Peder Kjeldstadli: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder og litteratur: Bokhylla) |
m (hbr) |
||
Linje 15: | Linje 15: | ||
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1891408).] | *[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1891408).] | ||
*[[Firda Folkeblad]], 22. januar 1959: Omtale i forbindelse med 80-årsdagen | *[[Firda Folkeblad]], 22. januar 1959: Omtale i forbindelse med 80-årsdagen | ||
*{{folketelling | * {{hbr1-1|pf01036391001000|Peder Kjeldstadli}}. | ||
*{{folketelling|pf01036391001000|Peder Kjeldstadli|1910|Feiring herred}} | |||
*{{Totens bygdebok II}}, s. 601 og 606. | *{{Totens bygdebok II}}, s. 601 og 606. | ||
*[[Lunde, Aage]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062108082 ''Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1'', Eidsvoll kommune 1983, s. 262, 389, 399 og 473.] | *[[Lunde, Aage]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062108082 ''Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1'', Eidsvoll kommune 1983, s. 262, 389, 399 og 473.] |
Sideversjonen fra 9. mar. 2017 kl. 13:07
Peder Kjeldstadli (født 23. januar 1879 i Sunnylven på Sunnmøre, død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved Hoffsvangen skole i Østre Toten, der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.
Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved Volda lærarskule i 1904. Han fikk først noen korte engasjement ymse steder på Vestlandet, blant annet på Reksta i Kinn, men flytta så til Østlandet. Etter ei kort tid som lærer i Romedal på Hedmarken fikk han i 1909 en post i Feiring på andre sida av Mjøsa. I løpet av sine åtte år som lærer på Disserud skole rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av Feiring ungdomslag og Feiring Sparebank. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.
I 1917 flytta han til nabobygda Østre Toten, der han ble ansatt som førstelærer ved Bjørnsgård skole. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren Ole Jakob Berg. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved Hoff kirke, og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten (Anders Hovden) sunnmøringer.
På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 80-årsdagen i 1949 skreiv Firda Folkeblad at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».
Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-?). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen Olav Kjeldstadli (1909-85) ble også lærer.
Kilder og litteratur
- DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1891408).
- Firda Folkeblad, 22. januar 1959: Omtale i forbindelse med 80-årsdagen
- Peder Kjeldstadli i Historisk befolkningsregister.
- Peder Kjeldstadli i folketelling 1910 for Feiring herred fra Digitalarkivet
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 601 og 606.
- Lunde, Aage: Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1, Eidsvoll kommune 1983, s. 262, 389, 399 og 473.
- Norske skolefolk, andre utgave, bind II, Stavanger 1952.