. Vi vet at hun kunne lese noter, men hun kunne kanskje ikke skrive noter? Eller, hun mente at melodiene ble mer allment tilgjengelige på den måten.
 
Magnus Brostrup Landstad var sokneprest til [[Kviteseid prestegjeld]] fra 1832 og [[Seljord prestegjeld]] fra 1839. Olea Crøger ble dermed kjent med ham, og Landstad skrev senere at han og Crøger begynte hver for seg å samle inn viser i området i 1840 eller 1841. Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. Det hun samla inn kom senere til å ugjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvik Mathias Lindeman]]s og [[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, [[Morgedal]], [[Kviteseid]], og [[Seljord]]. {{thumb|Olea Crøgers gravsted.JPG|Olea Crøgers gravsted på kirkegården ved Seljord kirke.| Siri Iversen.}}Crøger forsøkte å få gitt ut sine innsamlede viser. I 1842 leverte hun et manus til forleggeren [[Peter Tidemand Malling (1807–1878)|Peter Tidemand Malling]]. I tillegg til hennes egne bidrag, hadde den ordforklaringer ved sokneprest til [[Nissedal prestegjeld|Nissedal]] [[Mauritz Tønnesen (f. 1806)|Mauritz Tønnesen]] og melodier av Lindeman. Det drøyde med utgivelsen, og Tønnesen forsøkte å få den ut ved hjelp av en subskripsjonsinvitasjon i 1843. Men fortsatt skjedde det ikke noe, og Tønnesen trakk seg fra prosjektet året etter. Crøger gikk da til Landstad, og de begynte å samarbeide. Dermed kom hennes innsamlede viser med i ''Norske Folkeviser'' fra 1853. Med tanke på hennes betydelige bidrag til verket, er det ikke urimelig å mene at Landstad gjorde henne urett da han knapt nevnt henne i forordet. Først omtaler han henne bare som «...en Dame, der levende interesserer seg for Sagen...»<ref>Landstad 1853: IV.</ref>, og mot slutten skriver omtaler han henne som «...prestedatteren Olea Cröger, der ogsaa forövrigt har en væsentlig Andeel i denne Samlings Istandbringelse...»,<ref>Landstad 1853: XIX.</ref> En anerkjennelse av at hun hadde en vesentlig andel av æra for verket, men ingen reell anerkjennelse av hennes pionerarbeid som starta like tidlig som Landstads eget innsamlingsarbeid. Honoraret hun fikk var rett nok ganske generøst, hele 50 spesiedaler. Dette ga hun til innsamlinga til en boksamling i Seljord.


I 1839 flyttet Olea sammen med sine to søstre til Seljord, der de kjøpte den tidligere lensmannsgården [[Hegnin]], som de drev sammen. Olea underviste i tillegg i sang på [[Kviteseid Seminar]].
Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans [[Norske fjeldmelodier|''Norske fjeldmelodier'']] enn hun. Her er hun kilde til de mest kjente[[ ballade]]ne som : «[[Liti Kjersti og Bergekongen]]», «[[Falkvor Lommansson]]» og «[[Åsmund Frægdegjeva]]». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av [[salmodikon]]-notasjon, i stedet for vanlige noter. Det er kjent at hun kunne lese noter, men enten foretrakk hun å bruke en notasjon for var lesbare for flere i allmuen, eller hun hadde ikke lært å skrive noter.  


I Seljord kom hun i kontakt med presten M.B. Landstad. De to kom til å samarbeide om å redde det som var igjen i muntlig tradisjon av folkediktning i [[Vest-Telemark]].<br />Hun starte arbeidet før både [[Jørgen Moe]], L.M. Lindeman og M.B. Landstad, og møtte mye motgang.
Olea Crøger døde av «kolik» på sykehuset i Kristiania i november 1855, bare 54 år gammel. Gravferda var i Seljord 30. november, «i al Simpelhed». I gravtalen sa presten Selmer : «Vil nogen av Eder mænd fordømme hende, jeg vil ikke fordømme hende...».<ref>Heggtveit 1918: 44–45.</ref>
<blockquote>''«Kanskje var det fordi hun var i gang med tradisjonsinnsamlinga tidlegare enn sine mannlege konkurrentar. Sikkert er det at Olea Crøger møtte motstand fordi ho våga seg inn på noko som var den tidas mannskultur,»''<ref>Wagn, Anne Haugen : Olea Crøger - ein underkjent pioner.</ref></blockquote> 
I Seljord, levde det på 1840-talet mange kjente fortellere og musikkutøvere. Olav Glosimot og Anne Golid er blant dem hun hentet mye fra. Hun inviterte ofte kildene sine hjem til Hegnin og trakterte med god mat og drikke. I et brev skriver hun:<blockquote>''«Her har i denne Tid været en rig Anledning til at faae fat paa hvad der endnu kunde være tilbage, da her desværre er mange Fattige som jeg ikke har forsømt at spørge- Men - det koster ikke alene min Tid, men også Mad og Kaffi for at vække Geisten hos de sultne Stakler, og om jeg end ikke har andet derfor, så har jeg dog ofte den Glæde at see et Glædessmil i det ellers matte Øie og på det alvorlige Kind. ».''<ref>Wagn, Anne Haugen : Olea Crøger - ein underkjent pioner.</ref></blockquote>
Fra starten av hadde Olea kanskje ikke tenkt på å gi ut samlingen sin. Hun skal først og fremst ha gjort det av egen interesse og for å holde folkevisesangen ved like i bygdene. Manuskriptet fra 1842 har gått tapt, og det har derfor vært umulig å få et riktig inntrykk av hennes bidrag til norsk kulturhistorie.<br /> Olea Crøger døde av "kolik" på sykehuset i Kristiania i november 1855, bare 54 år gammel.Gravferda var i Seljord 30. november, "i al Simpelhed".
I gravtalen sa presten Selmer : «Vil nogen av Eder mænd fordømme hende, jeg vil ikke fordømme hende...»  


