Orvar Sæther

Orvar Kristoffer Sæther (født 15. april 1904 i Ødemark i Aremark, død 17. januar 1991 i Oslo) var opprinnelig lærer, men kjent for sitt virke under krigen, som stabsjef i Hirden i 1941 og fra 4. februar 1944 fram til frigjøringen.

Sæther i hirduniform.
Foto: Schrøder/Trøndelag Folkemuseum (1944).

I tillegg var han fra juni 1941 også kommissarisk leder av Norges Lærerlag og senere fra 1942 som leder av det mislykkede Norges Lærersamband som utløste Lærerstriden. Han satt i også denne stillingen fram til frigjøringen.

Biografi

Han ble medlem av Nasjonal Samling ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets pangermanske fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av Johan Bernhard Hjort.

Som stabsjef i Hirden etablerte han 7. mai 1941 Hirdens Etterretningstjeneste, som var en hemmelig, politisk etterretningstjeneste bestående av personell fra Hirdstaben. Dette var etter oppdrag fra Vidkun Quisling og oppgaven var å partiledelsen orientert om partiets motstandere og prøve å gi en godt og realistisk bilde av stemningen i befolkningen. Informasjonsinnhentingen va ved agenter og rapportører fra utvalgte Hirdmenn rundt i lokalsamnunnene.

Han anmeldte flere personer han mente sto for politiske forbrytelser, samtidig som han sørget for at påtalemyndighetene frafalt tiltaler med Hirdmedlemmer.

Han skrev også Hirdboken som ble utgitt på J.M. Stenersens forlag i 1941. Dette var den av de første samlende framstilling av Hirdens organisasjon, ansvarsområder, virksomhet og målsetninger for publikum. Denne gir slik en god framstilling av hvordan Hirdledelsen selv så på sin oppgave som en spesialavdeling for særlig aktive medlemmer i ly av Nasjonal Samlings partiprogram fra 1936.

 
Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra Trandumskogen i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, Thorstein Fretheim, Gulbrand Bergsjø, Egil Reichborn-Kjennerud, Ørger Marius Solbjør og Sverre Riisnæs.

Han ble ved rettsoppgjøret etter krigen dømt 16. mars 1948 i Eidsivating lagmannsrett til 18 års tvangsarbeid, med fradrag av 1044 dager i varetekt, og ble fradømt stilling for fenrik og lærer i Oslo. Han ble løslatt fra Sem fengsel 19. februar 1951.

Han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kontroversiell

Sæthers pangermanisme gjorde at han fikk et svært dårlig forhold til den nasjonalistiske hirdsjefen Oliver Møystad. Han skrev også en rekke artikler i de agitatoriske og sterkt antisemittiske ukeavisa Hirdmannen hvor han betonte raseideer og det germanske folkefellesskapet.

Det var også tidlig motstand mot at han skulle ha en høy stilling innen hirden da kan ikke var krigsskoleutdannet, men hadde «bare» befalskole og Vidkun Quisling mente ikke var tilstrekkelig. Quisling mislikte også de nervøse rekningene SAæther hadde i ansiktet. Han hadde også en brautende og aggressiv framtoning og lite fleksible karakter, noe som skapet mange reaksjoner og motstand, også innen partiet.

Han manglet også den pondus som var forventet av ledere på dette nivået, var forholdvis lav og noe tykkfallen, og hans ikke alltid vellykkede taler gjorde at han fikk økenavnet «Virvar» Sæther.

Bibliografi

Sæther, Orvar: Hirdboken. Utg. i kommisjon hos J.M. Stenersens forlag. Oslo. 1941. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder