Posthistorie i Skedsmo

Posthistorien i Skedsmo går tilbake til 1600-tallet. Gjennom Romerike har det vært båret post siden postvesenet ble grunnlagt i Norge 17. januar 1647. Etter at det ble opprettet fast postforbindelse mellom København og Christiania, ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra Christiania til Trondheim. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte postbonde hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste postgård på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er oldtidsveien over Romerike betegnet som postvei.

Postombæring med hest.
Foto: Postmuseet.

For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte poståpnerier, som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.

De første postgårdene

Det er usikkert når Skedsmo offisielt fikk status som poståpneri. «Skytsmo» er nevnt i oversikten over de postekspedisjonene og poståpneriene som skulle ha nytt signet da Fredrik 6. ble konge i 1808. [1] I 1701 omtales både gårdene Slogum og Løken som postgårder, og i 1717 er Lahaug med bruker Børger Lahaug nevnt som postgård. Nordvollen var postgård frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til Kragerud. Senere var det poståpneri på skysstasjonenSkrimstad. I postfortegnelsen av 1848 er Skedsmo Poståbneri nevnt under Christiania Postkontor.

Postbonden

Den første postbonden vi hører om i Skedsmo, er Poffvel Kius. Han fikk bevilgning i 1662 etter at postbonde Peder Stensøen i Akers Herred hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til Mo i Sørum. Dermed ble Stensøens etappe halvert.

Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød, og postsekken kom, pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legge i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres til fots. Dog sto det i instruksen at «Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd»[2]. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille skysshester m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri: «Fra Skrimstad Skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbake igjen» [3] Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung, og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle postvogner ble etter hvert laget.

Jernbanen overtok frakt av post

Da Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll ble etablert i 1854, ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postframføringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike. Men Skedsmo poståpneri ble i første omgang ikke flyttet, og poståpner Joh. Skrimstad måtte befordre posten for 34 skilling turen til og fra Frogner stasjon. Han skulle bruke «1 Hest og forsvarlig Kjøreredskab». Først etter at «Stoppested for Passagertogene ved gamle Lersund» [4] gikk over til å bli stasjon i 1865, ble det aktuelt å flytte Skedsmo poståpneri.

Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor

 
Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938.
Foto: Akershusbasen.

Skedsmo Postaabneri ble lagt til Leirsund gård 1. april 1869. I 1881 ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var Elise Theodora Heiss poståpner fram til 1905 da poståpneriet ble flyttet til Leirsund stasjon. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to landpostbudruter, nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I 1902 ble navnet endret til Leirsund Postaabneri.

I 1908 ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i Sundveien fra 1968 til nedleggelsen 30. juni 1997.

Strømmen poståpneri på Strømmen stasjon

1. februar 1855 ble det første jernbanepoståpneriet i landet etablert på Strømmen stasjon. Dette skjedde ved at Rælingen poståpneri ble overflyttet etter at det i 1851 var opprettet i Fedt prestegjeld, Nedre Romerige fogderi, under Christiania postkontor. Det hadde da ukentlig bipostrute mellom Skedsmo poståpneri og Fedt og Enebaks prestegjeld. Stasjonsmesteren på Strømmen var også poståpner.

Skedsmos første landpostrute ble opprettet i 1893 med utgangspunkt i Strømmen Jernbanestations poståpneri. Den skulle for det meste dekke områder i nåværende Lørenskog kommune: «3 Gange ugentlig gaaende Landpostbud-Befordring fra Strømmens Postaabneri om Stalsberghagen, Hammer Skole, Bjørnholt og Bakkeby til Losby med Retur om Finstad, Røikaas, Rufsrud, Skaarer-Ødegaarden og Haneborg til Strømmens Postaabneri.» [5]

Det ble etablert en ny landpostbudrute i 1907 på strekningen Strømmen - Lahaug. Etter hvert ble poståpneriene flyttet ut fra jernbanestasjonene, og tjenestemennene til NHJ (Norsk Hoved-Jernbane) og NSB mistet disse oppgavene.

