Philip Henrik Hansteen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Philip Henrik Hansteen]]''' (født [[30. mars]] [[1817]], død [[13. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]<ref>Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914'', 1914, B.2, del.2, s. 1012</ref>) var en jurist fra [[Moss]], som endte sin karriere som assessor i [[Høyesterett]].  
{{thumb|Portrett av høyesterettsassessor Philip Henrik Hansteen, ca. 1878 - no-nb digifoto 20140326 00199 bldsa FA1414.jpg|Philip Henrik Hansteen, omkring 1878.|Ludwik Szacinski}}
'''[[Philip Henrik Hansteen]]''' (født [[30. mars]] [[1817]] i [[Moss]], død [[13. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]<ref>Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914'', 1914, B.2, del.2, s. 1012</ref>) var en jurist fra Moss, som endte sin karriere som assessor i [[Høyesterett]].
 
Han var sønn av tollinspektør [[Nils Lynge Hansteen (1782–1861)|Nils Lynge Hansteen]].


Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.  
Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.  
Linje 7: Linje 10:
Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.
Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.


Ved [[folketellinga 1900]] var han og tre av hans døtre bosatt i [[Majorstuveien]] 13 i Kristiania. Philip Hansteen var da enkemann og pensjonert høyesterettsdommer. Hans bodde samme sted ved [[folketellinga 1910]], og hadde de samme tre døtrene boende hos seg. Det er i denne tellinge oppført at han hadde en pensjon på 3500 kroner.
Ved [[folketellinga 1900]] var han og tre av hans døtre bosatt i [[Majorstuveien]] 13 i Kristiania. Philip Hansteen var da enkemann og pensjonert høyesterettsdommer. Hans bodde samme sted ved [[folketellinga 1910]], og hadde de samme tre døtrene boende hos seg. Det er i denne tellinga oppført at han hadde en pensjon på 3500 kroner.
 
==Referanser==
 
<references/>


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
<references/>
 
* Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no
* Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no
* {{folketelling|pf01038045002730|Filip Hansteen|1865|Elverum prestegjeld}}
* {{folketelling|pf01038045002730|Filip Hansteen|1865|Elverum prestegjeld}}
* {{folketelling|pf01037045151126|Philip Hansteen|1900|Kristiania kjøpstad}}
* {{folketelling|pf01037045151126|Philip Hansteen|1900|Kristiania kjøpstad}}
* {{folketelling|pf01036392066499|Philip Hansteen|1910|Kristiania kjøpstad}}
* {{folketelling|pf01036392066499|Philip Hansteen|1910|Kristiania kjøpstad}}
* {{hbr1-1|pf01036392066499|Philip Henrik Hansteen}}


==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036392066499|Philip Henrik Hansteen}}


{{DEFAULTSORT:Hansteen, Philip Henrik}}
{{DEFAULTSORT:Hansteen, Philip Henrik}}
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[kategori:Dommere]]
[[Kategori:Dommere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Moss kommune]]
[[Kategori:Moss kommune]]
[[Kategori:Elverum kommune]]
[[Kategori:Elverum kommune]]
[[Kategori:Solør og Odal]]
[[Kategori:Solør og Odal]]
Linje 30: Linje 35:
[[Kategori:Fødsler i 1817]]
[[Kategori:Fødsler i 1817]]
[[Kategori:Dødsfall i 1911]]
[[Kategori:Dødsfall i 1911]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 18. nov. 2023 kl. 22:04

Philip Henrik Hansteen, omkring 1878.
Foto: Ludwik Szacinski

Philip Henrik Hansteen (født 30. mars 1817 i Moss, død 13. juni 1911 i Kristiania[1]) var en jurist fra Moss, som endte sin karriere som assessor i Høyesterett.

Han var sønn av tollinspektør Nils Lynge Hansteen.

Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i 1840 jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved Moss sorenskriveri. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i gapestokken. Straffemetoden sto i loven inntil 1848, men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet Henrik Wergeland. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.

I 1854 ble Hansteen sorenskriver i Sør-Østerdal, med sete på Elverum. Ved folketellinga 1865 bodde han på Elverum med sin kone Betsy Hansteen, f. Krumm, og fem barn. Han flyttet så over til Solør i 1869.

Etter ti år i Solør ble han i 1879 ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.

Ved folketellinga 1900 var han og tre av hans døtre bosatt i Majorstuveien 13 i Kristiania. Philip Hansteen var da enkemann og pensjonert høyesterettsdommer. Hans bodde samme sted ved folketellinga 1910, og hadde de samme tre døtrene boende hos seg. Det er i denne tellinga oppført at han hadde en pensjon på 3500 kroner.

Referanser

  1. Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet 1814-1914, 1914, B.2, del.2, s. 1012

Litteratur og kilder