==I ettertid==
==I ettertid==
I de senere årene har det viktige innsamlingsarbeidet til Olea Crøger blitt mer verdsatt.
I de senere årene har det viktige innsamlingsarbeidet til Olea Crøger blitt mer verdsatt. [[Hallvard Gunleikson Heggtveit]] og [[Rikard Berge]] ga i 1918 ut en biografi, der hun for første gang virkelig trådte fram fra Landstads og Lindemans skygger.


Olea Crøgers liv danner bakgrunnen for [[Gudrun Brauti Knutslid]] sine, og noen av [[Ingebjørg Mælandsmo]]s romaner.
Olea Crøgers liv danner bakgrunnen for [[Gudrun Brauti Knutslid]] sine, og noen av [[Ingebjørg Mælandsmo]]s romaner.


[[Edvard Hoem]] har også skrevet et stykke til 200-årsdagen for Magnus Brostrup Landstads fødsel; som en hyldest til Magnus Brostrup Landstad og Olea Crøger. Dette ble fremført i [[Kulturkirken Jakob]] i Oslo første gang 7.oktober 2002. Senere ble «Presten Landstad og jomfru Crøger» i [[Stein Winge]]s regi, fremført i bearbeidet utgave i Seljord i 2005 og 2006.
[[Edvard Hoem]] har også skrevet et stykke til 200-årsdagen for Magnus Brostrup Landstads fødsel; som en hyldest til Magnus Brostrup Landstad og Olea Crøger. Dette ble fremført i [[Kulturkirken Jakob]] i Oslo første gang 7. oktober 2002. Senere ble «Presten Landstad og jomfru Crøger» i [[Stein Winge]]s regi, fremført i bearbeidet utgave i Seljord i 2005 og 2006.
 
== Referanser ==
<references />
==Kilder==
==Kilder==
 
*[http://www.hjartdalhistorielag.no/awagn/croeger.htm Wagn, Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner] (2007)
*[http://www.hjartdalhistorielag.no/awagn/croeger.htm Wagn,Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner] (2007)
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7932&idx_id=7932&uid=ny&idx_side=-53 Dåpsinnførsel for Olea Styhr Crøger i ministerialbok nr. 4 for Heddal]
* Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.) ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: Norsk Folkeminnelags skrifter 112:1 og 2.
* {{hbr1-1|pd00000012791702|Olea Crøger}}.
 
* {{WP-lenke|Olea Crøger|nb}}.
==Referanser==
*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2.
<references/>
*Heggtveit, H.G.. ''Olea Crøger''. Utg. Gunleikson. xx#. 1918. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120600010}}.
*Landstad, M.B.. ''Norske Folkeviser''. Utg. Tönsberg. 1853. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014072108075}}.'
*''Nissedal bygdesoge''. Utg. Nemnda. no. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018032048070}}.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 35: Linje 42:
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Tradisjonsbærere]]
[[Kategori:Tradisjonsbærere]]
[[Kategori:Personer fra Notodden]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Seljord]]
[[Kategori:Notodden kommune]]
[[Kategori:Personer fra Kviteseid]]
[[Kategori:Seljord kommune]]
[[Kategori:Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1801]]
[[Kategori:Fødsler i 1801]]
[[Kategori:Dødsfall i 1855]]
[[Kategori:Dødsfall i 1855]]
 
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{Q2}}
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 21. mar. 2023 kl. 10:29

Hegnin, Seljord.
Foto: Anne Brit Borgen.

Olea Styhr Crøger (født 17. juli 1801 i Heddal, død 1855 i Christiania) var prestedatteren fra Heddal i Telemark som ble den første store folkevise- og folkeminnesamleren i Norge. Ifølge Magnus Brostrup Landstad, som sammen med Ludvig Mathias Lindeman samarbeida med henne og overtok hennes samlinger, begynte hun å samle inn viser i Telemark omkring 1840. Hun hadde selv et musikalsk talent, og hun drev med kunstveving og maling i tillegg til å lede sangkor og undervise i musikklære og sang ved Kviteseid Seminar.

