Ragnar Ulstein: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{under arbeid}} '''Ragnar Ulstein''' (født 19. april 1920 i Ulstein, død 3. desember 2019) var historiker, journalist og motstandsmann. Han ga…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:
Ulstein var i gang med å ta [[examen artium]] på [[Volda landsgymnas]] da krigen brøt ut i april 1940. Han klarte å fullføre eksamen i juni 1940, og valgte kort tid etter dette å komme seg over [[Nordsjøen]] til [[Storbritannia]] for å slutte seg til norske styrker der.  
Ulstein var i gang med å ta [[examen artium]] på [[Volda landsgymnas]] da krigen brøt ut i april 1940. Han klarte å fullføre eksamen i juni 1940, og valgte kort tid etter dette å komme seg over [[Nordsjøen]] til [[Storbritannia]] for å slutte seg til norske styrker der.  


Han var en av de første som ble rekrutterte av [[Martin Linge]] til Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som [[Kompani Linge]]. Etter befals- og telegrafistutdanning var han med på [[kommandoraidet mot Reine]]. Hensikten var å besette [[Lofoten]], men utviklinga på andre fronter førte til at man måtte gi opp dette. Etter en ny periode i Storbritannia dro Ulstein tilbake til Norge som instruktør for [[Milorg]]-jegere i [[Sogn og Fjordane]].
Han var en av de første som ble rekrutterte av [[Martin Linge]] til Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som [[Kompani Linge]]. Etter befals- og telegrafistutdanning var han med på [[kommandoraidet mot Reine]] i desember 1941. Hensikten var å besette [[Lofoten]], men utviklinga på andre fronter førte til at man måtte gi opp dette. Etter en ny periode i Storbritannia dro Ulstein tilbake til Norge som instruktør for [[Milorg]]-jegere i [[Sogn og Fjordane]]. Han deltok i en sabotasjeaksjo mot et tysk skip utafor [[Svelgen]] i 1943.


Da krigen var over tilhørte Ulstein en stor gruppe unge mennesker som hadde mista fem viktige år - de var ferdige med skolen, men hadde ikke verken fått begynt på høyere utdanning eller kommet i jobb. Dermed sto de svakt i det nye samfunnet som skulle bygges opp. For Ulstein ble løsninga en periode som velferdsoffiser i den første [[Tysklandsbrigaden]] i 1947. Det gikk sent å bygge opp et demokrati i Tyskland, noe som var demotiverende, men samtidig opplevde han det gryende europeiske samarbeidet som veldig positivt.
Da krigen var over tilhørte Ulstein en stor gruppe unge mennesker som hadde mista fem viktige år - de var ferdige med skolen, men hadde ikke verken fått begynt på høyere utdanning eller kommet i jobb. Dermed sto de svakt i det nye samfunnet som skulle bygges opp. For Ulstein ble løsninga en periode som velferdsoffiser i den første [[Tysklandsbrigaden]] i 1947. Det gikk sent å bygge opp et demokrati i Tyskland, noe som var demotiverende, men samtidig opplevde han det gryende europeiske samarbeidet som veldig positivt.
I 1948 var han en av tre som fikk i oppdrag å skrive historia om Kompani Linge, og tobindsverket om dette kom ut samme år. Senere skrev han blant annet om [[Englandsfarten]], svensketrafikken, hjemmefrontens etterretningsarbeid og om jøder på flukt. Han skrev også om [[Giske kommune|Giske]] og om Ulstein under andre verdenskrig.
En tid var han redaktør i [[Filmavisen]]. I 1954 begynte han som avisjournalist. Han arbeida i flere aviser; lengst var han i ''[[Bergens Tidende]]'' og ''[[Sunnmørsposten]]''. Også som journalist tok han opp krigshistorie, blant annet gjennom arbeid for å sørge for at overlevende fra [[konsentrasjonsleir]]ene fikk erstatning fra den tyske forbundsrepublikken. For sin humanitære virksomhet som journalist fikk han Hirschfeld-prisen.
Han engasjerte seg også i politikk, der han begynte med verv i [[Unge Venstre]] og senere representerte [[Venstre]] i [[Ålesund]].
For sin krigsinnsats mottok han St. Olavsmedaljen med to eikegrener, den britiske Military Medal, [[Deltakermedaljen]] og Haakon VIIs 70 års minnemedalje. Han fikk også [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull for sin samfunnsinnsats.
==Bibliografi==
* ''Kompani Linge. B.1.''. Utg. Gyldendal. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030448008}}.
* ''Kompani Linge. B.2.''. Utg. Gyldendal. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015081948158}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Harpegjengen : roman''. Utg. Samlaget. Oslo. 1961. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061500007}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Parade : roman''. Utg. Samlaget. Oslo. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007032701038}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Englandsfarten. 1 : Alarm i Ålesund''. Utg. Samlaget. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007053100032}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Englandsfarten. 2 : Søkelys mot Bergen''. Utg. Samlaget. 1967. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007051401039}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Samarbeid om samferdsel : Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920 - 1970''. Utg. [s.n.]. 1970. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102408044}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Svensketrafikken. 1 : Flyktningar til Sverige 1940-43''. Utg. Samlaget. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007053101062}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Svensketrafikken. 2 : Flyktningar til Sverige 1943-45''. Utg. Samlaget. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061400036}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Svensketrafikken. 3 : Flyktningar frå Trøndelag og Nord-Norge til Sverige 1940-45''. Utg. Samlaget. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007072704078}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Småsamfunn i storkrig : historia om Giske 1940-1945''. Utg. Samlaget. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060905078}}.
* Ulstein, Ragnar: ''By og land i 100 år : Sunnmørsposten 1882-1982''. Utg. Sunnmørsposten. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091838140}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. 1 : Amatørenes tid''. Utg. Cappelen. Oslo. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009052904032}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. 2 : Harde år''. Utg. Cappelen. Oslo. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010091608004}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Englandsfarten : flukt til krigen''. Utg. Bergens sjøfartsmuseum. Bergen. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010112208156}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. 3 : Nettet strammes''. Utg. Cappelen. Oslo. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014051906143}}.
* ''Etterretningstjenesten 1940-1945''. Utg. Norges hjemmefrontmuseum. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017112907617}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Jødar på flukt''. Utg. Samlaget. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010040603078}}.
* Ulstein, Ragnar: ''Lagunen og stormen : Ulstein - bygd i Europa 1940-45''. Utg. Forum Aschehoug. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010031610003}}.
==Litteratur og kilder==
* Rødland, Kjartan: [https://nbl.snl.no/Ragnar_Ulstein Ragnar Ulstein] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Ragnar Ulstein|nb}}.
* [https://www.smp.no/nyheter/2019/12/03/Ragnar-Ulstein-er-d%C3%B8d-20532464.ece Ragnar Ulstein er død], ''Sunnmørsposten''. Publ. 2019-12-03, lest samme dag.
{{DEFAULTSORT:Ulstein, Ragnar}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Kompani Linge]]
[[kategori:Milorg]]
[[kategori:Journalister]]
[[kategori:Forfattere]]
[[kategori:Historikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1920]]
[[Kategori:Dødsfall i 2019]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 13:30

