Peter Munch Wang: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Peter Munch Wang''' (født 1792 i Trysil, død 1842) var den første formannen vi kjenner til i Det norske Studentersamfund. Han var en dyktig stude...)
 
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Peter Munch Wang]]''' (født [[1792]] i [[Trysil kommune|Trysil]], død [[1842]]) var den første formannen vi kjenner til i [[Det norske Studentersamfund]]. Han var en dyktig student, men den akademiske karrieren tok brått slutt i 1814 da han skal ha forsøkt å forføre en mannlig romkamerat.  
[[Fil:P m wang.jpg|miniatyr|Silhuett av Peter Munch Wang, gjengitt i memoarene til Conrad Nicolai Schwach. I motsetning til hva Munch Wang nok forestilte seg da han skrev denne teksten, hadde ikke Schwach tålmodighet med vennen når han ikke klarte seg godt. ]]
'''[[Peter Munch Wang]]''' (født [[1792]] i [[Land prestegjeld|Land]], død [[1842]]) var den første formannen vi kjenner til i [[Det norske Studentersamfund]]. Han var en dyktig student, men den akademiske karrieren tok brått slutt i 1814 da han skal ha forsøkt å forføre en mannlig romkamerat.  


Han var sønn av sokneprest til [[Trysil prestegjeld|Trysil]] [[Magnus Fredrik Wang]] (d. 1814) og [[Jacobine Edvardine Munch (1770–1853)|Jacobine Edvardine «Johanne» Munch]] (1770–1853). Mora tilhørte slekta [[Munch]], og var datter av sokneprest til [[Land prestegjeld|Land]] [[Peter Munch (1740–1802)|Peter Munch]]. I [[folketellinga 1801]] finner vi Peter Munch Wang med foreldrene og to søsken på [[Trysil prestegård]].
Peter Munch Wang var sønn av sokneprest til [[Trysil prestegjeld|Trysil]] [[Marcus Fredrik Wang]] (d. 1814) og [[Jacobine Edvardine Munch (1770–1853)|Jacobine Edvardine «Johanne» Munch]] (1770–1853)


Wang ble uteksaminert fra [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]] i 1813, og kom til [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]] samme år. [[Det norske Studentersamfund]] ble grunnlagt i 1813, og han var formann der i første kvartal i 1814. Muligens har det vært en annen formann før ham, men det finnes ikke dokumentasjon på dette. Hans venn [[Conrad Nicolai Schwach]] omtalte ham som «et ypperlig begavet Menneske»,<ref>Schwach 1992: 61.</ref> og alt tyder på at han kunne ha hatt en stor akademisk karriere foran seg. Men i 1814 kom det ut at han hadde gjort et forsøk på det som av Schwach ble omtalt som «den græske Pederasti i kjødelig Betydning» overfor en romkamerat. Den han forsøkte å forføre var åpenbart ikke mottakelig for dette, og saken ble kjent.  
==Barndom og oppvekst==
Peter Munch Wang var eldste sønn av sokneprest til [[Trysil prestegjeld|Trysil]] [[Marcus Fredrik Wang]] (d. 1814) og [[Jacobine Edvardine Munch (1770–1853)|Jacobine Edvardine «Johanne» Munch]] (1770–1853).  
Mora tilhørte slekta [[Munch]], og var datter av sokneprest til [[Land prestegjeld|Land]] [[Peder Sørensen Munch (1740–1802)|Peder Sørensen Munch]]. Farens ettermæle er at han var hard og hensynsløs mot både folk og dyr. Han var stor av vekst, drakk mye og slo fra seg. Han var heller ikke trofast mot Peters mor. Mora, Johanne, var kjent som både arbeidsom og gudsfryktig.


