Raadhusgaten (Fredrikstad): Forskjell mellom sideversjoner
(mellom) |
m (→I 1875: komma) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== I 1875 == | == I 1875 == | ||
[[Folketellinga 1875|folketellingen i 1875]] viser at det var 236 mennesker, likt fordelt på kvinner og menn | [[Folketellinga 1875|folketellingen i 1875]] viser at det var 236 mennesker, likt fordelt på kvinner og menn, bosatt her. Av disse er en mann født i Tyskland, ni menn og seks kvinner i Sverige, 131 (65 kvinner og 66 menn) i Fredrikstad (det vil si i Gamlebyen), og de øvrige på ulike steder i Norge. Beboerne har ulik status, alt fra en eier av et boktrykkeri, en trompeter, bakermestere, hjulmakere, et postbud og en politibetjent til andre som ble understøttet av fattigkassen eller sine barn. | ||
Det er få over 60 år, gatens nestor med sine 82 år er Christen Andersen Myhrvold, født 1793 i [[Høland prestegjeld]]. | Det er få over 60 år, gatens nestor med sine 82 år er Christen Andersen Myhrvold, født 1793 i [[Høland prestegjeld]]. | ||
| Linje 95: | Linje 95: | ||
|}--> | |}--> | ||
<br clear=all><!--ikke fjern denne om ikke ingressen er økt! --> | <br clear=all><!--ikke fjern denne om ikke ingressen er økt! --> | ||
==Bygninger== | ==Bygninger== | ||
Her er alle bygninger som har fasade mot gaten tatt med, fra sør til nord. Beskrivelsene følger bygningenes beliggenhet per kvartal, og de på gatens vestre (venstre) side beskrives før den østre. | Her er alle bygninger som har fasade mot gaten tatt med, fra sør til nord. Beskrivelsene følger bygningenes beliggenhet per kvartal, og de på gatens vestre (venstre) side beskrives før den østre. | ||
Sideversjonen fra 12. mar. 2016 kl. 15:41
Raadhusgaten i festningsbyen Fredrikstad er en langgate fra Laboratoriegaten lengst i sør til Smedjegaten lengst i nord. Den har sitt navn etter Rådhuset lengst sør i gaten. Frem til bybrannen i januar 1653 het gaten Østergade. En beretning gjengitt på side 229 i Fredrikstad : Gamlebyen og festningen forteller at brannen herjet «nordenfor Kircken foruden Østergade (nuværende Rådhusgaten) som paa begge Sider blev i Behold».
Langs Raadhusgaten finner vi matrikkelnumre fra 13 til 23. De fleste husene i gaten er toetasjers hus fra tiden etter brannen i 1830, bare det nordligste kvartalet har hus fra 1700-tallet.
I 1875
folketellingen i 1875 viser at det var 236 mennesker, likt fordelt på kvinner og menn, bosatt her. Av disse er en mann født i Tyskland, ni menn og seks kvinner i Sverige, 131 (65 kvinner og 66 menn) i Fredrikstad (det vil si i Gamlebyen), og de øvrige på ulike steder i Norge. Beboerne har ulik status, alt fra en eier av et boktrykkeri, en trompeter, bakermestere, hjulmakere, et postbud og en politibetjent til andre som ble understøttet av fattigkassen eller sine barn.
Det er få over 60 år, gatens nestor med sine 82 år er Christen Andersen Myhrvold, født 1793 i Høland prestegjeld.
| Kjønn | 0-14 år | 15-29 | 30-59 | Over 60 | Kvinner | Menn |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 36 | 42 | 33 | 7 | ||||||
| 47 | 29 | 36 | 6 | ||||||
| 83 | 71 | 69 | 13 |
Bygninger
Her er alle bygninger som har fasade mot gaten tatt med, fra sør til nord. Beskrivelsene følger bygningenes beliggenhet per kvartal, og de på gatens vestre (venstre) side beskrives før den østre.
| Bilde | Adresse | Kvartal | Navn/beskrivelse |
|---|---|---|---|
|
Tøihusgaten 41 | Første | Tøihuset |
| Fil:Fredrikstad ØstreFredrikstad kirke02.JPG | Kirkegaten 25 | — | Østre Fredrikstad kirke |
|
Tøihusgaten 42 | Fjerde | Rådhuset i Fredrikstad |
|
Kasernegaten 47 | Sjette | Torvkasernen |
| Raadhusgaten 13 | Syvende | To-etasjes bolighus i tre | |
| Raadhusgaten 14 | Syvende | Ubebygd | |
| Raadhusgaten 15 | Syvende | To-etasjes bolighus i tre | |
| Torvgaten 63 | Syvende | To-etasjes bolighus i tre | |
| Torvgaten 62 | Niende | En-etasjes bolighus i tre | |
| Raadhusgaten 17 | Niende | To-etasjes bolighus i tre | |
| Voldportgaten 71 | Niende | Halvannen-etasjes trehus, dels bolig, dels kafe. | |
| Torvgaten 64 | Tiende | Pusset murgård i to etasjer | |
| Raadhusgaten 16 | Tiende | Raadhusgaten 16 ligger i Tiende kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad. Dette var en av gårdene som brant ned under bybrannen i 1830. Enken Maren Guldbrandsen lot den gjenoppbygge, men solgte den i 1839 til overtollbetjent F.C. Bøhme. Huset brant igjen ned under bybrannen i 1844, og denne gang ble det gjenoppbygget i mursten. I 1846 solgte Bøhme eiendommen til skomaker og brennevinshandler Lars Johannesen Hafslund, og han solgte den videre til kemner, hospitalsforstander og agent Ole Rømer Aagaard Sandberg (1827–1918) i 1864. To-etasjes murstensgård. | |
| Voldportgaten 73 | Tiende | En-etasjes pusset murgård, kafedrift. | |
|
Voldportgaten 72 | Tolvte | Graffgården |
| Raadhusgaten 19 | Tolvte | To-etasjes trehus | |
| Raadhusgaten 20 | Tolvte | To-etasjes trehus | |
| Raadhusgaten 21 | Tolvte | To-etasjes trehus | |
|
Færgeportgaten 82 | Tolvte | Bøckmanngården |
| Raadhusgaten 18A | Trettende | To-etasjes trehus. | |
| Raadhusgaten 18B | Trettende | To-etasjes hus, 1. etasje i sten, 2. i tre. | |
| Færgeportgaten 83 | Trettende | En-etasjes trehus. Oppført av festningens vollmester Peter Hoff etter bybrannen i 1830. | |
| Færgeportgaten 81 | Femtende | To-etasjes trehus. | |
| Raadhusgaten 22 | Femtende | To-etasjes trehus. | |
| Raadhusgaten 23 | Femtende | En-etasjes trehus. | |
| Smedjegaten 88 | — | En-etasjes trehus. |
Kilder
- Fredrikstad byleksikon, 1986
- Fredrikstad : Gamlebyen og festningen, Oslo : I kommisjon hos Grøndahl, 1934
- Folketellingen 1875
Koordinater: 59.20126° N 10.95249° Ø