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Ragnar Ulstein (født 19. april 1920 i Ulstein, død 3. desember 2019) var historiker, journalist og motstandsmann. Han ga ut flere bøker om andre verdenskrig, og skrev også lokalhistoriske bøker og romaner.

Slekt og familie

Han var sønn av Johannes Olsson Ulstein (1879–1969) og Borghild Strand (1885–1964).

I 1951 ble han gift med Jenny Hermine Akselsen (f. 1927), datter av kjøpmann Alfred M. Akselsen og Sally Andersen.

Liv og virke

Ulstein var i gang med å ta examen artium på Volda landsgymnas da krigen brøt ut i april 1940. Han klarte å fullføre eksamen i juni 1940, og valgte kort tid etter dette å komme seg over Nordsjøen til Storbritannia for å slutte seg til norske styrker der.

Han var en av de første som ble rekrutterte av Martin Linge til Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge. Etter befals- og telegrafistutdanning var han med på kommandoraidet mot Reine i desember 1941. Hensikten var å besette Lofoten, men utviklinga på andre fronter førte til at man måtte gi opp dette. Etter en ny periode i Storbritannia dro Ulstein tilbake til Norge som instruktør for Milorg-jegere i Sogn og Fjordane. Han deltok i en sabotasjeaksjo mot et tysk skip utafor Svelgen i 1943.

Da krigen var over tilhørte Ulstein en stor gruppe unge mennesker som hadde mista fem viktige år - de var ferdige med skolen, men hadde ikke verken fått begynt på høyere utdanning eller kommet i jobb. Dermed sto de svakt i det nye samfunnet som skulle bygges opp. For Ulstein ble løsninga en periode som velferdsoffiser i den første Tysklandsbrigaden i 1947. Det gikk sent å bygge opp et demokrati i Tyskland, noe som var demotiverende, men samtidig opplevde han det gryende europeiske samarbeidet som veldig positivt.

I 1948 var han en av tre som fikk i oppdrag å skrive historia om Kompani Linge, og tobindsverket om dette kom ut samme år. Senere skrev han blant annet om Englandsfarten, svensketrafikken, hjemmefrontens etterretningsarbeid og om jøder på flukt. Han skrev også om Giske og om Ulstein under andre verdenskrig.

En tid var han redaktør i Filmavisen. I 1954 begynte han som avisjournalist. Han arbeida i flere aviser; lengst var han i Bergens Tidende og Sunnmørsposten. Også som journalist tok han opp krigshistorie, blant annet gjennom arbeid for å sørge for at overlevende fra konsentrasjonsleirene fikk erstatning fra den tyske forbundsrepublikken. For sin humanitære virksomhet som journalist fikk han Hirschfeld-prisen.

Han engasjerte seg også i politikk, der han begynte med verv i Unge Venstre og senere representerte Venstre i Ålesund.

For sin krigsinnsats mottok han St. Olavsmedaljen med to eikegrener, den britiske Military Medal, Deltakermedaljen og Haakon VIIs 70 års minnemedalje. Han fikk også Kongens fortjenstmedalje i gull for sin samfunnsinnsats.

Bibliografi

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ragnar_Ulstein&oldid=1333807»