Portbygningen (Christiania Tivoli): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke, Olaf Bull) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|4018. Fra Tivoli - no-nb digifoto 20140314 00041 bldsa FA0838.jpg|Portbygningen til Tivoli med øst- og midtfløyen ut mot [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]].|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]}} | {{thumb|4018. Fra Tivoli - no-nb digifoto 20140314 00041 bldsa FA0838.jpg|Portbygningen til Tivoli med øst- og midtfløyen ut mot [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]].|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]}} | ||
{{thumb|Chat Noirs første lokale.jpg|[[Chat Noir]]s første lokale i Portbygningen, dekorert av [[Per Krohg]].|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]|1913-1919}} | |||
{{thumb|Klingenberg port.jpg|En tidligere port til forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] fra tiden før Tivoli ble etablert.[[Stortingsgata]] 18 bak.|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1863-1877}} | {{thumb|Klingenberg port.jpg|En tidligere port til forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] fra tiden før Tivoli ble etablert.[[Stortingsgata]] 18 bak.|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1863-1877}} | ||
'''[[Portbygningen (Christiania Tivoli)|Portbygningen]]''', også omtalt som ''hovedbygningen'' til [[Christiania Tivoli]] ble oppført i 1890 i [[nyrenessanse]], arkitekt [[Ove Ekman]] av eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg. | '''[[Portbygningen (Christiania Tivoli)|Portbygningen]]''', også omtalt som ''hovedbygningen'' til [[Christiania Tivoli]] ble oppført i 1890 i [[nyrenessanse]], arkitekt [[Ove Ekman]] av eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg. | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
Bygningen ble oppført etter en omfattende riving av gamle staller og en rekke småhus fra hjørnet av [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]] og videre nedover langs Filosofgangen for å gjøre plass til den store bygningen. Den erstattet en inngangsportal som [[Knut Oscar Tivander]] hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] til Tivoli i 1877. Tivanders portal lå omtrent der midtfløyen på den nye bygningen kom. | Bygningen ble oppført etter en omfattende riving av gamle staller og en rekke småhus fra hjørnet av [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]] og videre nedover langs Filosofgangen for å gjøre plass til den store bygningen. Den erstattet en inngangsportal som [[Knut Oscar Tivander]] hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] til Tivoli i 1877. Tivanders portal lå omtrent der midtfløyen på den nye bygningen kom. | ||
I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919. | I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919. Den følgende sesongen leide [[Halfdan Nobel Roede]] lokalene til kabaretteateret [[Den Røde Lygte]]. | ||
Men det var også andre kunstneriske framføringer i denne salen, blant annet med kåserier og fortellingeer med [[Herman Wildenvey]] og [[Gabriel Scott]], samt diktlesing med [[Olaf Bull]]. | Men det var også andre kunstneriske framføringer i denne salen, blant annet med kåserier og fortellingeer med [[Herman Wildenvey]] og [[Gabriel Scott]], samt diktlesing med [[Olaf Bull (1883–1933)|Olaf Bull]]. | ||
Det var opprinnelig tenkt at det skulle bygges en vestlig fløy mot [[Klingenberggata]], men denne ble på grunn av pengemangel ikke bygget. På denne ledige tomten ble det senere laget en direkte inngang til sommerteaterbygningen som senere huset jazz- og danserestauranten [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)|Røde Mølle]], noe som var hensiktsmessig av hensyn til teater- og restaurantvirksomheten i portbygningen. | Det var opprinnelig tenkt at det skulle bygges en vestlig fløy mot [[Klingenberggata]], men denne ble på grunn av pengemangel ikke bygget. På denne ledige tomten ble det senere laget en direkte inngang til sommerteaterbygningen som senere huset jazz- og danserestauranten [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)|Røde Mølle]], noe som var hensiktsmessig av hensyn til teater- og restaurantvirksomheten i portbygningen. | ||
Nåværende revisjon fra 23. okt. 2023 kl. 21:16
Portbygningen, også omtalt som hovedbygningen til Christiania Tivoli ble oppført i 1890 i nyrenessanse, arkitekt Ove Ekman av eieren i årene 1887 til 1898, danske Bernhard Holger Jacobsen. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg.
Bygningen ble oppført etter en omfattende riving av gamle staller og en rekke småhus fra hjørnet av Filosofgangen og Stortingsgata og videre nedover langs Filosofgangen for å gjøre plass til den store bygningen. Den erstattet en inngangsportal som Knut Oscar Tivander hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet Klingenberg til Tivoli i 1877. Tivanders portal lå omtrent der midtfløyen på den nye bygningen kom.
I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet Chat Noir 1. mars 1912, ledet av Bokken Lasson (1871-1970) og Vilhelm Dybwad (1863-1950), og holdt til her fram til 1919. Den følgende sesongen leide Halfdan Nobel Roede lokalene til kabaretteateret Den Røde Lygte.
Men det var også andre kunstneriske framføringer i denne salen, blant annet med kåserier og fortellingeer med Herman Wildenvey og Gabriel Scott, samt diktlesing med Olaf Bull.
Det var opprinnelig tenkt at det skulle bygges en vestlig fløy mot Klingenberggata, men denne ble på grunn av pengemangel ikke bygget. På denne ledige tomten ble det senere laget en direkte inngang til sommerteaterbygningen som senere huset jazz- og danserestauranten Røde Mølle, noe som var hensiktsmessig av hensyn til teater- og restaurantvirksomheten i portbygningen.
Bygningen revet i 1935 og erstattet av Høyres Hus.
Litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Melvold, Erik Oluf: «Fra Klinkenberg til Tivoli», St. Hallvard, s. 5-22, nr. 4 2003, Oslo Byes Vel, ISBN 82-92392-08-4
- Temahefte nr. 30: Fra Klingenberg til Tivoli, Skoleetaten i Oslo