I 1814 var det fortsatt [[Christian Vs norske lov]] som var gjeldende rett, og der heter det i 6. bok, 13. kapittel at «Omgængelse, som er imod Naturen, straffis med Baal og Brand». Nå hadde man slutta med [[brenning på bål]] som straff, og det ble heller ikke krevd dødsstraff for noen for homofil omgang. Men da saken først ble kjent var det en fare for at det kunne bli reist straffesak. I stedet ble det ordna ved at Wang måtte avbryte sine studier og forlate Christiania.  
Da Peter Munch Wang ble født var faren kapellan i Land, og han ble døpt der 27. juli 1792.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070603870403|SAH, Land prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1784-1813, s. 32}}.</ref> I 1798 flytta familien til Trysil. Noen år senere, i 1802 gikk ferden videre til Vågå, hvor faren hadde fått sogneprestembete. De var fem barn som flytta til Vågå, og mens de bodde der kom det seks til. Til sammen fikk Peters foreldre tretten barn, men de fleste døde da de var små. I 1806, 1807 og 1812 kom tre barn som alle var oppkalt etter faren. Alle døde før neste barn var født. Sannsynligvis vokste han altså opp i et hjem som i lange perioder var prega av sorg.<ref>''Prest og prestegard'', Maihaugen, De sandvigske samlinger, 1999 {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014042407041}}</ref>


Han skal ha bodd en tid hos mora i [[Vågå kommune|Vågå]] der faren på slutten av livet var sokneprest; hun ble enke samme år. Etter noen år kunne han vende tilbake til Christiania, og han skal da ha studert jus med støtte fra stiftsprost og senere biskop [[Johan Storm Munch (1778–1832)|Johan Storm Munch]], som var hans morbror.
==Studietid ==
Wang ble uteksaminert fra [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]] i 1813, og kom til [[Universitetet i Oslo|Det kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]] samme år. Han var med på å grunnlegge [[Det norske Studentersamfund]] i 1813, og var også formann der i første kvartal i 1814. Muligens har det vært en annen formann før ham, men siden det finnes ikke dokumentasjon på dette anses han som den første. Wangs venn, [[Conrad Nicolai Schwach|Conrad Nicolai Schwach,]] omtalte ham som «et ypperlig begavet Menneske».<ref>Schwach 1992: 61.</ref> Han forteller videre at Wang likte å drive med såkalt kvinnelig håndarbeid: Søm og matlagning, noe som kom godt med i studentsamfunnet, hvor han styrte "Oeconomien og Bevertnings Væsenet".<ref>Universitetet i Oslo 1811-2011. Bok 9 : Studentminner {{Nb.no|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018082348043}}</ref>


Han livnærte seg også som skuespiller. Han opptrådte blant annet ved [[Det Strømsbergske teater]] i Christiania.<ref>«En teaterskandales hundreaarsjubileum» i ''Aftenposten'' 1927-11-03. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19271103_68_553_1}}.</ref> I forbindelse med et teaterslag fikk han og [[Hybert Lösch]] dårlig kritikk av [[Henrik Wergeland]], men tidligere hadde han blitt møtt med stormende jubel for samme rolletolkning, så det kan nok tenkes at Wergeland uttalte seg mer som politiker enn som teaterkritiker.<ref>Møller 1967: 242.</ref> Han skal ha trukket seg tilbake fra teatret kort tid etter dette.
og alt tyder på at han kunne ha hatt en stor akademisk karriere foran seg. Men i 1814 kom det ut at han hadde gjort et forsøk på det som av Schwach ble omtalt som «den græske Pederasti i kjødelig Betydning» overfor en romkamerat. Den han forsøkte å forføre var åpenbart ikke mottakelig for dette, og saken ble kjent.  


Ifølge boka ''Slekten Munch I : stamfar Søren Rasmussen Munch (1686-2001)'' ble han prest i Drammen, men dette er muligens en sammenblanding med en annen person.  
I 1814 var det fortsatt [[Christian Vs norske lov]] som var gjeldende rett, og der heter det i 6. bok, 13. kapittel at «Omgængelse, som er imod Naturen, straffis med Baal og Brand». I praksis hadde man slutta med [[brenning på bål]] som straff, og det ble heller ikke krevd dødsstraff for noen for homofil omgang. Men da saken først ble kjent var det en fare for at det kunne bli reist straffesak. Derfor ble det en løsning at Wang måtte avbryte sine studier og forlate Christiania.
 
