Oslo Misjonskirke Betlehem: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(korr.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oslo Misjonskirke Betlehem.jpg|«Fellesskapshuset» med menighetshus og barnehage, oppført i 2007 av Oslo Misjonskirke Betlehem i [[Langerudhaugen (vei i Oslo)|Langerudhaugen]] 1.|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]|2008}} | {{thumb|Oslo Misjonskirke Betlehem.jpg|«Fellesskapshuset» med menighetshus og barnehage, oppført i 2007 av Oslo Misjonskirke Betlehem i [[Langerudhaugen (vei i Oslo)|Langerudhaugen]] 1.|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]|2008}} | ||
'''[[Oslo Misjonskirke Betlehem]]''' er tilsluttet [[Misjonskirken Norge]], tidligere Det Norske Misjonsforbund og Misjonsforbundet. En av de mest markerte predikantene som virket i menigheten var den finlandsvenske [[Frank Mangs]] i årene 1932–1947. | '''[[Oslo Misjonskirke Betlehem]]''' er tilsluttet [[Misjonskirken Norge]], tidligere Det Norske Misjonsforbund og Misjonsforbundet. En av de mest markerte predikantene som virket i menigheten, var den finlandsvenske [[Frank Mangs]] i årene 1932–1947. | ||
Kirken regner 23. september 1877 som sin stiftelsesdato da ''Kristiania Ansgari Missionsforening'' ble stiftet, men allerede i 1866 hadde svenske innflyttere i Christiania dannet foreningen ''Den lille evangeliske lutherske missionsforening''. Selv henviser menigheten også til å ha røtter helt tilbake til 1856, da [[Gustav Adolf Lammers]] gikk ut av statskirken på grunn av tvil om kirkens dåps- og nattverdspraksis. | Kirken regner 23. september 1877 som sin stiftelsesdato da ''Kristiania Ansgari Missionsforening'' ble stiftet, men allerede i 1866 hadde svenske innflyttere i Christiania dannet foreningen ''Den lille evangeliske lutherske missionsforening''. Selv henviser menigheten også til å ha røtter helt tilbake til 1856, da [[Gustav Adolf Lammers]] gikk ut av statskirken på grunn av tvil om kirkens dåps- og nattverdspraksis. | ||
Linje 10: | Linje 10: | ||
I 1917 endret medigheten navn til ''Kristiania misjonsforening og menighet'' etter at en utbrytergruppe fra 1913 er tilbake til folden igjen. I forbindelse med at byen skifter navn, endret menigheten i 1924 navn til '' Oslo frie misjonsmenighet''. | I 1917 endret medigheten navn til ''Kristiania misjonsforening og menighet'' etter at en utbrytergruppe fra 1913 er tilbake til folden igjen. I forbindelse med at byen skifter navn, endret menigheten i 1924 navn til '' Oslo frie misjonsmenighet''. | ||
Bygningen Mariboes gate 2 ble revet i 1930-årene og i 1938 åpnet det nye «Betlehem» med 1200 sitteplasser i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 26, bygget sammen med Mariboes gate 2 med [[Kristofer Lange]] som | Bygningen Mariboes gate 2 ble revet i 1930-årene og i 1938 åpnet det nye «Betlehem» med 1200 sitteplasser i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 26, bygget sammen med Mariboes gate 2 med [[Kristofer Lange]] som arkitekt. | ||
Menigheten forlot disse lokalene i 1995 og holdt til i leide lokaler. De første årene hos [[Maran Ata Oslo]] i nabogården i Mølergata 28 fram til 1997, deretter får de leie lokaler på Skinnsenteret på [[Økern (strøk)|Økern]]. Fra september 1999 leide de lokaler i Gamle Aker menighetshus. | Menigheten forlot disse lokalene i 1995 og holdt til i leide lokaler. De første årene hos [[Maran Ata Oslo]] i nabogården i Mølergata 28 fram til 1997, deretter får de leie lokaler på Skinnsenteret på [[Økern (strøk)|Økern]]. Fra september 1999 leide de lokaler i Gamle Aker menighetshus. |
Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 09:33
Oslo Misjonskirke Betlehem er tilsluttet Misjonskirken Norge, tidligere Det Norske Misjonsforbund og Misjonsforbundet. En av de mest markerte predikantene som virket i menigheten, var den finlandsvenske Frank Mangs i årene 1932–1947.
Kirken regner 23. september 1877 som sin stiftelsesdato da Kristiania Ansgari Missionsforening ble stiftet, men allerede i 1866 hadde svenske innflyttere i Christiania dannet foreningen Den lille evangeliske lutherske missionsforening. Selv henviser menigheten også til å ha røtter helt tilbake til 1856, da Gustav Adolf Lammers gikk ut av statskirken på grunn av tvil om kirkens dåps- og nattverdspraksis.
I 1882 gikk deler av den lammerske frimenigheten fra 1857 sammmen med Kristiania Ansgari Missionsforening og dannet Kristiania frie Missionsforening og Menighet.
Menigheten fikk sin første kirke i Mariboes gate 2 med navnet «Betlehem» oppført for menigheten i 1884, arkitekt var Christian Reuter. Kirken hadde en møtesal med plass til 700 mennesker. I disse lokalene startet også komponisten Knut Nystedt sin lange karriere, da han var organist her i årene 1932 til 1938.
I 1917 endret medigheten navn til Kristiania misjonsforening og menighet etter at en utbrytergruppe fra 1913 er tilbake til folden igjen. I forbindelse med at byen skifter navn, endret menigheten i 1924 navn til Oslo frie misjonsmenighet.
Bygningen Mariboes gate 2 ble revet i 1930-årene og i 1938 åpnet det nye «Betlehem» med 1200 sitteplasser i Møllergata 26, bygget sammen med Mariboes gate 2 med Kristofer Lange som arkitekt.
Menigheten forlot disse lokalene i 1995 og holdt til i leide lokaler. De første årene hos Maran Ata Oslo i nabogården i Mølergata 28 fram til 1997, deretter får de leie lokaler på Skinnsenteret på Økern. Fra september 1999 leide de lokaler i Gamle Aker menighetshus.
Kirken fikk dagens navn i 2002 i forbindelse med 125 års jubileet.
Kirken kjøpte Abildsø kapell fra 1961 Langerudhaugen 1 og rev dette. På tomten ble det såkalte «Fellesskapshuset» med menighetshus og barnehage oppført og åpnet i 2007.
Philip Pedersen satt i menighetsstyret fra 1924, og var også formann i årene fra 1935 til 1947. Andre sentrale personer var Gordon Johnsen, Gerda Karijord, Thorleif Johannes Thomassen og Petter Gylver fram til han etablerte Maran Ata-menigheten i Oslo i 1959. I nyere tid er særlig tidligere statsråd og partileder i Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad et kjent medlem.
Kilder
- Historie, menighetens nettsider
- Historiske glimt - kronologisk, menighetens nettsider
- Oslo Misjonskirke Betlehem i Oslo byleksikon
- Går i samme frimenighet, Vårt Land, 23. januar 2019