Poståpneriet var nå lagt under Lillestrøm postkontor. I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som poståpner i 1921, og postkontoret ble flyttet til Strømsveien 52 hvor åpneriet var frem til 1950. I 1922 ble poståpneriets navn endret til Strømmen poståpneri. I 1948 ble posten flyttet til nye lokaler i Kjustadgården i Strømsveien 82 samtidig som det fikk status som postkontor. Johan Leonard Bakke ble ansatt som den første postmesteren.[6]

I 1954 overtok postfullmektig Rolf Jacobsen, i 1962 Per S. Bø, som også hadde gleden av å flytte inn i nye lokaler i Olaussengården i Strømsveien 48/50 i 1964. Her var postkontoret til det flyttet inn i Strømmen Storsenter i 1997. Fra 2013 er Strømmen postkontor lokalisert i Coop Prix i Strømsveien 79 A som post i butikk.

Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev, og i 1948 var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt i første halvdel av 1900-tallet.

Lille Strøm Postaabneri

 
Gunda Robarth. Lillestrøms første poståpner.
Foto: Akershusbasen.
 
Lillestrøms første postkontor. Fotografi fra 1920.

Lille Strøm Postaabneri ble opprettet i 1870 med virksomhet på Lillestrøm stasjon. Fra 1881 ble navnet skrevet Lillestrøm Postaabneri. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til Foseidgården i Storgata 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra 1895 ble det etablert postombæring på stedet.

1. februar 1890 ble Gunda Robarth ansatt som poståpner i Lillestrøm. 1. juli 1892 ble hun konstituert som postmester og fast beskikket fra 8. september 1896.

Lillestrøm postkontor har hatt en omflakkende tilværelse. I 1927 flyttet kontoret til Post- og telegrafbygningen i Storgata 7, i 1944 til Lillestrøm bilcentral i Nittedalsgata 4, fra 1951 til Kirkegatens skole og i 1955 flyttet postkontoret til nytt posthus i Voldgata. I 1998 ble Lillestrøm postkontor profilert som postsenter, inntil det begynte som prøvekontor for konseptet posthandel fra 1. juli 2000. Fra 14. november 2002 flyttet det til Adolph Tidemands gate 20, og fikk samtidig fullverdig posthandelprofil. I 2010 ble ekspedisjonslokalet til Lillestrøm postkontor flyttet til et litt mindre lokale på samme adresse.

Skedsmokorset poståpneri

Skedsmokorset fikk poståpneri så sent som 1. juli 1949 med lokale i Skedsmo Meieri. I motsetning til Leirsund har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor, så i dag, snart 150 år etter at det gamle Skedsmo poståpneri flyttet til Leirsund, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.

 
Melding om nytt poståpneri på Skedsmokorset mars 1949.
Foto: Romerikes Blad

Referanser

  1. General-Postamtet i København: Cirkulaire, Promemoria, 19de Martii 1808.
  2. Haavelmo bd III, s. 1304
  3. Høgslund: Optegnelser fra Skedsmo og omland. Upaginert.
  4. Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg – Skyssbøker 1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.
  5. Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fi – Poststeder, brevhus, postruter m.v., 1839-1935. L0011 Landpostbud 1885-1911. Landpostbostbudprotokollen, s. 80.
  6. Sirkulære fra Poststyret nr. 6, 3. mars 1948.

Kilder og litteratur

  • General-Postamtet i København: Cirkulaire, Promemoria, 19de Martii 1808.
  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. I. Utgitt av Skedsmo kommune 1978. S. 141-142.Digital versjonNettbiblioteket
  • Høgslund, Alfred: Optegnelser fra Skedsmo og omland. Håndskrevet. Upaginert. Ukjent utgivelsesår.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjonNettbiblioteket
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Postmuseet
  • Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg –
  • Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fi – Poststeder, brevhus, postruter m.v., 1839-1935. Loo11 Landpostbud 1885-1911. Landpostbostbudprotokollen, s. 80.
  • Sirkulære fra Poststyret nr. 6, 3. mars 1948.
  • Skyssbøker 1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.