Slekt og familie

Moren hennes var Helle Margrethe Neumann (1753–1830), som var andre kona til sokneprest Johannes Crøger (1758–1830) i Heddal. Paret fikk sju barn.

Faren var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt. Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og vaksinere mot kopper. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk.

Olea Crøger ble ikke gift.

Livsverket

Som jente hadde hun ikke mulighet til å få noen formell videregående utdanning, men som prestedatter fikk hun privatundervisning i blant annet håndverk og musikk. Begge foreldre døde i 1830, og hun kjøpte etter dette gården Hegnin i Seljord, som hun drev sammen med to av sine søstre - som heller ikke hadde gifta seg. Hun var kjent for å drive gården godt, og særlig epledyrkinga ble hun beundra for i bygda.

Magnus Brostrup Landstad var sokneprest til Kviteseid prestegjeld fra 1832 og Seljord prestegjeld fra 1839. Olea Crøger ble dermed kjent med ham, og Landstad skrev senere at han og Crøger begynte hver for seg å samle inn viser i området i 1840 eller 1841. Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. Det hun samla inn kom senere til å ugjøre en del av Ludvik Mathias Lindemans og Magnus Brostrup Landstads arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, Morgedal, Kviteseid, og Seljord.

Olea Crøgers gravsted på kirkegården ved Seljord kirke.
Foto: Siri Iversen.

Crøger forsøkte å få gitt ut sine innsamlede viser. I 1842 leverte hun et manus til forleggeren Peter Tidemand Malling. I tillegg til hennes egne bidrag, hadde den ordforklaringer ved sokneprest til Nissedal Mauritz Tønnesen og melodier av Lindeman. Det drøyde med utgivelsen, og Tønnesen forsøkte å få den ut ved hjelp av en subskripsjonsinvitasjon i 1843. Men fortsatt skjedde det ikke noe, og Tønnesen trakk seg fra prosjektet året etter. Crøger gikk da til Landstad, og de begynte å samarbeide. Dermed kom hennes innsamlede viser med i Norske Folkeviser fra 1853. Med tanke på hennes betydelige bidrag til verket, er det ikke urimelig å mene at Landstad gjorde henne urett da han knapt nevnt henne i forordet. Først omtaler han henne bare som «...en Dame, der levende interesserer seg for Sagen...»[1], og mot slutten skriver omtaler han henne som «...prestedatteren Olea Cröger, der ogsaa forövrigt har en væsentlig Andeel i denne Samlings Istandbringelse...»,[2] En anerkjennelse av at hun hadde en vesentlig andel av æra for verket, men ingen reell anerkjennelse av hennes pionerarbeid som starta like tidlig som Landstads eget innsamlingsarbeid. Honoraret hun fikk var rett nok ganske generøst, hele 50 spesiedaler. Dette ga hun til innsamlinga til en boksamling i Seljord.

Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans Norske fjeldmelodier enn hun. Her er hun kilde til de mest kjenteballadene som : «Liti Kjersti og Bergekongen», «Falkvor Lommansson» og «Åsmund Frægdegjeva». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av salmodikon-notasjon, i stedet for vanlige noter. Det er kjent at hun kunne lese noter, men enten foretrakk hun å bruke en notasjon for var lesbare for flere i allmuen, eller hun hadde ikke lært å skrive noter.

Olea Crøger døde av «kolik» på sykehuset i Kristiania i november 1855, bare 54 år gammel. Gravferda var i Seljord 30. november, «i al Simpelhed». I gravtalen sa presten Selmer : «Vil nogen av Eder mænd fordømme hende, jeg vil ikke fordømme hende...».[3]

I ettertid

I de senere årene har det viktige innsamlingsarbeidet til Olea Crøger blitt mer verdsatt. Hallvard Gunleikson Heggtveit og Rikard Berge ga i 1918 ut en biografi, der hun for første gang virkelig trådte fram fra Landstads og Lindemans skygger.

Olea Crøgers liv danner bakgrunnen for Gudrun Brauti Knutslid sine, og noen av Ingebjørg Mælandsmos romaner.

Edvard Hoem har også skrevet et stykke til 200-årsdagen for Magnus Brostrup Landstads fødsel; som en hyldest til Magnus Brostrup Landstad og Olea Crøger. Dette ble fremført i Kulturkirken Jakob i Oslo første gang 7. oktober 2002. Senere ble «Presten Landstad og jomfru Crøger» i Stein Winges regi, fremført i bearbeidet utgave i Seljord i 2005 og 2006.

Referanser

  1. ↑ Landstad 1853: IV.
  2. ↑ Landstad 1853: XIX.
  3. ↑ Heggtveit 1918: 44–45.

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olea_Crøger&oldid=1848876»