Regine Stang: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (20 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg|Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre [[Ragnhild Qvam]], [[Aasta Kjølseth]], [[Gudrun Broch]], [[Ella Anker]]. Foran fra venstre: [[Regine Stang]], [[Ragna Nielsen]] og [[Marie Lundquist]].|Ludwik de Ravics Szacinski/1887}} | <onlyinclude>{{thumb|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg|Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre [[Ragnhild Qvam]], [[Aasta Kjølseth]], [[Gudrun Broch]], [[Ella Anker]]. Foran fra venstre: [[Regine Stang]], [[Ragna Nielsen]] og [[Marie Lundquist]].|Ludwik de Ravics Szacinski/1887}} | ||
'''[[Regine Stang|Martha Regine Stang]]''' (født 31. januar 1865 i Hønefoss, død 9. juli 1947 i Oslo) var lege i [[Kristiania]]. Da hun i 1914 ble lege for [[Landsfengslet for kvinner]], ble hun den første kvinnelige fengselslegen i Norge.</onlyinclude> | |||
==Oppvekst og utdanning og tidlig yrkesliv== | |||
Martha Regine Stang ble født i [[Hønefoss]] i 1865. Mora var Fredrike Dorthea Stang f. Kamstrup. Faren, Johan Stang, var lege og den første ordføreren i [[Hønefoss sunnhetskommisjon]]. En av grunnene til at foreldrene først fant sammen, var at de begge var musikalske og musikkinteresserte. Selv i en travel hverdag med etter hvert syv seks barn fortsatte det musikalske å prege familielivet. | |||
I 1866 fikk faren jobb som lege i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] i Nordland. Her ble familiens fire yngste barn født. I 1877 døde Regines far, og moren hennes dro sørover og slo seg ned på Lillehammer. Her var mulighetene større. [[Lillehammer pigeskole]] hadde starta opp som landets første middelskole for jenter, og vi finner Regine Stang og storesøstra, den senere pianisten [[Erika Stang (1861-1898)|Erika Stang]], som elever i skolens aller første avgangsklasse.<ref>T. Frølich. ''Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse.'', Malling, Kristiania 1919. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012092108032}} </ref> | |||
Etter fullført middelskole begynte hun å arbeide som privatlærer. Jenter hadde på dette tidspunktet tilgang til å ta studenteksamen, men ledelsen ved artiumskurset på Lillehammer var svært konservative. I praksis måtte man til Oslo for å studere videre. | |||
* medlem av kvinnelige studenters klubb - formann i 1905 | ==Studier== | ||
* Kvinnelige studenters idretsklubb | Etter fem år som lærer, reiste Regine Stang til Kristiania for å gå [[artium]]skurset ved [[Ragna Nielsens skole]]. I en tid hvor man diskuterte i fullt alvor hvorvidt jenters fysikk tålte langvarig og strevsom skolegang, skilte Ragna Nielsens skole seg ut ved å tilby fellesundervisning for gutter og jenter i alle alderstrinn. Også ved Nielsens skole var Regine Stang elev i den første avgangsklassen. Realartium tok hun i likhet med mange andre som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse|Giertsens skole]] 1887. Av de 101 som tok realartium det året, var det åtte kvinner. Stang var en av bare fem elever som fikk gode nok karakterer til å kunne få [[Laudabilis præceteris]].<ref>Fædrelandet 21. juni 1887. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18870621_20_69_1}}</ref> | ||
Etter artium arbeida hun i to år som lærer ved [[Fredrikshalds kommunale pikeskole]]. | |||
Dr. Stang fullførte medisinstudiene i 1895. Kandidattjenesten hadde hun ved [[Fødselsstiftelsen i Christiania|Fødselsstiftelsen i Kristiania]] i 1896, og siden ved Rikshospitalets nerveavdeline, kirurgisk avdeling A og medisinsk avdeling b. | |||
I 1898 studerte hun i tre måneder [[gynekologi]] hos professor ''Mauritz Salin'' i Stockholm. I samtida var det en utbredt oppfatning av det å ha en bakovervendt livmor hadde sterkt negativ påvirkning på kvinnehelsa. Salin var en uttalt motstander av denne forklaringa på ulike kvinnesykdommer, og på bruken av kirurgi for å forandre livmorleiet til ellers friske kvinner.<ref>Ulrika Nilsson. ''Det heta könet: Gynekologin i Sverige kring förra sekelskifte''</ref> Videre utdanning i gynekologi fikk Stang under en reise i Tyskland i 1900 og på en måneds studieopphold i Berlin i 1906. | |||
== Ettermæle == | |||
Regine Stang er gravlagt i familiegrav på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo | |||
<!-- | |||
UBRUKT INFO UNDER HER | |||
Søsken: | |||
* Erika Stang , 1861 | |||
* Margrethe Stang , 1866 | |||
* Johanna Stang , 1868 | |||
* Thomas Stang , 1869 | |||
* Fredrike Dorthea Stang , 1870 | |||
* Fredrik Stang , 1875 | |||
==Privatliv== | |||
* I tida rundt 1910 bodde hun sammen med læreren [[Kristiane Kamstrup (f. 1862)|Kristiane Kamstrup]], som kom fra [[Nedre Eiker]]. De bodde i 1900 i [[Universitetsgata]] 2 i Kristiania. Søtten år gamle [[Alberta Axeline Monrad]] jobba som tjenestejente hos dem. | |||
* 1910 hadde kristiane flytta ut, og Regines mor og lillesøster hadde flytta inn. | |||
==Yrkesliv / mennesker == | |||
Fra 1898 var Regine Stang privatpraktiserende lege i Kristiania. Hun hadde kontorer ved [[Egertorget]], i [[Karl johans gate]] 20, fra 1901 i Universitetsgata 2. Fra 1902 i St. Olavs gt 21 a. Fra 1903 i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 7. Fra 1908 uranienborgveien 5.<ref>Aftenposten 27. april 1908. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19080427_49_232_1}}</ref> Inkognitogaten 28 B fra 1913.<ref>Aftenposten 21. april 1913. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19130421_54_198_1}}</ref> | |||
Selv om de ikke gir noe fullstendig bilde, gir annonsene for privatpraksisen innblikk i dr. Stangs faglige nettverk. De første årene vikarierte dr. Stang og [[Louise Ramm (1865-47)|Louise Ramm (1865-47)]] for hverandre når de var på reise. Ramm var Norges første spesialist i kvinnesykdommer.<ref>Aftenposten 1899 {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010901_42_605_3}}; 2. juli 1901. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010725_42_515_2}}</ref> | |||
Dr. Stang og [[Johanne Cathrine Feilberg (1864–1951)|Johanne Feilberg]] vikarierte for hverandre i mange år. Første gang i 1901. Siste (som jeg har kommet til) 1930. <ref>Aftenposten 18. august 1901 {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010818_42_565_2}}. Aftenposten 15. august 1902. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010725_42_515_2}}; Morgenbladet 20. juni 1903. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19030630_85_352_1}}; aftenposten 7. aug 1904. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19030630_85_352_1}} Også 1919, 1924, 1925. </ref> | |||
Høsten 1904 - Vikar for Emil Rode, som var Norges første gynekolog..<ref>Aftenposten 10. september 1904.{{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19040910_45_509_2}}</ref> | |||
Sommeren 1905 og våren 1906 + 1912: Vikar Marie Kjølseth. <ref>Aftenposten 9. juli 1905.{{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19050709_46_376_2}}</ref> Kjølseth og Stang var kollegaer fra Sanitetsforeningens elev- og sykehjem, hvor Kjølseth underviste ved det teoretiske kurset (finn litt mer om det, og om hjemmet generelt).<ref>Fredrikstads tilskuer 29. november 1906. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_19061129_40_280_1}}</ref> | |||
Louise Isachsen og Kristine Munch var tidligere elever av dr. Stang, og hadde lært om kvinnesykdommer hos henne ved fripoliklinikken i Trondhjemsveien.<ref>Parm. Louise Isachsen, mennesket og legen. Oslo. Norli 1933. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012100106013}}</ref> og hadde fra NÅR? åpna egen praksis i Kristiania. Dessuten hadde Isachsen assisterte og vikariert for Stang ved den kommunale poliklinikks avdeling for kvinnesykdommer, noe som senere første til at HUN TOK OVER JOBBEN? FIKK JOBB DER?. I tillegg til det rent faglige, kjente Stang også de to legene fra Kvinnelige studenters sangforening. | |||
Da dr. Stang var på reise sommeren 1910 finner vi første gang Louise Isachsen som vikar. I årene som kom (siste gang 1928??) var Isachsen ofte vikar for dr. Stang, mens Regine Stang til gjengjeld var vikar for legepraksisen til Isachsen og Kristine Munch - noen ganger kun for Isachsen, noen ganger for begge. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19100728_92_409_1}}; Aftenposten 25. juli 1913. {{bokhyllla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19130725_54_370_2}}; Vikar for Isachsen 1922 og 1925. Vikar for både Munch og Isachsen i 1921 og 1928.</ref> | |||
* 1915 og 1916 og 17: Marie Kjølseth <ref>Tidens tegn 30 juli 1915. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19150730_6_206_1}}</ref> | |||
* Kjølseth vikar for stang i + 1920 + 1921 | |||
* Sigrid feilberg vikar i 1927 | |||
==Andre legejobber== | |||
* Fra 1906 lege ved Norske Kvinners Sanitetsforenings sykehjem i Akersbakken 27. I 1907 nevnt som lege ved sanitetsforeningas elev og sykehjem (lenke?)<ref> Norsk magazin for Lægevidenskaben 1907 {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_201506258}}</ref> | |||
* 1910-1911 - medlem av hovedstyret i norske kvinners sanitetsforening. <ref>Constance Wiel Schram, ''Veiviser til velferssamfunnet b. 1: Norske kvinners sanitetsforening. 1896-1946''. Oslo 1995. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010062906018}}</ref> | |||
1914-31 Lege ved Landsfengslet og Arbeidshuset for kvinner. Norges første kvinnelige fengselslege. | |||
I kraft av stillingen som fengselslege ble hun av sosialdepartementet utgalgt til å reise til den internasjonale konferansen ''Conference of medical women'' i New York. Konferansen varte i hele halvannen måned, fra 15. september til 25. oktober, og fikk bred pressedekning her hjemme. Regine Stang skulle i egenskap av fengselslege fokusere på hvilke sosiale innretninger som kunne tjene motarbeidelse av sykdommene. I tillegg hadde sosialdepartementets utpekt dermatologen Dagny Bang til sin utsending. Også legene Christine Munch og Louise Isachsen deltok. Et viktig tema ved konferansen var behandling og smittehåndtering av veneriske sykdommer. Dette var blitt særlig aktuelt etter at første verdenskrig tok slutt, og soldatene vendte hjem. Under konferansen ble også ''Medical Women's International Association'' stifta, noe som skulle gi inspirasjon til den videre organiseringa av kvinnelige leger i Norge.<ref>Nationen 8. juli 1919. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19190708_24_156_1}}; Norske intelligenssedler 18. desember 1919. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_19191218_157_308_1}}</ref> | |||
==Foredrag og artikler (skal oppløses senere)== | |||
* 1898 - 14. september 1898: Andragender fra frk. Dagny Bang, Louise Qvam, Marie Kjølseth og Regine Stang, samt d'herr N. Roede, P. Mellbye, E. Bruusgaard, B. Berbom - Prostitutionen i Kristiania. (annonsert at de ble medlemmer av Legeforeninga, og at de var til stade under diskusjonen, ikke noen replikker fra henne som er direkte referert) <ref> Norsk Magazin for Lægevidenskaben. 1898 Vol. 4 Nr 13. {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014091181012_001}}</ref> | |||
* 1902 - I husmoderen nr 6, 7, 22/1902 (var det en serie?) "Lidt om det daglige Livs hygiene".<ref>Fredrikstad tilskuer 1902 {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_19020312_37_60_1}}</ref> | |||
* 1903 - foredrag i Kvindesagsforeningen for Frederikshald og omegn: "Hvad kan vi Kvinder gjøre for at bevare vor sundhed og fremme Udviklingen af en sund Slegt".<ref>Egil Kjølholdt-Guttormsen. ''Nini Roll Anker i Fredrikshald 1892-1907: et kulturhistorisk interiør med bibliografi.'' Enigma 1996. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010060303034}} </ref> Dette foredraget holdt hun flere ganger, blant annet for sanitetsforeningen i hedemark i 1907.<ref>Hedemarkens amtstidende 24 april 1907. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_hedemarkensamtstidende_null_null_19070424_61_47_1}}</ref> | |||
* 1906 - I kraft av å være formann i kvinnelige studenters klubb, holdt Regine Stang i 1906 foredrag "om den kvindelige Klædesdragt, fra hygienisk og æsthethisk Synspunkt og med henvisning til en tysk Reformator på det Omraade, der repræsenterer den eiendommelige Kombination af Læge og Billedhugger. I Tilknytning til Foredraget holdt Stuf. med. Frøken Lorange Opvisning af den danske Müllers bekjendte Gymnastiksystem.<ref>Urd 1906. {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016050381010_001}}</ref> | |||
* 1910 - kvinners arbeid og helse. I [[Lillehammer kvinnestemmerettsforening]].<ref>Lillehammer tilskuer 23. september 1910. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19100923_66_111_1}}</ref> Det ser ut til at hun holdt også dette foredraget flere ganger, blant annet på landsmøtet til [[Landskvinnestemmeretsforeningen]] i 1911.<ref>Dagbladet 15. april 1911. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19110415_43_107_1}}</ref> og i regi av [[Fredrikstad og omegns kvindesaksforening]] i [[Fredrikstad Konservative arbeiderforening]].<ref>Fredrikstads tilskuer 10. mai 1911. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_19110510_45_112_1}}</ref> | |||
==Organisasjonsliv== | |||
* Fra 1899 - medlem av den norske legeforening. | |||
* Medlem av kvinnelige studenters klubb - formann i 1905, 1906. En artikkel i urd (som jeg må finne igjen, ikke minst pga det fine bildet), forteller at det var endel motstand mot opprettelse av denne klubben. Folk mente at det var nok klubber i Kristiania, og at det burde være tilstrekkelig med Studentersamfundet og Kvnnelige studenters kristelige klubb. - - Protestene stilna når klubben fikk noen år på baken - foredrag - diskusjon - kameratklubb. <ref>{{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016050381012_001}}</ref> Johanne Kolstad (Kvinnelige studenters sangforening) beskrev klubben som en "Treningsarena for de kvinnelige studenter som gjerne ville, men ikke våget å delta i diskusjoner i (...) Studentersamfundet. Der ble man nemlig av det overveldende flertall 'betragtet med mistenksomme blikke'.<ref>Maj Birgit Rørslett og Suzanne Stuver Lie. ''Alma maters døtre: et århundre med kvinner i akademisk utdanning.'' Pax. 1995. s. 118{{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008020701099}}</ref> | |||
* 1912 - Stifta kvinnelige studenters skiklub sammen med Elise Sem (formann). Klubben ble senere innlemma i kvinnelige studenters idrettsklubb. <ref>Marit Bakke. ''Kvinnelige studenters idrettsklubb: 1896 - 75 år - 1971.'' {{bokhylla|URN:NBN:no-nb_digibok_2017053148026</ref>. Skiklubben ble senere slått sammen med [[Kvinnelige studenters idretsklubb]], hvor hun var hyttesjef og fortsatte å være en drivende kraft i mange år. | |||
* Kvinnelige studenters sangforening - formann 1921-1924. | * Kvinnelige studenters sangforening - formann 1921-1924. | ||
* 1912 - suppleant i Det norske medicinske selskab. <ref>Aftenposten 11 april 2912. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19120411_53_181_1}}</ref> | |||
(når - ønske om en kvinnelig legeforening som kunne.... liste) | |||
Initiativ fra [[Kristine Munch]]. Den daværende (kvinnelige??)legeforeninga i Oslo, som besto av [[Dagny Bang]], [[Honoria Dietrichson]], [[Johanne Feilberg]], [[Louise Isachsen]], [[Marie Kjølseth]], Kristine Munch, Regine Stang. Innkalte alle kvinnelige leger i norge til et møte i lokalene til [[Medisinske selskap]]. Hvor [[Norske kvinnelige legers forening]] ble stifta 4. mai 1921. Foreninga gikk inn som ledd i ''Medical women's international association'' og [[Den norske legeforening]]. | |||
--> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | |||
==Kilder== | ==Kilder og litteratur== | ||
* Studentene fra 1887. Kristiania 1912. {{ | * Studentene fra 1887. Kristiania 1912. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014042305015}} | ||
* Kvindelige studenters sangforening femti år, 1945. {{ | * Kvindelige studenters sangforening femti år, 1945. {{Nb.no|URN:NBN:no-nb_digibok_2014071808078}} | ||
* Nekrolog i Tidsskrift for den norske legeforening, 1947. {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061280006_006}} | |||
* Anne Mette Vibe. [https://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/studenten/hyttesjef-regine-stang.html Hyttesjef Regine Stang]. | |||
* {{Hbr1-1|pf01037045038362|Regine Stang}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Stang, Regine}} | |||
[[Kategori:Leger]] | [[Kategori:Leger]] | ||
[[Kategori:Ringerike kommune]] | |||
[[Kategori:Hønefoss]] | [[Kategori:Hønefoss]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
| Linje 41: | Linje 106: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1865]] | [[Kategori:Fødsler i 1865]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1947]] | [[Kategori:Dødsfall i 1947]] | ||
{{KL}}{{bm}}{{F1}} | |||
{{KL}} {{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre Ragnhild Qvam, Aasta Kjølseth, Gudrun Broch, Ella Anker. Foran fra venstre: Regine Stang, Ragna Nielsen og Marie Lundquist.
Foto: Ludwik de Ravics Szacinski/1887
Martha Regine Stang (født 31. januar 1865 i Hønefoss, død 9. juli 1947 i Oslo) var lege i Kristiania. Da hun i 1914 ble lege for Landsfengslet for kvinner, ble hun den første kvinnelige fengselslegen i Norge.
Oppvekst og utdanning og tidlig yrkesliv
Martha Regine Stang ble født i Hønefoss i 1865. Mora var Fredrike Dorthea Stang f. Kamstrup. Faren, Johan Stang, var lege og den første ordføreren i Hønefoss sunnhetskommisjon. En av grunnene til at foreldrene først fant sammen, var at de begge var musikalske og musikkinteresserte. Selv i en travel hverdag med etter hvert syv seks barn fortsatte det musikalske å prege familielivet.
I 1866 fikk faren jobb som lege i Alstahaug i Nordland. Her ble familiens fire yngste barn født. I 1877 døde Regines far, og moren hennes dro sørover og slo seg ned på Lillehammer. Her var mulighetene større. Lillehammer pigeskole hadde starta opp som landets første middelskole for jenter, og vi finner Regine Stang og storesøstra, den senere pianisten Erika Stang, som elever i skolens aller første avgangsklasse.[1]
Etter fullført middelskole begynte hun å arbeide som privatlærer. Jenter hadde på dette tidspunktet tilgang til å ta studenteksamen, men ledelsen ved artiumskurset på Lillehammer var svært konservative. I praksis måtte man til Oslo for å studere videre.
Studier
Etter fem år som lærer, reiste Regine Stang til Kristiania for å gå artiumskurset ved Ragna Nielsens skole. I en tid hvor man diskuterte i fullt alvor hvorvidt jenters fysikk tålte langvarig og strevsom skolegang, skilte Ragna Nielsens skole seg ut ved å tilby fellesundervisning for gutter og jenter i alle alderstrinn. Også ved Nielsens skole var Regine Stang elev i den første avgangsklassen. Realartium tok hun i likhet med mange andre som privatist ved Giertsens skole 1887. Av de 101 som tok realartium det året, var det åtte kvinner. Stang var en av bare fem elever som fikk gode nok karakterer til å kunne få Laudabilis præceteris.[2]
Etter artium arbeida hun i to år som lærer ved Fredrikshalds kommunale pikeskole.
Dr. Stang fullførte medisinstudiene i 1895. Kandidattjenesten hadde hun ved Fødselsstiftelsen i Kristiania i 1896, og siden ved Rikshospitalets nerveavdeline, kirurgisk avdeling A og medisinsk avdeling b.
I 1898 studerte hun i tre måneder gynekologi hos professor Mauritz Salin i Stockholm. I samtida var det en utbredt oppfatning av det å ha en bakovervendt livmor hadde sterkt negativ påvirkning på kvinnehelsa. Salin var en uttalt motstander av denne forklaringa på ulike kvinnesykdommer, og på bruken av kirurgi for å forandre livmorleiet til ellers friske kvinner.[3] Videre utdanning i gynekologi fikk Stang under en reise i Tyskland i 1900 og på en måneds studieopphold i Berlin i 1906.
Ettermæle
Regine Stang er gravlagt i familiegrav på Gamle Aker kirkegård i Oslo
Referanser
- ↑ T. Frølich. Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse., Malling, Kristiania 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Fædrelandet 21. juni 1887. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Ulrika Nilsson. Det heta könet: Gynekologin i Sverige kring förra sekelskifte
Kilder og litteratur
- Studentene fra 1887. Kristiania 1912. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kvindelige studenters sangforening femti år, 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Nekrolog i Tidsskrift for den norske legeforening, 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Anne Mette Vibe. Hyttesjef Regine Stang.
- Regine Stang i Historisk befolkningsregister.