==Skuespiller==
I dagbøkene sine omtaler [[Claus Pavels Riis]] debuten hans i 1816, som Bertrand i syngespillet ''Fanchon, lirespillersken'', som ble satt opp i [[Det musikalske lyceum]]. Pavels omtaler dette som Wangs debutrolle, og legger til at han så ut til å ha anlegg for å kunne bli en god skuespiller. Det er ikke mange av rollene hans som er kjent i ettertid, men han hadde også en liten rolle som notarius i stykket ''Skjelmen i sin egen snare'' i [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)|Det dramatiske selskab.]]
 
Den mest kjente rollen hans var som en bonde i [[Det Strømsbergske teater]]s oppsetning av ''Fredsfesten'' i 1827.<ref>«En teaterskandales hundreaarsjubileum» i ''Aftenposten'' 1927-11-03. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19271103_68_553_1}}.</ref> Det ble pipekonsert da han og [[Hybert Lösch]] gikk på scenen. Under forhør beskrev [[Henrik Wergeland]] rollene deres "skjevbenede Carricaturer". Tidligere hadde han blitt møtt med stormende jubel for samme rolletolkning, så det kan nok tenkes at Wergeland uttalte seg mer som politiker enn som teaterkritiker.<ref>Bilton, Peter. ''Dokumenter og fragmenter fra Christianias teaterliv 1771-1899''. 1999. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010040603050}}</ref>
 
Han skal ha trukket seg tilbake fra teatret kort tid etter dette.
 
==Endelikt==
Etter at Peter Munch Wang forlot universitetet, skal han ha reist han tilbake til Gudbrandsdalen. Her tjente han i en periode sitt brød ved å lære barna å lese, ved å sy, og ved å agere kokk og kjøkemester ved brylluper. I denne tida utvikla han alkoholisme. Schwach gir virket som kjøkemester skylda, men det sosiale fallet han opplevde da han måtte forlate universitet og framtidsdrømmer er vel en like sannsynlig faktor.
 
Ifølge boka ''Slekten Munch I : stamfar Søren Rasmussen Munch (1686-2001)'', og andre slektsbøker, ble han prest i Drammen. Dette ser ut til å skyldes sammenblanding med en annen person.
 
Han skal ha bodd en tid hos mora i Vågå, der faren som nevnt var sokneprest; hun ble enke i 1814.
Etter noen år vendte han tilbake til Christiania, og han skal da ha studert jus med støtte fra stiftsprost og senere biskop [[Johan Storm Munch (1778–1832)|Johan Storm Munch]], som var hans morbror.
 
I 1839 reiste han til Trondheim for å besøke sin gamle venn, Schwach. Schwach beskrev ham som "yderst forfalden; og jeg kan hun med Sorg tænke paa hans daværende Forfatning. Han laa et par nætter paa en Sofa i mit Huus, men havde Finkelflasken hemmelig med sig i Srngen og drak seg midt om Natten spræitefuld, stod i denne Tilstand op, ravede om i det mørke Værelse og sønderslog hvad han stødte paa. Med en liden Reisepenge forlod han mig og vendte tilbake til Gudbrandsdalen. Siden saae jeg ham ei mere."<ref>Arild Stubhaug (red.) Conrad Nicolai Schwach: Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem : nedskrevne i Aaret 1848. Ka forslag, 2008. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071305030}}</ref>
 
==Referanser==
 
<references/>


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
Linje 17: Linje 42:
* {{hbr1-1|pf01058244000005|Peder Munch Wang}}.
* {{hbr1-1|pf01058244000005|Peder Munch Wang}}.
* [https://viteboka.studentersamfundet.no/Peter_Munch_Wang Peter Munch Wang]i Viteboka, Studentersamfunnets wiki.
* [https://viteboka.studentersamfundet.no/Peter_Munch_Wang Peter Munch Wang]i Viteboka, Studentersamfunnets wiki.
* Anker, Øyvind: ''Christiania theaters pensjonsfond : historisk oversikt 1830-1965''. 1965. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013061806119}}.
* Anker, Øyvind: ''Christiania theaters pensjonsfond : historisk oversikt 1830-1965''. 1965. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013061806119}}.
* Christiansen, Svein Wang: ''Slekten Munch I : stamfar Søren Rasmussen Munch (1686-2001)''. 2001. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016070648071}}.
* Christiansen, Svein Wang: ''Slekten Munch I : stamfar Søren Rasmussen Munch (1686-2001)''. 2001. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016070648071}}.
* Møller, Tryggve Juul: ''Akersgaten''. 1967. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014111948032}}.
* Møller, Tryggve Juul: ''Akersgaten''. 1967. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014111948032}}.
* Schwach, Conrad Nicolai: ''Erindringer af mit Liv : et tidsbilde fra Norge 1790-1830''. Utg. Kilden. [Arendal]. 1992. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015111908187}}.
* ''Prest og prestegard''. Utg. Maihaugen, De sandvigske samlinger. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014042407041}}.
* Aas, Einar: ''Kristiania katedralskole i det nittende århundre''. 1935. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009070101006}}.
* Schwach, Conrad Nicolai: ''Erindringer af mit Liv : et tidsbilde fra Norge 1790-1830''. Utg. Kilden. [Arendal]. 1992. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015111908187}}.
* Aas, Einar: ''Kristiania katedralskole i det nittende århundre''. 1935. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009070101006}}.


{{DEFAULTSORT:Wang, Peter Munch}}
{{DEFAULTSORT:Wang, Peter Munch}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Skuespillere]]
[[Kategori:Skuespillere]]
[[kategori:Skeiv historie]]
[[Kategori:Skeiv historie]]
[[Kategori:Trysil kommune]]
[[Kategori:Trysil kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1792]]
[[Kategori:Fødsler i 1792]]
[[Kategori:Dødsfall i 1842]]
[[Kategori:Dødsfall i 1842]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:32

Silhuett av Peter Munch Wang, gjengitt i memoarene til Conrad Nicolai Schwach. I motsetning til hva Munch Wang nok forestilte seg da han skrev denne teksten, hadde ikke Schwach tålmodighet med vennen når han ikke klarte seg godt.

Peter Munch Wang (født 1792 i Land, død 1842) var den første formannen vi kjenner til i Det norske Studentersamfund. Han var en dyktig student, men den akademiske karrieren tok brått slutt i 1814 da han skal ha forsøkt å forføre en mannlig romkamerat.

Peter Munch Wang var sønn av sokneprest til Trysil Marcus Fredrik Wang (d. 1814) og Jacobine Edvardine «Johanne» Munch (1770–1853)

Barndom og oppvekst

Peter Munch Wang var eldste sønn av sokneprest til Trysil Marcus Fredrik Wang (d. 1814) og Jacobine Edvardine «Johanne» Munch (1770–1853). Mora tilhørte slekta Munch, og var datter av sokneprest til Land Peder Sørensen Munch. Farens ettermæle er at han var hard og hensynsløs mot både folk og dyr. Han var stor av vekst, drakk mye og slo fra seg. Han var heller ikke trofast mot Peters mor. Mora, Johanne, var kjent som både arbeidsom og gudsfryktig.

Da Peter Munch Wang ble født var faren kapellan i Land, og han ble døpt der 27. juli 1792.[1] I 1798 flytta familien til Trysil. Noen år senere, i 1802 gikk ferden videre til Vågå, hvor faren hadde fått sogneprestembete. De var fem barn som flytta til Vågå, og mens de bodde der kom det seks til. Til sammen fikk Peters foreldre tretten barn, men de fleste døde da de var små. I 1806, 1807 og 1812 kom tre barn som alle var oppkalt etter faren. Alle døde før neste barn var født. Sannsynligvis vokste han altså opp i et hjem som i lange perioder var prega av sorg.[2]

Studietid

Wang ble uteksaminert fra Christiania katedralskole i 1813, og kom til Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania samme år. Han var med på å grunnlegge Det norske Studentersamfund i 1813, og var også formann der i første kvartal i 1814. Muligens har det vært en annen formann før ham, men siden det finnes ikke dokumentasjon på dette anses han som den første. Wangs venn, Conrad Nicolai Schwach, omtalte ham som «et ypperlig begavet Menneske».[3] Han forteller videre at Wang likte å drive med såkalt kvinnelig håndarbeid: Søm og matlagning, noe som kom godt med i studentsamfunnet, hvor han styrte "Oeconomien og Bevertnings Væsenet".[4]

og alt tyder på at han kunne ha hatt en stor akademisk karriere foran seg. Men i 1814 kom det ut at han hadde gjort et forsøk på det som av Schwach ble omtalt som «den græske Pederasti i kjødelig Betydning» overfor en romkamerat. Den han forsøkte å forføre var åpenbart ikke mottakelig for dette, og saken ble kjent.

I 1814 var det fortsatt Christian Vs norske lov som var gjeldende rett, og der heter det i 6. bok, 13. kapittel at «Omgængelse, som er imod Naturen, straffis med Baal og Brand». I praksis hadde man slutta med brenning på bål som straff, og det ble heller ikke krevd dødsstraff for noen for homofil omgang. Men da saken først ble kjent var det en fare for at det kunne bli reist straffesak. Derfor ble det en løsning at Wang måtte avbryte sine studier og forlate Christiania.

Skuespiller

I dagbøkene sine omtaler Claus Pavels Riis debuten hans i 1816, som Bertrand i syngespillet Fanchon, lirespillersken, som ble satt opp i Det musikalske lyceum. Pavels omtaler dette som Wangs debutrolle, og legger til at han så ut til å ha anlegg for å kunne bli en god skuespiller. Det er ikke mange av rollene hans som er kjent i ettertid, men han hadde også en liten rolle som notarius i stykket Skjelmen i sin egen snare i Det dramatiske selskab.

Den mest kjente rollen hans var som en bonde i Det Strømsbergske teaters oppsetning av Fredsfesten i 1827.[5] Det ble pipekonsert da han og Hybert Lösch gikk på scenen. Under forhør beskrev Henrik Wergeland rollene deres "skjevbenede Carricaturer". Tidligere hadde han blitt møtt med stormende jubel for samme rolletolkning, så det kan nok tenkes at Wergeland uttalte seg mer som politiker enn som teaterkritiker.[6]

Han skal ha trukket seg tilbake fra teatret kort tid etter dette.

Endelikt

Etter at Peter Munch Wang forlot universitetet, skal han ha reist han tilbake til Gudbrandsdalen. Her tjente han i en periode sitt brød ved å lære barna å lese, ved å sy, og ved å agere kokk og kjøkemester ved brylluper. I denne tida utvikla han alkoholisme. Schwach gir virket som kjøkemester skylda, men det sosiale fallet han opplevde da han måtte forlate universitet og framtidsdrømmer er vel en like sannsynlig faktor.

Ifølge boka Slekten Munch I : stamfar Søren Rasmussen Munch (1686-2001), og andre slektsbøker, ble han prest i Drammen. Dette ser ut til å skyldes sammenblanding med en annen person.

Han skal ha bodd en tid hos mora i Vågå, der faren som nevnt var sokneprest; hun ble enke i 1814. Etter noen år vendte han tilbake til Christiania, og han skal da ha studert jus med støtte fra stiftsprost og senere biskop Johan Storm Munch, som var hans morbror.

I 1839 reiste han til Trondheim for å besøke sin gamle venn, Schwach. Schwach beskrev ham som "yderst forfalden; og jeg kan hun med Sorg tænke paa hans daværende Forfatning. Han laa et par nætter paa en Sofa i mit Huus, men havde Finkelflasken hemmelig med sig i Srngen og drak seg midt om Natten spræitefuld, stod i denne Tilstand op, ravede om i det mørke Værelse og sønderslog hvad han stødte paa. Med en liden Reisepenge forlod han mig og vendte tilbake til Gudbrandsdalen. Siden saae jeg ham ei mere."[7]

Referanser

  1. ↑ SAH, Land prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1784-1813, s. 32 i Digitalarkivet.
  2. ↑ Prest og prestegard, Maihaugen, De sandvigske samlinger, 1999 Digital versjon på Nettbiblioteket
  3. ↑ Schwach 1992: 61.
  4. ↑ Universitetet i Oslo 1811-2011. Bok 9 : Studentminner Digital versjon på Nettbiblioteket
  5. ↑ «En teaterskandales hundreaarsjubileum» i Aftenposten 1927-11-03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Bilton, Peter. Dokumenter og fragmenter fra Christianias teaterliv 1771-1899. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket
  7. ↑ Arild Stubhaug (red.) Conrad Nicolai Schwach: Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem : nedskrevne i Aaret 1848. Ka forslag, 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peter_Munch_Wang&oldid=2112520»